Uærlighet - hva er akseptabelt?

[kie]

1 og 2 er langt utenfor grensen for hva jeg mener er akseptabelt.

Nr. 3 avhenger litt av bakgrunn og motivasjon, synes jeg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Milfrid - om man har en jobb og tjener penger nok, og så blir skilt og tiden ikke strekker til og man kan få en vesentlig enklere hverdag hvor man kan ta bedre vare på barna ved å gå ned i stilling og heller ta imot noen ytelser så er det greit for meg at noen velger det.

Jeg valgte å ikke gjøre det - men det er ok om andre velger det.

Hmm, kjenner at jeg ikke kan forstå hvor "skilt" kommer inn i bildet? Er det med tanke å at man plutselig får dårligere tid og råd? Min venninne har vært alenemor fra dag 1, og klart seg selv. Dvs, hun hadde støtte under utdannelsen, men så snart hun kunne begynne å jobbe, så jobbet hun, og klarte seg selv.

Jeg synes at hver og en skal jobbe og tjene sine egne penger. Klarer en seg selv, så klarer en seg selv. Selvfølgelig er det noe annet om man sliter seg ut og blir syk av det, men hvis tanken kun er at man kan komme like godt ut av det økonomisk med å jobbe mindre, da blir det helt feil i mine øyne.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Nr. 3 avhenger litt av bakgrunn og motivasjon, synes jeg.

Motivasjon? Regner med at du ikke tenker på motivasjon til å jobbe?

For å si det sånn. Hun som hadde valgt å gå ned i stilling, hadde en 8-16 jobb, ikke av den slitsomme typen, offentlig ansatt. Skilt, mann som stiller opp.

Hun som ble av forslaget har videregående, jobber i servicebransjen, og er avhengig av hjelp fra foreldrene for å sjonglere arbeidstid og barn, da faren til ungen aldri har stilt opp. En skulle tro at motivasjonen var større hos sistnevnte, enn hos førstnevnte .

Jeg tror at det for mange handler mer om holdninger enn motivasjon .

Systemet åpner for det, man gjør ikke noe ulovlig, men i mine øyne blir det feil at samfunnet skal betale, skilt eller ei. Selvfølgelig er det ingen regel uten unntak, men generelt sett mener jeg at man skal klare seg selv, så godt man kan, og at offentlige støtteordninger er noe man benytter seg av i siste instans, fordi man av ulike grunner ikke kan (eller klarer) å jobbe.

Jeg tror at hvis flertallet tenkte slik, ville man kunne lage et bedre systemt for de som faktisk er avhengig av samfunnet for å klare seg .

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Motivasjon? Regner med at du ikke tenker på motivasjon til å jobbe?

Jeg tenker på motivasjon for valget.

Altså; jeg synes det er en stor forskjell på å anbefale denne løsningen i forhold til "få mest mulig for minst mulig innsats" og å fortelle om stønadsordninger til f.eks. en som er alene med et funksjonshemmet barn og stadig blir sykmeldt for utbrenthet. Satt på spissen begge veier, selvsagt.

[Snippa]

Nr 1: de ville jeg jamen meg meldt fra om, tror jeg. Hadde ikke falt meg inn å bruke noens kredittkort!
Nr 2: jeg ville sagt fra i butikken om det gjaldt meg selv, men jeg ville ikke meldt fra om jeg fikk vite at noen andre hadde opplevd det.
Jeg må innrømme at jeg har fått med meg en pose potetgull fra obs en gang, som jeg ikke oppdaget før jeg kom hjem. Den ble aldri betalt for. Heller ikke en eyeliner dattera mi tok på en HM-butikk for 10 år siden (da hun var 2). Jeg oppdaga ikke at det var en eyeliner før jeg skulle rydde vekk tegnesakene om kvelden.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Altså; jeg synes det er en stor forskjell på å anbefale denne løsningen i forhold til "få mest mulig for minst mulig innsats" og å fortelle om stønadsordninger til f.eks. en som er alene med et funksjonshemmet barn og stadig blir sykmeldt for utbrenthet. Satt på spissen begge veier, selvsagt.

Enig.
Jeg synes det er uærlig å utnytte et system bare fordi muligheten er der, men jeg synes ikke det er uærlig å bruke mulighetene systemet gir når man har et helt klart behov for ytelsen.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Selvfølgelig er det ingen regel uten unntak, men generelt sett mener jeg at man skal klare seg selv, så godt man kan, og at offentlige støtteordninger er noe man benytter seg av i siste instans, fordi man av ulike grunner ikke kan (eller klarer) å jobbe.

Gjelder dette i forhold til alle slags støtteordninger? Også de som er knyttet til barns funksjonshemming?