Hva gjør du når det virkelig gjelder?

[Esme]

Jeg tenker på sånne situasjoner på forhånd, og får ikke panikk. Jeg er superrasjonell i stressede situasjoner og får den store skjelven når faren er over.

[Magnolia]

Jeg har alltid innbildt meg at jeg er handlekraftig og vil klare å holde hodet kaldt i akutte situasjoner. Vel, så feil kan man ta. Da minstemann fikk anfall og rykninger (noe som i ettertid viste seg å være et særdeles kraftig feberkrampeanfall) og mannen ringte meg og ba meg ringe etter sykebil, klarte jeg ikke å huske hvilket nummer jeg skulle ringe. Heldigvis var det en kollega i nærheten som sa at jeg måtte ringe 113. Etter det klarte jeg heldigvis å få hjernen i gang igjen og jeg klarte å oppføre meg nogenlunde rasjonelt.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tenker på sånne situasjoner på forhånd, og får ikke panikk. Jeg er superrasjonell i stressede situasjoner og får den store skjelven når faren er over.

Sånn er jeg også.
Og jeg kan tilsynelatende være steinrolig utad, men inni meg kan det være full krig. I yrket mitt så må jeg jo utstråle trygghet og vise sindighet, men hva som er skjer på innsia, det vet ingen andre enn meg.

[Misteri]

Jeg blir kald og rolig i krisesituasjoner, tar ofte kommandoen og gjør det jeg kan. Etterpå får jeg reaksjon, men ikke alltid. Kommer ann på hva som har skjedd.

Reddet en oksekalv fra hengning engang, da hylgrein jeg etterpå. Var en enorm jobb å få reddet dyret og det innebar at jeg måtte ta i et strømgjerde som jeg egentlig er veldig redd for også.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tenker på sånne situasjoner på forhånd, og får ikke panikk. Jeg er superrasjonell i stressede situasjoner og får den store skjelven når faren er over.

Sånn er jeg og! Når noen andre har tatt over og jeg er "ferdig" så får jeg skjelvetak sånn at jeg nesten ikke får til å snakke.