Er offentlig ansatte bortskjemte?

[Maverick]

Bortskjemte, ja. Sutre gjør dere også.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Bortskjemte, ja. Sutre gjør dere også.

Klart vi er og klart vi gjør.

[Chanett]

Vi er sjempebortskjemte.

[vimjer]

Ja, på sett og vis er vi det.

Opprinnelig lagt inn av vimjer, her.

Ja, på sett og vis er vi det.

For å kaste litt stein i glasshus igjen så er jeg enig i det. Rett og slett fordi en har en jobbsikkerhet av en annen verden. Rettigheter til ansettelse av en annen verden og en del andre rettigheter man ike får i det private. Dersom man beregner denne jobbsikkerheten inn i lønnen er det rett og slett ikke så ille. Nå sier jeg ikke at det er fett betalt i det offentlige for det vil det nok aldri bli men enkelte av godene er flotte.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

For å kaste litt stein i glasshus igjen så er jeg enig i det. Rett og slett fordi en har en jobbsikkerhet av en annen verden. Rettigheter til ansettelse av en annen verden og en del andre rettigheter man ike får i det private. Dersom man beregner denne jobbsikkerheten inn i lønnen er det rett og slett ikke så ille. Nå sier jeg ikke at det er fett betalt i det offentlige for det vil det nok aldri bli men enkelte av godene er flotte.

Enig i akkurat det. Mange offentlige arbeidsplasser fungerer mer eller mindre som en vernet bedrift. Man kan være særdeles udugelig og likevel få fortsette i jobben sin år etter år. I det private er det mer "survival of the fittest." Jeg er ikke for det begrepet i alle sammenhenger, men det er uheldig at slappe, offentlig ansatte sitter på jobber som andre (både yngre og eldre) krefter kunne utført på en mye mer tilfredsstillende måte.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Bortskjemte, ja. Sutre gjør dere også.

Oh yes, jeg kunne ha fortalt noen helt fantstiske episoder fra mitt liv som bortskjemt og sutrete offentlig ansatt .

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Oh yes, jeg kunne ha fortalt noen helt fantstiske episoder fra mitt liv som bortskjemt og sutrete offentlig ansatt .

Det var en spøk.

(Jeg synes jeg må forklare det veldig ofte om dagen. )

Jeg lurer på hvordan det kan være så mange som jobber som avløsere hvis bønder aldri kan dra fra gårdene sine.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg lurer på hvordan det kan være så mange som jobber som avløsere hvis bønder aldri kan dra fra gårdene sine.

Et retorisk spørsmål..
Tror du jeg har fri selv om vi har avløser?
Eller tror du det betyr at jeg får gjort litt av alle de andre tingene som burde vært gjort...

Men for all del, vi har jo noe fri.
I fjor hadde jeg ca 15 hele fridager...da var jeg 100% sykmeldt først grunnet operasjon, så svangerskap.
Det følger få sosiale goder med å være bonde.
Og som Madam Mim sier, er det utrolig sårt å bli framstilt som sytete snyltere.
Men vi setter stor pris på å kunne gi barna våre en oppvekst i et gårdsmiljø og selv å få jobbe med noe vi oppfatter som svært meningsfylt.
Men det hadde vært hyggelig å kunne tjent så vi hadde over fattigdomsgrensa

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg lurer på hvordan det kan være så mange som jobber som avløsere hvis bønder aldri kan dra fra gårdene sine.

Det kan jo også være at de blir syke og ikke klarer å gå i fjøset.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det kan jo også være at de blir syke og ikke klarer å gå i fjøset.

Næh, bønder blir vel ikke syke?

Presiserer igjen at jeg ikke prøver å fronte at bønder sutrer og har masse fri og whatnot, bare at det ikke bare er 24/7 blodslit heller. Hele tiden.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Næh, bønder blir vel ikke syke?

Presiserer igjen at jeg ikke prøver å fronte at bønder sutrer og har masse fri og whatnot, bare at det ikke bare er 24/7 blodslit heller. Hele tiden.

Jeg skjønte det. (at du ikke var ute etter å ta bøndene altså) Jeg er forresten enig med deg i at bønder er lite syke. (De få jeg kjenner til iallfall.)

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Presiserer igjen at jeg ikke prøver å fronte at bønder sutrer og har masse fri og whatnot, bare at det ikke bare er 24/7 blodslit heller. Hele tiden.

