Hvordan kan norsk skole forbedres?

[Bokormen]

Norske skolebarn scorer ikke veldig bra sammenliknet med barn i andre land, vi er vel nokså middels. Fant dessverre ingen link i farten.

Hvorfor er det slik? Og hva kan gjøres for å forbedre skolesystemet?

[Sitron]

Vi drar til Finland og lærer hvordan det skal gjøres.

Finland gir nok ikke alle svarene, uansett må jo norske skoler gjøre jobben selv...

Mine tanker om dette etter å først ha jobbet 12 år i næringslivet, og deretter nå i snart halvannet år i skolen er i første rekke disse:

- ledelsen i norsk skole må være gode ledere
- lærere må ha en viss mengde tid for samarbeid med andre lærere, for utvikling av nye planer og til faglig oppdatering/utvikling
- bemanningen i skolen må være slik at fravær ikke "ødelegger" for det arbeidet som skal gjennomføres hver dag. Når fravær og vikarstopp kombineres, betyr det at elevenes tilbud reduseres og lærernes "fritimer" brukes til å vikariere gratis

Videre har jeg en følelse av at lærere som gruppe har latt seg presse til ganske mye, f. eks. at de dekker vikarbehov mm for at ikke elevene skal få vilkårlige og dårlige vikarer, og at de ikke har fått den faglige oppdateringer som alle ansatte i en bedrift - offentlig eller privat - bør ha krav på. I steden har lærere som gruppe (og nå setter jeg det på spissen!!!) valgt å bli en liten protestgruppe på de områdene de kan, nemlig sabotere omorganiseringer, nye ideer, nye måter å drive skolen på. Det synes som om for mange skoler har en dårlig kultur på samarbeid og nyutvikling, de ønsker at det skal være status quo, fordi da blir det mindre arbeid og de har nok arbeid fra før- Det er en spiral som er negativt rettet på for mange skoler.

Lærere - som alle andre arbeidstagere - trenger å verdsettes for de oppgavene de gjør, og hvis man i større grad kunne få til det, tror jeg flere skoler ville fått positive spiraler hvor man klarte å trekke med alle lærerne. De finnes mange gode eksempler, men da må skolelederne og skoleeierne kjenne sin besøkstid. Jeg tror egentlig at deres innsats - med å legge til rette for gode arbeidsforhold - er aller viktigst nå...

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Vi drar til Finland og lærer hvordan det skal gjøres.

Skolen vår har sendt representanter på studietur til Finland. Vi ønsker ikke en slik skole. I Finland er det slik:

-omtrent likt som norsk skole var på 50-tallet
-dårlig utstyr og bygninger
-få skolereformer og knapt nok nytenkning, f.eks. aldri hørt om læringsstrategier eller prosjektarbeid.
-ingen bunden samarbeidstid for lærere
-gode faglige resultater, ja, men på grunnlag av dette:

-mye pugging og lite langvarig læring
-eksamen hvert år, de som stryker må gå om igjen. Ikke uvanlig å gå et klassetrinn flere ganger
-utstrakt bruk av spesialskoler. Ingen med ADHD, f.eks, i vanlig skole.

Er det en slik skole vi ønsker?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Er det en slik skole vi ønsker?

De har en type skole i finland som jeg fullstendig falt fullstendig for da jeg så en dokumentar om den for en god stund tilbake. Type Steiner/Montessori, altså ikke den typise offentlige skolen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

De har en type skole i finland som jeg fullstendig falt fullstendig for da jeg så en dokumentar om den for en god stund tilbake. Type Steiner/Montessori, altså ikke den typise offentlige skolen.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan en Steiner/Montessorri-skole ser ut, siden de to pedagogikkene antagelig står så langt fra hverandre som det går an...

Selv er jeg veldig begeistret for Montessorripedagogikken, som også er dokumentert veldig effektiv, både læringsmessig og sosialt (skal lete opp linken ved høve, men den hadde tatt hensyn til sosiale forskjeller).

