Ideell barnehagestart? Finnes det?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har veldig mange venninner som er førskolelærere. De har fortalt at den vanskeligste alderen vanligvis er når ungene er rundt 2-3. Da har fleste ikke et velutviklet språk enda, men de har meget klare oppfatninger av hva som skjer rundt dem. Noen klarer selvfølgelig barnehagestart lett som en plett også i den alderen, men statistisk sett var det da det var mest problemer.

Men det at 2-3 er en vanskelig alder mtp barnehagestart kan jo bety at eldre barn er mer i stand til å utrykke ønsker og behov enn det ettåringene er, ikke at ettårsalderen nødvendigvis er den idéelle.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men det at 2-3 er en vanskelig alder mtp barnehagestart kan jo bety at eldre barn er mer i stand til å utrykke ønsker og behov enn det ettåringene er, ikke at ettårsalderen nødvendigvis er den idéelle.

At barna tilsynelatende godtar mer når de er ett år, betyr ikke nødvendigvis at barnehagestart da er det mest ideelle likevel. Jeg vil heller ha barnehagestart med en to-treåring som sier klart i fra hva han synes om situasjonen, enn en ettåring som er ute av stand til det.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men det at 2-3 er en vanskelig alder mtp barnehagestart kan jo bety at eldre barn er mer i stand til å utrykke ønsker og behov enn det ettåringene er, ikke at ettårsalderen nødvendigvis er den idéelle.

Min erfaringer er at ettåringer også er ganske flinke til å si ifra hvis de ikke er fornøyd med situasjonen.

Venninnene sier jo også at det er enda lurere at en 2-3-åring går i barnehagen enn en ettåring. Men selve det å starte i barnehagen er, statistisk sett, litt mer trøblete.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Min erfaringer er at ettåringer også er ganske flinke til å si ifra hvis de ikke er fornøyd med situasjonen.

Venninnene sier jo også at det er enda lurere at en 2-3-åring går i barnehagen enn en ettåring. Men selve det å starte i barnehagen er, statistisk sett, litt mer trøblete.

En ettåring kan selvfølgelig uttrykke seg, men ikke på samme måte som en 2-3-åring. Synes det er en vesentlig forskjell her.

Jeg tror absolutt at min minste kunne trivdes bra i barnehage, selv fra ett-års-alderen, men ettersom jeg klarer å tilby henne en fin hverdag utenfor barnehagen faller valget naturligvis på det.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

En ettåring kan selvfølgelig uttrykke seg, men ikke på samme måte som en 2-3-åring. Synes det er en vesentlig forskjell her.

Jeg tror absolutt at min minste kunne trivdes bra i barnehage, selv fra ett-års-alderen, men ettersom jeg klarer å tilby henne en fin hverdag utenfor barnehagen faller valget naturligvis på det.

Jeg kan ikke se for meg at jeg kunne tilbudt ettåringen min en bra hverdag utenfor barnehage. Jeg var så sliten etter fødsel begge de to gangene at jeg ikke hadde noe særlig å tilby barna før det ble litt størrelse på dem. Mannen min hadde permisjon, og gjorde en utmerket jobb hjemme, jeg tok fri og gikk på jobb.

Voksne er også forskjellige. Vi valgte den løsningen som fungerte best for oss som familie.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg kan ikke se for meg at jeg kunne tilbudt ettåringen min en bra hverdag utenfor barnehage. Jeg var så sliten etter fødsel begge de to gangene at jeg ikke hadde noe særlig å tilby barna før det ble litt størrelse på dem. Mannen min hadde permisjon, og gjorde en utmerket jobb hjemme, jeg tok fri og gikk på jobb.

Voksne er også forskjellige. Vi valgte den løsningen som fungerte best for oss som familie.

Det er jo det som er greia her. Trives barnet i barnehage er jo saken grei, men problemstillingen dukker først opp hvis barnet ikke gjør det. Hvordan skaper man da en trygg hverdag for barnet. Jeg måtte ta ut min eldste pga mistrivsel, og det medførte en forandring i prioriteringer for oss.

[Katta]

Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, barnehager er forskjellige og "hjemme" er heller ikke likt for alle barn. Det jeg tror er ganske gjengs er at fra barnet er 6-7 måneder og utover øker behovet for at det skjer noe. Og for sosial kontakt. Hvis man bor et sted hvor det er flere barn hjemme og tilbud om åpen barnehage eller lignende, tror jeg ikke det er noe problem for barnet å være uten barnehagetilbud frem til 4-5 års alder. Siste året før skolestart tror jeg alle har godt av å være i barnehagen på grunn av førskoleopplegget. Men med foreldre som ikke kan eller vil lage et bra opplegg for barna hjemme tror jeg barnehagen er et bedre sted. Hvor tidlig må nødvendigvis variere endel fra barn til barn, og jeg tror ikke nødvendigvis ett tidspunkt er det eneste riktige for barnet heller. Hvis man som jeg har fått utdelt ganske trygge og fleksible barn tror jeg man kan jobbe seg frem mot barnehagestart på det tidspunktet man ønsker. Mine har startet rundt ett års alder, og det har gått helt greit. Men jeg er sikker på at det også hadde gått bra om jeg hadde ventet, det hadde bare krevd en annen form for innsats fra min side.

Hvis ungene mine ikke hadde vært klare ved barnehagestart 12 måneder gamle vet jeg ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort. Jeg trives hjemme med små barn, og kunne godt vært hjemme lenger. Men vi er avhengige av min lønn, så jeg har måttet ut i jobb etter endt permisjon. Denne gangen er vi litt bedre stilt, så i tilfelle kan vi nok greie noen ekstra måneder hjemme.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg måtte ta ut min eldste pga mistrivsel, og det medførte en forandring i prioriteringer for oss.

Det ville det gjort for oss også.

[Mariss]

Jeg syns min gutt var for liten til bhg da han var 12 mnd. En glad og sosial gutt som absolutt hadde litt glede av bhg den første tiden, MEN som også ble fryktelig fort sliten, frustrert fordi han krabbet rundt mens de andre GIKK (gikk da han var ca 13 mnd). Han kunne ikke utrykke seg på samme måte som 1,5 åringer klarer, og jeg har hatt dårlig samv for dette i ettertid.

Jeg syns at han var klar for bhg da han var 15-16 mnd, IKKE før, og kommer til å gjøre det slik med nestemann. Det økonomiske får vi heller greie, det finnes alltid løsninger på det området.

Og jeg hadde ikke blitt "gal" av å være hjemme med en aktiv 1-åring. De fleste steder tilbyr åpne barnehager og arrangerte trilleturer og andre festligheter for barna.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men det at 2-3 er en vanskelig alder mtp barnehagestart kan jo bety at eldre barn er mer i stand til å utrykke ønsker og behov enn det ettåringene er, ikke at ettårsalderen nødvendigvis er den idéelle.

Dessuten har de mer vett til å skjønne hva som faktisk skjer.