Opprinnelig lagt inn av Line*, her.
Jeg klarer ikke å fri meg fra å tenke gjennomdoping når noen er SÅ overlegne etter en så beinhard "økt".
Her føler jeg sterkt for å dulte. 
Opprinnelig lagt inn av Malama, her.
Det er vel akkurat den følelsen vi mange sitter med... Når jeg forsøkte å si noe i går om Lance.. jeg liker ham ikke for han er så.... (jeg lette litt etter rett ord) kom mannen med den enkle: dopa amerikaner?
Jeg frir meg vel ikke helt fra den tanken, men det omfatter sånnsett også flere... sykkelsporten er nok slett ikke kvitt det problemet nei... Litt slikt vil det jo være overalt, men jeg har en eklere følelse for sykkel enn en del andre idretter... spøkelser fra fortiden, kanskje?
Sykkelsporten har en lang dopinghistorie og jeg tror det er ganske urealistisk å forvente et tilnærmet reint felt på flere år ennå. Det som for alvor sprakk dopingbobla, i hvert fall når det gjaldt et systematisk doping av toppene på et lag, var Festinaskandalen i 1998. Toppytterne på Festina hadde individuelle tilpassa dopingprogrammer under oppsyn av lagets lege og soigneur. En av rytterne var Moreau som kjører årets TdF. En annen var Frankrikes yndling og klatrekonge, Virenque, han er nå medkommentator på fransk eurosport.
Det har tilsynelatende vært nedlagt en god del arbeid i bekjempelse av doping etter festinasaken. Likevel, ikke alle er like ..skal vi si entusiastiske.. når det gjelder denne kampen. Både sportsdirektører, som selv var proffer i ei tid da doping ble sett på som et must, ryttere, journalister, - med et par hederlige unntak - UCI. Kanskje sponsorer og også publikum har et ansvar her? Vi som ser ønsker oss spektakulære sykkelritt, å se ryttere lide seg milevis oppover fjellene med kroppen tung av melkesyre og topper som helst skal være HC. Høyere enn sist år, større stigningsprosent, verre underlag. Smett gjerne inn et stykke med grusvei også for riktig å gni det inn. Det er dette vi vil ha, men er et det forenelig med et reint felt? Kanskje det er det, kanskje ikke. Vi kan uansett la tankene kretse litt rundt denne problemstillingen. Ikke glemme at av og til er det ene ikke mulig uten det andre.
Rytterene i proffsirkuset ser ofte på seg selv som arbeidsfolk mer enn idrettsutøvere. Som en av dem (husker ikke hvem) uttrykte: "We are not athletes, we are professionals" Dette innebærer at de må prestere for å få ny kontrakt, og de får ikke jobb hvis CV'n suger. Det er ikke bare toppene som doper seg, det er også arbeidsmaurene vi ikke vet navnene på, hjelperytterne som står 100 % til disposisjon til lagets kaptein og som aldri får navnet sitt i L'Equipe eller Gazzetta. De har ikke mer å gi når nestsiste eller siste bakke skal forseres, de er dønn ferdige og likevel skal de karre seg til mål. De sitter i gruppettoen sammen med sprinterene - som til tross for sitt noe tyngre legeme ikke har det like hardt fordi det ikke blir forventa at de skal jobbe på disse fjelletappene - og gudene vet hvordan de klarer å grise seg med over det siste fryktelige HC-fjellet. For ikke å snakke om hvorfor. På noe som bare kan karakteriseres som luselønn. De doper seg for i det hele tatt klare å gjøre en noenlunde jobb. For hva skal de ellers finne på? Spesielt sør i Europa har sykkelsporten vært sett på som fattigguttens sjanse til å bli til noe, en arena hvor han med hardt arbeid kanskje kan vinne ære og berømmelse, og like viktig; få seg arbeid. Disse gutta er på jobb og det er muligens også noe av årsaken til at doping aldri har blitt et fy fy innen sykkelsporten. Jeg har i perioder trengt håndleddstøtte for å klare jobben min, rytteren trenger epo for å klare sin.
Det vil ta tid å endre disse holdningene, men som sagt tidligere så tror jeg vi langt på vei vil klare det.
Opprinnelig lagt inn av knøttet, her.
Jeg klarer ikke helt Astana jeg heller. Når jeg tenker på Astana tenker jeg dop! Og da kan man jo spørre seg hvordan Lance har klart det alle de andre årene. Det er akkurat som om han er vernet for å beholde en "helt" i hele sykkelsirkuset spør du meg.
Og der setter du fingern på noe viktig! Lance er vernet. Han er bl.a. vernet av dem som nettopp skulle ha interesse av å avsløre, være kritiske, grave etter sannhet og aldri gi opp. Lance og Bruyneel tillater ikke at pressen stiller ubehagelige spørsmål, om de aldri så mye benekter at de har en fysisk svarteliste over litt for respektløse journalister så har de i alle fall en mental liste. Spør bare journalistene Paul Kimmage og David Walsh. Jeremy Wittle er heller ikke særlig populær, for ikke å snakke franske Philippe Brunel. Boikott og ignorering er konsekvensene av kritiske spørsmål ang. Lance og dop. Ok, jeg kan skjønne han er rasende på Kimmage som kalte Lance en kreftsvulst i sykkelsporten, - jeg mistenker både Hinault og Proudomme for å mene det samme, de sier det bare ikke åpent - men det er ganske mange journalister som har havnet på den lista etterhvert. Klöden ser ut til å ha snappet opp denne taktikken, han boikotter tysk presse pga litt for nærgående spørsmål om Klödens bruk av dopingmidler.
I fjor høst satt jeg på en terrasse høyt oppe på Sacro Monte, ei mil ovenfor Varese i Italia hvor VM i sykling pågikk, og drakk en espresso sammen med to irske journalister. Det var midt under VM i sykling og vi bodde på det samme hotellet i Sacro Monte. Selvsagt kom vi inn på Lance og alle de hendelsene og personene som knytter han til dop. Og vi - dvs. jeg - kom inn på journalisters ansvar for å avdekke og formidle ting som ikke er som de skal. Problemet til journalistene er at de ikke får tilgang til førstehånsdinfo hvis Lance bestemmer seg for å ignorere dem. Ikke nok med det, Lance er såpass paranoid at han følger med på hvilke kolleger de "utstøtte" skribentene omgås, og plutselig står også de i fare for falle utenfor det gode journalistselskap. "We have to live. We have to be able to do our job".
Nå har jeg bablet mye mer enn jeg egentlig hadde tenkt. Fytti helvete, hvis noen gidde å lese alt dette så hatten av! Hva hjertet er fullt av osv.
Opprinnelig lagt inn av knøttet, her.
Og i morgen starter sendingen tidligere enn vanlig. 12.30 tror jeg det var. Og de skal over et fantastisk fjellpass med en gang. Har kjørt over der med bil en gang, og det er så vakkert!
Jeg gleder meg så jeg knapt kan sitte i ro! 
Og jeg er så vanvittig spent på hva Schleck-gutta kommer til å finne på! Andy høres ut som han er villig til å satse alt. Hva skal han med en 4 eller 5 plass, liksom?
Se denne herlige profilen, da!
