Har du blitt dømt etter utseende?

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Er du overvektig ( som i skikkelig feit)
- har du ikke kondis
- er du lat
- blir alt du putter i munn vurdert
- bør du ikke spise på Mc Donald
- og alt du måtte ha av sykdom skriver seg fra overvekten din
( som du har fordi du er lat og mangler selvkontroll)

Det er så frekt!

Det er ikke nødvendigvis så artig å være tynn heller da. Fordi da har man anoreksi, og det skyldes sikkert at man ikke har det noe bra hjemme. Spesielt om man er litt sjenert i tillegg. Derfor trenger man henvisning til psykolog, som, i tillegg til å ta deg ut av undervisningen for samtaler, kommer for å observere deg på fritida di. Alt i regi av min klassestyrer på ungdomsskolen. Det var liksom ikke så viktig å snakke med mine foreldre om vekta kanskje skyldtes gener og at beskjedenheten skyldtes at jeg allerede var blitt mobba i sju år - fordi jeg var for tynn.

Mer dagligdags kost er tilfeldige mennesker man treffer på, som ikke tar fem øre for å fortelle deg at det er skikkelig stygt å være så tynn.


Salt, det er ingen tvil om at det er en baby i den magen. Og den er ordentlig fin!

Opprinnelig lagt inn av Nelly Nickers, her.

Da jeg gikk på lærerskolen så jeg veldig ung ut. Vi var i praksis (på en skole som på den tiden hadde rykte på seg for å være Vestfolds kjipeste) og da jeg etter en undervisningstime gikk for å møte praksislæreren var det en mannlig gubbelærer ved skolen som BRØLTE: Du har ikke noe her å gjøre! Ut!! mens han pekte på døra. Skikkelig myndig og sint. Han trodde jeg var en sjuendeklassing, og de har jo naturligvis intet i administrasjonsbygget å gjøre.

Jeg opplevde stadig tilsvarende episoder i min forrige jobb, skjønt de var ikke så grove. Jeg skulle jobbe deltid med støtteundervisning i videregående, og den første dagen fikk jeg beskjed om å vente i gangen utenfor et klasserom til elevene mine kom. Ingen elever dukket opp. Det kom etter hvert en mann i 50-60-åra, som gikk fram og tilbake i gangen. Jeg smilte pent til ham, men han gikk forbi. Det viste seg etter hvert at han var rådgiver og at det var meg han så etter. Han trodde jeg var en elev. Jeg var 26 år og så antakelig yngre ut, men det er da et stykke derfra til 16 ... Jeg blei vant til det, i løpet av de månedene jeg jobba der.