Barnefrie soner, er det helt problemfritt?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror de fleste kan skjønne og se fordelene, jeg er mer skeptisk til hva slags konsekvenser det har for samfunnet om dette blir mer utbredt. Er det bra for et samfunn at forskjellige aldersgrupper lever adskilt?

Jeg tror det vi ser er en naturlig svingning av pendelen. Etter en del år hvor barna har bredt seg ut over enhver arena, så ser vi nå at det svinger tilbake. Jeg tror til og med det er bra for både barna og alle andre. Hvordan skal jeg forklare, det er dette med "alt med måte". I løpet av 80- og 90-tallet har barna fått dominere mer og mer i samfunnet. Vi har hatt et samfunn som har vært svært barne-tilpasset. Ferier på arbeidsplasser legges opp rundt barnehagens ferie, selv om bare 10 % av de ansatte har barn i den alderen. Foreldre har med seg ungene på jobb når barnehagen har planleggingsdag. Barna er med som en selvfølge i alle sosiale sammenhenger.

Og til slutt blir det for mye av det gode. Jeg tror ikke vi er på vei til Margrethe Munthe-land. Men at man etter hvert innser at samfunnet består av MER enn barn. Barna er EN del, men ikke den eneste, ikke den største, og strengt tatt ikke den "viktigste" heller. Man anerkjenner gradvis at også barnløse er verdifulle mennesker... og at noen til og med velger å være barnløse. Og man anerkjenner nå at det finnes arenaer hvor ikke barna skal være i fokus.

Mange barn har de siste 20 årene blitt oppdratt til å være sentrums-personer. De står i fokus, og de forventer å stå i fokus. Barnet fyller rommet, på et vis.

Jeg tror derfor at dette er en nødvendig svingning, og det kan godt hende det vil gå litt for langt i andre retningen om noen år, og i såfall vil pendelen svinge tilbake igjen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Kanskje ikke rett sammenligning, men ta f.eks campingplasser da.
Mange campingplasser har en aldersgrense på 20-23 år uten at de er sammen med foresatte eller annen familie.
Så to 19 års gamle, myndige gutter f.eks får ikke bo på en slik campingplass på ferie alene.
Er det også fy fy???

Nå har jeg veldig liten kjennskap til campingplasser og aner ikke om det er snakk om steder folk bare er en natt eller i lange perioder, men som utgangpunkt syns jeg det er feil å diskriminere ved alder.

[Kinita]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nå har jeg veldig liten kjennskap til campingplasser og aner ikke om det er snakk om steder folk bare er en natt eller i lange perioder, men som utgangpunkt syns jeg det er feil å diskriminere ved alder.

Steder man kan være på alt fra en natt, til hele sommeren og mange helger. Mange har campingvogner stående fast, og bruker de som "hytter".
Og man kan ta danskebåten også, de har også en aldersgrense som er over myndighetsalderen for å få reise alene.
Søskenbarnet mitt og noen kompisser skulle til Danmark, og de måtte kjøre om Sverige og over brua, for de fikk ikke lov bli med båten pga at en av de var under 20 år.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Steder man kan være på alt fra en natt, til hele sommeren og mange helger. Mange har campingvogner stående fast, og bruker de som "hytter".
Og man kan ta danskebåten også, de har også en aldersgrense som er over myndighetsalderen for å få reise alene.
Søskenbarnet mitt og noen kompisser skulle til Danmark, og de måtte kjøre om Sverige og over brua, for de fikk ikke lov bli med båten pga at en av de var under 20 år.

Men altså, om personen under 20 år hadde reist sammen med familien, hadde det ikke vært noe problem. det er ikke egentlig en aldersgrense.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Mitt inntrykk er stikk motsatt.

Mitt også. Jeg syns det som er lagt opp for barn og barnefamilier litt sånn "mock-familievennlig", barna er ikke mer inkludert på en naturlig og lite stressende måte.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg tror det vi ser er en naturlig svingning av pendelen. Etter en del år hvor barna har bredt seg ut over enhver arena, så ser vi nå at det svinger tilbake. Jeg tror til og med det er bra for både barna og alle andre. Hvordan skal jeg forklare, det er dette med "alt med måte". I løpet av 80- og 90-tallet har barna fått dominere mer og mer i samfunnet. Vi har hatt et samfunn som har vært svært barne-tilpasset. Ferier på arbeidsplasser legges opp rundt barnehagens ferie, selv om bare 10 % av de ansatte har barn i den alderen. Foreldre har med seg ungene på jobb når barnehagen har planleggingsdag. Barna er med som en selvfølge i alle sosiale sammenhenger.

Og til slutt blir det for mye av det gode. Jeg tror ikke vi er på vei til Margrethe Munthe-land. Men at man etter hvert innser at samfunnet består av MER enn barn. Barna er EN del, men ikke den eneste, ikke den største, og strengt tatt ikke den "viktigste" heller. Man anerkjenner gradvis at også barnløse er verdifulle mennesker... og at noen til og med velger å være barnløse. Og man anerkjenner nå at det finnes arenaer hvor ikke barna skal være i fokus.

Mange barn har de siste 20 årene blitt oppdratt til å være sentrums-personer. De står i fokus, og de forventer å stå i fokus. Barnet fyller rommet, på et vis.

Jeg tror derfor at dette er en nødvendig svingning, og det kan godt hende det vil gå litt for langt i andre retningen om noen år, og i såfall vil pendelen svinge tilbake igjen.

Mitt inntrykk er stikk motsatt.