Heldigvis begynner norsk skole å følge etter så smått, men de er jo nybegynnere fortsatt. Jeg teller på knappene om det blir Montessorriskole eller offentlig skole for mine barn.

Uansett: Jeg tror det er to ting skolen først og fremst trenger:
1) Mer penger (i motsetning til helsevesenet, som først og fremst trenger å bruke pengene mer effektivt)
2) Mer ro og mindre reformer
3) Mer "disiplin" (i mangel av et bedre ord)

Penger: Man trenger flere lærere per elev. Vikarstopp burde rett og slett blitt forbudt. Mer tid til faglig oppdatering, til støtteundervisning til de som trenger det, til mer individuelt tilpasset opplæring, osv. Bedre skolebygg med bedre inneklima. Bedre teknisk utstyr. Skikkelige gymsaler. Skikkelig materiell til skolekjøkken, naturfag, osv. Da tror jeg veldig mange av de gode intensjonene som ligger i dagens pedagogikkmodeller, integrering av alle elever, osv., faktisk også kunne blitt gjennomført
2) Reformer krever ressurser. Masse ressurser. Og det blir meningsløst å kaste i gang den ene reformen etter den andre uten å følge opp med de ressursene som kreves
3) Det blir fortalt om store problemer med støy, bråk, vold, mobbing, etc. Dersom det stemmer så burde det vært løst, men jeg er ikke inne nok i skolehverdagen til å kunne si noe om hvordan

Hadde man gjennomført dette så ville også læreryrket blitt mye mer attraktivt. Da kan man velge blant bedre lærere. Noe som også er viktig.

Dette synser altså jeg, som kun har teoretisk og avisbasert kunnskap om emnet....

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan en Steiner/Montessorri-skole ser ut, siden de to pedagogikkene antagelig står så langt fra hverandre som det går an...

Hehe, jeg ordla meg ikke så godt. Jeg mente altså alternativ privat skole, som både Steiner og Montesorri er eksempler på.

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Skolen vår har sendt representanter på studietur til Finland. Vi ønsker ikke en slik skole. I Finland er det slik:

-omtrent likt som norsk skole var på 50-tallet
-dårlig utstyr og bygninger
-få skolereformer og knapt nok nytenkning, f.eks. aldri hørt om læringsstrategier eller prosjektarbeid.
-ingen bunden samarbeidstid for lærere
-gode faglige resultater, ja, men på grunnlag av dette:

-mye pugging og lite langvarig læring
-eksamen hvert år, de som stryker må gå om igjen. Ikke uvanlig å gå et klassetrinn flere ganger
-utstrakt bruk av spesialskoler. Ingen med ADHD, f.eks, i vanlig skole.

Er det en slik skole vi ønsker?

Bra! Jeg visste nemlig at jeg hadde lest noe om den andre siden av den finske skolen og dette er noe av det jeg mener å huske.

[Sitron]

Jeg tror nå først og fremst man må se på HVORDAN barna lærer.

Akkurat det tror jeg majoriteten av lærerne både vet, er klar over og tenker veldig mye på!

Man holder ikke ut/gidder ikke (stryk det som ikke passer) i læreryrket over lengre tid om man ikke skjønner seg litt på det, for hvis ikke når man ikke frem med det man skal lære bort.

Men det er klart - hvis du er lærer eller har jobbet i skolen - og har andre erfaringer, så hører jeg gjerne på dine argumenter.

Hvordan er det finske lærerverket bedre på kunnskap om hvordan barna lærer?

[Nooria]

Her kunne jeg forsåvidt skrevet mye, men jeg tror blant annet at skolen må tenke nytt om hva som skal til for å møte den enkelte elev på dens premisser. Vi har alle ulike læringsstrategier og ulike måter å lære på, men til tross for mange fine pedagogiske teorier og nybrottsarbeid er det en læringsmetode som dominerer i norsk skole: Lærerne messer og elevene lytter (eller later som) og pugger.

