Fastlegene skal få mindre makt i forhold til sykemeldinger

[bina]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg tror det kanskje er der mange ofte misforstår? "Klarer han det klarer han sikkert det også". For noen består kanskje valget av å enten eller, snarere enn både-og?

Det man da kanskje tenker er at den energien brukt på arbeidsplassen akkurat da, vil gi et dårligere resultat enn om man bruker det på å f.eks. ringe en venn. Den dagen man derimot kan klare begge deler, kanskje med moderasjon begge steder, da kan det absolutt være på sin plass med noen timer på arbeidsplassen.

Men jeg tror det ofte kan være slik at man ser at noen får til noe og tror det handler om generelt funksjonsnivå, når det i realiteten er snakk om prioritering og knappe ressurser.

Jeg tror at i svært mange tilfeller så er det fullt mulig for folk å være på jobb, dersom de får f.eks. redusert arbeidstid og tilpassing av arbeidsoppgaver eller arbeidsplassen. Men i noen tilfeller går ikke det, selvsgt. Likevel tror jeg bestemt at flertallet vil kunne jobbe, hvis de mentalt innstiller seg på å jobbe med den delen av kroppen som er frisk, i stedet for å fokusere på det som er sykt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg tror at i svært mange tilfeller så er det fullt mulig for folk å være på jobb, dersom de får f.eks. redusert arbeidstid og tilpassing av arbeidsoppgaver eller arbeidsplassen. Men i noen tilfeller går ikke det, selvsgt. Likevel tror jeg bestemt at flertallet vil kunne jobbe, hvis de mentalt innstiller seg på å jobbe med den delen av kroppen som er frisk, i stedet for å fokusere på det som er sykt.

Amen.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg tror at i svært mange tilfeller så er det fullt mulig for folk å være på jobb, dersom de får f.eks. redusert arbeidstid og tilpassing av arbeidsoppgaver eller arbeidsplassen. Men i noen tilfeller går ikke det, selvsgt. Likevel tror jeg bestemt at flertallet vil kunne jobbe, hvis de mentalt innstiller seg på å jobbe med den delen av kroppen som er frisk, i stedet for å fokusere på det som er sykt.

Det tror jeg du har helt rett i.

Min erfaring er at arbeidsgiver ikke er så veldig interessert i det. Da jeg jobbet som tegner og fikk musearm etter 15 år i jobben så var det ingen mulighet for å få andre arbeidsoppgaver. Bedriften jeg jobbet for var blitt så spesialisert at det vi drev med var tegning på data. Noen år før var det andre tider. Da kunne vi variere med å jobbe ute også, men etter omorganiseringer så var det mindre muligheter.

Nå som jeg er kreftsyk og vil tilbake i jobb er det viktig for meg å få en myk start for å finne ut hva jeg klarer å jobbe. Jeg er lærer og skolen er så presset på ressurser så jeg vet at det er vanskelig å ta for mange hensyn. Jeg håper å få en avtale med NAV om at de kan betale for meg i en overgangsfase så jeg kan gå utenpå en kollega og se hva jeg kan jobbe. Det minsker presset på meg og det blir mer positivt for alle parter. Ingenting galt om skolen jeg jobber på. De er veldig imøtekommende, men har også sine rammer.

Det har de siste årene vært lettere for uføretrygdede å gå tilbake i jobb om helsa har tillatt det. Før var man uføretrygdet for resten av livet, men slik er det heldigvis ikke nå. Det burde også være slik for sykemeldte at de kan få prøve seg i jobb uten for mye press og stress. Det må føles "ufarlig" å gå på jobb, og ikke for mye press. Jeg tror man gjør vondt verre om man presser noen i jobb om de ikke er klar for det. Det må være et mildt press og en må få den tid man trenger til å modnes med tanken. Dette er for de det passer for. Noen trenger absolutt ikke noe press. De må få fred.