Uærlighet - hva er akseptabelt?

[Joika]

Jeg kunne jobbet i sommerferien. Er alenemor og student og har fri i sommer.
Greia er at om jeg begynner jobbe så må jeg begynne skatte og. Ikke bare av det jeg tjener i sommer, men også av det jeg får ellers i året. De vil også redusere stønaden noe i tillegg til skatten som blir trukket da. Så til slutt vil jeg ikke komme noe særlig bedre ut av det, og jeg vil måtte legge av det jeg tjener i sommer til resten av året, noe jeg ikke kommer til å klare fordi jeg ikke er en økonomisk reser til å planlegge. Det blir også en papirmølle og forholde seg til, som er enda større enn den jeg har nå. Nye vedtak osv. Jeg er ikke flink til å holde styr på sånt, og har mer enn nok. Ser selv at dette bare blir rot for min del.

Jeg har ikke dårlig samvittighet. Hadde systemet vært anderledes så hadde jeg jobbet, men det er det ikke. Hadde jeg kunnet si i fra meg alt i sommer og tjene penger og skatte som normalt da, for så å få det tilbake som før i september, så hadde jeg det. Men sånn fungerer det ikke. Noen jeg kjenner reagerer på dette. De om det...Jeg går ikke over lik for å kunne jobbe i to mnd.
Jeg får heller ha litt mindre, men jevnt med penger. Kommer uansett til å betale skatt igjen i løpet av ikke altfor lang tid.

Reglene til NAV er ganske firkanta. Ikke alle reglene virker like logiske, men sånn er det bare. Man har fordeler og bakdeler. Jeg har en venninne som er student og går på attføring, som må sende meldekort (altså melde seg arbeidsledig) og sånne ting på tross av at hun er student og NAV godkjenner dette som tiltak.
Er mye snodig som ikke henger helt på greip, men så lenge man er innenfor reglene deres med gyldig grunn, så mener jeg at man får ha god samvittighet, så lenge man ikke tenker det som en permanent løsning. Å synse på det syntes jeg blir merkelig. Da er det systemet det er noe galt med, ikke menneskene som er inne i det.