[Mams]

Nå er ikke jeg lærer, kun mamma med barn i skolealder.

Jeg tror man må se litt på hvordan ting skal læres bort. Hvordan ting kan forklares på en litt mere praktisk måte slike at barna lærer det via å gjøre det, framfor ren pugging. Tenker da på litt andre fag en matte, hvor det er øvelse som gjør mester i de fleste tilfeller.

Mindre grupper og flere lærere som på den måten kan bedre tilpasse undrvisningen etter elvene. Ikke at det skal være A-elever og B-elever, men at man setter sammen elevgruppene litt etter hvordan de lærer ting.

At det til en viss grad settes av tid til lekser på skolen med lærer. For mange blir skoledagen for lang med først vanlig skole, deretter SFO, så hjem til middag og da lekser. Barna har ikke tid til lek med venner eller fritidsaktiviteter uten at det går på bekostning av skolearbeidet.
Ved å ha mulighet for å ta noen av leksene på skolen kan det bli tatt og repetert mens kunnskapen enda er fersk, og læreren er der for å hjelpe.
Terpelekser (lesing, pluss/minus regnestykker o.l) er lekser som kan gjøres hjemme, men nye ting og litt mere krevende ting som prosjktoppgaver o.l kunne blitt gjordt på skolen.

Være til en viss grad mere bevist på læringskurven. Ser på skolen hvr jeg har mine barn så praktiserer de dobbelttimer.
Dobbelttime, langt friminutt og så dobbelttime igjen.
I tillegg har det også hendt at lærere straffer barn ved å holde de igjen friminuttet for å lære ting.
Ved å ha 1,5 time med læring/jobbing, har barna lite igjen av undervisningen på slutten. Bedre med 45 min time, deretter friminutt osv osv.
Aberet er at det går med endel tid på å få ungene inn igjen og roe de ned.
Men for de litt eldre bør denne kunne brukes i mye større grrad, mens det for de minste kanskje ikke vil fungerer så godt.

Konsentrere seg litt mere om norsk og matte de første årene.
Engelsk kan godt vente til de kan skrive i allefall.
Bruke masse tid på repistisjon det første året, men gjerne på en måte som inspirerer ungene.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Tenker da på litt andre fag en matte, hvor det er øvelse som gjør mester i de fleste tilfeller.

Jeg tror matte er et av de fagene der man trenger annerledes undervisning. Mer praktisk matte, enn et puggefag, slik at det skaper forståelse.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg tror matte er et av de fagene der man trenger annerledes undervisning. Mer praktisk matte, enn et puggefag, slik at det skaper forståelse.

Veldig enig i dette. Det er mange som fint tar oppsatte regnestykker på strak arm, men som likevel ikke greier å overføre det f.eks til penger på butikken eller andre praktiske situasjoner.

[Kaz]

På skolen "vår"har de også dobbelttimer. Er det noen som kan gi en god forklaring på hvorfor en gjør dette? Annet enn at det kanskje er "praktisk"? Er det ingen skoler som har 45 min skoletimer lenger?

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Her kunne jeg forsåvidt skrevet mye, men jeg tror blant annet at skolen må tenke nytt om hva som skal til for å møte den enkelte elev på dens premisser. Vi har alle ulike læringsstrategier og ulike måter å lære på, men til tross for mange fine pedagogiske teorier og nybrottsarbeid er det en læringsmetode som dominerer i norsk skole: Lærerne messer og elevene lytter (eller later som) og pugger.

Da tror jeg det er lenge siden du har vært elev.... Den forrige læreplanen, L97, la jo nesten helt bort formidlingen. Nå skulle lærerene være veiledere, og læring skulle skje ved prosjektarbeid "naturlig undring" og ved å legge forholdene til rette for elevene. Jeg er for variasjon, men å utelate formidlingen blir helt feil. Vi må tåle at ungene innimellom får servert sannheter, og gjennomgå teoretisk stoff. De landene som gjør det best i slike tester, er nettopp de som har "gammeldags" formidling, ibundet en høy arbeidsmoral, respekt for autoriteter og en høyere respekt for læreryrket i samfunnet.

