Tekst fra det gamle testamentet

[Guava]

I følge ritualet skal det være med min. en tekst fra GT og en fra NT.
Denne teksten er den som er mest brukt:

Høys 8,6-7a

Sett meg som et segl på ditt hjerte,
som et segl på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen mektig som dødsriket.
Den flammer opp som ild,
som en mektig flamme.
Ingen vannflom slokker kjærligheten,
elver kan ikke skylle den bort.


Her er de andre tekstene som står foreslått i liturgiboka som valgfrie tekster:



Salme 23

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg
finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.
Salme 36,6-10

Herre, til himmelen rekker
din miskunn,
din trofasthet når til skyene.
Din rettferd er som mektige fjell,
som det store havdyp er
dine dommer.
Du berger mennesker og dyr.
Herre, hvor dyrebar din miskunn er!
I skyggen av dine vinger, Gud,
søker menneskebarna ly.
De får spise seg mette av det beste
i ditt hus,
du lar dem drikke av din gledes bekk.
For hos deg er livets kilde,
i ditt lys ser vi lys.
Salme 91,1-2.4.9

Den som sitter i Den Høyestes ly
og bor i Den Allmektiges skygge,
han sier til Herren: «Min tilflukt og borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»
Han dekker deg med sine fjær,
under hans vinger finner du ly.
Hans trofasthet er skjold og vern.
For du sier: «Herren er min tilflukt.»
Den Høyeste har du gjort til din bolig.
Salme 100

La hyllingsrop lyde for Herren,
hele jorden!
Tjen Herren med glede,
kom fram for ham med fryd!
Kjenn at Herren er Gud!
Han har skapt oss, ikke vi selv,
til sitt folk og til den hjord han vokter.
Gå gjennom hans porter med takkesang,
inn i hans tempelgårder med lovsang.
Lov ham og pris hans navn!
For Herren er god, hans miskunn er evig,
hans trofasthet varer fra slekt til slekt.
Salme 103,1-5

Min sjel, lov Herren!
Ja, alt som i meg er,
skal love hans hellige navn.
Min sjel, lov Herren,
glem ikke alle hans velgjerninger!
Han tilgir all din skyld
og leger all din sykdom.
Han frir ditt liv fra graven
og kroner deg med godhet og miskunn.
Han fyller ditt liv med det som godt er,
og gjør deg ung igjen som ørnen.
Høys 2,8-14.16-17 + 8,6-7a

Den tredje av lesningene fra Høysangen kan leses av én tekstleser eller av kvinne (I) og mann (II).
I
Hør, det er min elskede!
Se, der kommer han!
Han springer over heiene
og hopper bortover haugene.
Min elskede er som gasellen,
han ligner den unge hjort.
Se, der står han ved husveggen;
han kikker inn gjennom gluggen
og gløtter mellom sprinklene.
Min kjæreste tar til orde og sier:
II
Stå opp, min elskede!
Kom, du min fagre pike!
For se, nå er vinteren slutt,
regnet er over, det er borte.
Blomstene kommer til syne på marken;
sangens tid er kommet,
turtelduen kurrer i vårt land.
Fikentreet setter frukt,
det anger av blomstrende vintrær.
Min elskede, stå opp!
Kom, du min fagre pike!
Du, min due i bergets kløfter,
i ly av de bratte fjell,
la meg få se din skikkelse,
la meg få høre din røst!
For din røst er så mild
og din skikkelse så fager.
I
Min venn er min og jeg er hans,
han som gjeter blant liljer.
Når dagen blir sval og skyggene flyr,
da kom tilbake, min kjæreste!
Løp som gasellen og den unge hjort
over høyder som anger av balsam!
I/II
Sett meg som et segl på ditt hjerte,
som et segl på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen mektig som dødsriket.
Den flammer opp som ild,
som en mektig flamme.
Ingen vannflom slokker kjærligheten,
elver kan ikke skylle den bort.
Høys 2,9-10a.13b-14

Min elskede er som gasellen,
han ligner den unge hjort.
Se, der står han ved husveggen;
han kikker inn gjennom gluggen
og gløtter mellom sprinklene.

Min elskede, stå opp!
Kom, du min fagre pike!
Du, min due i bergets kløfter,
i ly av de bratte fjell,
la meg få se din skikkelse,
la meg få høre din røst!
For din røst er så mild
og din skikkelse så fager.