Forumfjas

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg tenker helt motsatt. Jeg liker å lese om livet til Smilefjes og Kaprifol (og mange andre), selv om jeg aldri har møtt dem. Det de deler fra livet sitt har fått meg til å tenke og se ting i nye perspektiver og jeg føler meg ydmyk som får lov til å lese. Andres historie utvider horisonten min og jeg lærer utrolig mye av andre menneskers liv og leven.

Mulig det. At man kan lære noe av det andre skriver i bloggene sine altså. Jeg føler uansett at jeg ikke har tid til å spørre om tilgang til ørtn blogger, lese gjennom de for å se om det er noe der av interesserfor meg, og så, har jeg lært i denne tråden, bør jeg helst kommentere noe også. Litt for stressende for meg. Det er jo rimelig mye å lese her inne også, noe av det er jo også lærerikt.

Det eneste spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor folk velger å legge ut rimelig private ting på M2, for så å si "Jeg kan ikke si alt her altså, resten står jo i bloggen."
Hvorfor i huleste holdes ikke hele saken inne i bloggen da?