Sånn rent konkret, mener jeg det er mange svakheter i dagens skole. Svakhet nr 1 er likhetstanken. Det er umulig å skulle undervise 30 elever som er på omtrent 30 ulike nivåer på samme måte. Alle elever skal i dag gå på samme skole, og i samme klasse. Spesialskoler og spesialklasser er tabu. Samtidig reduseres ressursene til spesialpedagoger og tiltak til enkeltelevene -fordi læreplanene slår fast at "alle elever skal få tilrettelagt opplæring i klassesituasjonen". Det er en fin tanke at alle skal kunne få lære på sitt nivå sammen med den aldersgruppa di hører til i. MEN, det er utopisk å tro at en enkelt lærer kan klare å møte alle på deres nivå i alle timer -særlig der det er snakk om store lærevansker. Læreren sliter med konstant dårlig samvittighet samt følelsen av å ikke strekke til, og elevene som sliter blir mer og mer frustrert over at de ikke klarer det de andre gjør. Mange viser frustrasjonen i negativ adferd, og: voila! du har en klasse med adferdsproblemer i tillegg. I tillegg til at de svake ikke får den hjelpen de trenger, blir de sterke elevene sittende å kjede seg. I en skole der ressursene er knappe, er det ingen som tør å gi de sterke ekstraundervisning eller tilpassede opplegg som krever ressurser. Det er tross alt viktigere at alle kommer seg velberga gjennom, enn at de som er smarte får tilstrekkelig med utfordringer. Synd, men sant.

De som nå sier at skolene har fått økte ressurser, og at dette bare er et prioriteringsspørsmål har feil. De økte ressursene dekker ikke engang opp for lønnsveksten. Det er først og fremst på grunn av økte lærerlønninger, økte utgifter til fritt skolemateriell, økte vedlikeholdsutgifter, generellt økt lønnsnivå for alle yrkesgrupper som spiser opp bevilgningene. Skolene har nå hele budjsettansvaret. Dermed faller alle lønnsutgifter på skolen og deres budsjett (mens vi tidligere var lønnet av kommunen).

En annen svakhet, er nettopp skolens ledere. Her har forbundet vært en stor brems! Med så mange nye oppgaver for rektorene, burde man hatt lederutdanningskrav, samt egen økonomisk ledelse ved skolen. Pr i dag må rektorer ha pedagogisk utdanning.

Politikere som ikke lar læreplaner sette seg, og som hele tiden har visjoner om å bli den ministeren som revolusjonerer skolen, er heller ikke bra. For det første brukes da veldig mye ressurser på nye bøker og kursing i ny plan, istedenfor på andre ting. For det andre er mange omlegginger og stort fokus på dette i media med på å undergrave skolens rykte og autoritet. Når "alle" sier at skolen MÅ få nye planer fordi den er så dårlig, vil det gjøre noe med opinionen. Det blir legitimt å si at skolen er dårlig, og det smitter over på elever og gjør noe med respekten og arbeidsiveren (både hos elever og lærere).

Ellers er jeg helt enig i at lærere må få bedre muligheter til etterutdanning! I de 8 årene jeg var lærer i ungdomsskolen, fikk jeg avslag hver eneste gang jeg søkte om å få gå på kurs -selv om de var gratis. Selv om kurset ikke kostet, måtte de jo sette inn vikar for meg.
Akkurat den biten er mye bedre i videregående, der jeg nå jobber. Generelt er videregående bedre i forhold til alle de punktene jeg har listet opp -vi står litt friere enn grunnskolen.

Til slutt må jeg få si EN ting om disse testene:
I Norge er ALLE elever med på testene, etter tilfeldig utvelgelse. Det vil f.eks si at man kan teste elever i morsmålet sitt som kanskje kun har vært i Norge i noen uker, du får testet mattekunnskapene til en dyskalkuliker osv.
I de andre landene som er med i testene, testes kun normalskolen. Det vil at innvandrerklasser og spesialskoler ikke er med på testene. Det er kun i Norge at alle elever, uavhengig av evner og mestringsnivå, går i normalskolen og på det klassetrinnet man skulle gått på ihht alder.

(nå skal jeg begrense meg, for jeg kunne skrevet laaaaaaaaaaangt og lengre enn langt).

[Pamina]

Skoleetatene rundt om i det ganske land må begynne å skjønne hva som foregår i skolene de skal gi bevilgninger til.

Vi ser i vår skole, hvor vi har et enormt elev fokus, og gir opplæring til alle typer elever, og lykkes selv med de aller vanskeligste som også spesialskoler har gitt opp. Men får ledelsen på skolen klapp på ryggen for at vi får til dette og får positiv omtale i pressen? Svaret er et rungende nei! Skoleetaten er ikke interessert i pedagogikk og læring, de er interessert i budsjetter, og prøveresultater, i systemer og konformitet.

Sånn går det, når skoleetaten (sikter her til den i Oslo spesielt) består av utsbrente, dårlige lærere, og ledere som ikke har fungert i skolen. Det å miste jobben når man gjør en elendig jobb innenfor skolen er jo ikke noe alternativ, så da blir man forfremmet til skoleetaten og skal styre skolene i stedet :rabla:

Fag må i fokus også på barneskolene og vi må tørre å stille krav til hva vi forventer av elevene og foreldrene.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Da tror jeg det er lenge siden du har vært elev.... Den forrige læreplanen, L97, la jo nesten helt bort formidlingen. Nå skulle lærerene være veiledere, og læring skulle skje ved prosjektarbeid "naturlig undring" og ved å legge forholdene til rette for elevene. Jeg er for variasjon, men å utelate formidlingen blir helt feil. Vi må tåle at ungene innimellom får servert sannheter, og gjennomgå teoretisk stoff. De landene som gjør det best i slike tester, er nettopp de som har "gammeldags" formidling, ibundet en høy arbeidsmoral, respekt for autoriteter og en høyere respekt for læreryrket i samfunnet.

Forskning viser at "tavlemetodikken" fortsatt råder. Det er vel fordi det store flertall lærere deler ditt syn på saken ... blant annet om at der finnes en sannhet som må formidles av voksne og pugges av barn.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Forskning viser at "tavlemetodikken" fortsatt råder. Det er vel fordi det store flertall lærere deler ditt syn på saken ... blant annet om at der finnes en sannhet som må formidles av voksne og pugges av barn.

Da leste du meg med dine briller, gitt! Hvis du virkelig mener at alle elever klarer å finne ut alt selv uten at de innimellom blir lært hva som er riktig, ja da vil jeg be deg ta en reality-sjekk! Jeg mener at det må være en variasjon mellom metoder. Både forelesninger, prosjektarbeid, indv. studiearbeid og gruppearbeid. Læreren skal både være veileder og underviser.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Da leste du meg med dine briller, gitt! Hvis du virkelig mener at alle elever klarer å finne ut alt selv uten at de innimellom blir lært hva som er riktig, ja da vil jeg be deg ta en reality-sjekk! Jeg mener at det må være en variasjon mellom metoder. Både forelesninger, prosjektarbeid, indv. studiearbeid og gruppearbeid. Læreren skal både være veileder og underviser.

Jeg trengte ikke å lese mellom linjene for å finne ut at du mener at lærerene skal formidle "sannheten". Du skrev det selv . Men når du nyanserer som du gjør i det siste innlegget er vi mer på linje . Jeg er helt enig med deg i det du skriver i de 3 siste setningene her!