Det er søren ikke langt unna.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Næh, bønder blir vel ikke syke?

Presiserer igjen at jeg ikke prøver å fronte at bønder sutrer og har masse fri og whatnot, bare at det ikke bare er 24/7 blodslit heller. Hele tiden.

Selvfølgelig ikke.
Om man utløser fullt tilskudd som er på 58.000 har man 34 dager året.
(58.000/1700kr pr dag som er det en avløser ca koster= 34 dager)

En vanlig arbeidstaker har 5 ukers ferie (5*7=35) som blir 35 dager.
Pluss 2 dager fri hver uke er 94 dager. Til sammen 129 dager og da er ikke helligdager med.....

Så ja, vi har fri vi og bare ikke riktig like mye som andre statlige ansatte (hvilket vi i realiteten er)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Selvfølgelig ikke.
Om man utløser fullt tilskudd som er på 58.000 har man 34 dager året.
(58.000/1700kr pr dag som er det en avløser ca koster= 34 dager)

En vanlig arbeidstaker har 5 ukers ferie (5*7=35) som blir 35 dager.
Pluss 2 dager fri hver uke er 94 dager. Til sammen 129 dager og da er ikke helligdager med.....

Så ja, vi har fri vi og bare ikke riktig like mye som andre statlige ansatte (hvilket vi i realiteten er)

Ja, dere har helt klart mindre fri, og det er vanskeligere å bli syk for en bonde enn for andre offentlig ansatte. Inspierert av en annen fersk tråd her inne, tenker jeg at det i det minste må være lite mobbing i bondeyrket. :look at the bright side og sånn:

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det var en spøk.

(Jeg synes jeg må forklare det veldig ofte om dagen. )

Jeg lurer på hvordan det kan være så mange som jobber som avløsere hvis bønder aldri kan dra fra gårdene sine.

Jeg forstod i grunnen det, jeg forsøkte bare å være morsom, jeg også. Ikke helt vellykka, tydeligvis

Kanskje avløseren bare avløser mens bonden er på do eller spiser middag?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Så ja, vi har fri vi og bare ikke riktig like mye som andre statlige ansatte (hvilket vi i realiteten er)

Dette er en veldig interessant kommentar. Jeg leste tråden tidligere og jeg satt da og tenkte at bønder i realiteten er selvstendige næringsdrivende, men at de sjeldent definerer seg selv slik. Når det er sagt tror jeg det er stor forskjell på bønder, tror det er stor differanse mellom feks kornbønder og grisebønder.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, dere har helt klart mindre fri, og det er vanskeligere å bli syk for en bonde enn for andre offentlig ansatte. Inspierert av en annen fersk tråd her inne, tenker jeg at det i det minste må være lite mobbing i bondeyrket. :look at the bright side og sånn:

Du vet kanskje ikke at en del bondefruer lever med svigermor på tunet? :evig pessimist:

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dette er en veldig interessant kommentar. Jeg leste tråden tidligere og jeg satt da og tenkte at bønder i realiteten er selvstendige næringsdrivende, men at de sjeldent definerer seg selv slik. Når det er sagt tror jeg det er stor forskjell på bønder, tror det er stor differanse mellom feks kornbønder og grisebønder.
Du vet kanskje ikke at en del bondefruer lever med svigermor på tunet? :evig pessimist:

Du har også alle småbrukerne som er med på å holde Norge igang og ikke minst tar vare på Norges kulturlandskap

Og jeg kjenner ikke en eneste bondekone/frue som ikke har en svigermor på tunet, min egen svigerinne iberegnet. Ikke at min mor er noen vanskelig svigermor, men hun er avhengig av hjelp og kunne ikke bodd hjemme hvis ikke min bror og hans kone hadde tatt over gården, og henne. Min svigerinne forsøkte engang å få omsorgslønn for mine foreldre. Det gikk ikke. Trygdekontoret mente de var fullt ut i stand til å ta vare på seg selv. Og det er klart, en 85 åring og en 90 åring har da ingen vansker med det. Ei mil til nærmeste butikk, begge dårlig til beins, den ene senil, og ingen bil. Jada...

Hatten av for den norske bondefruen.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

.
Du vet kanskje ikke at en del bondefruer lever med svigermor på tunet? :evig pessimist:

[bina]

Jeg har jobbet både offentlig og privat, og min opplevelse er at ja, offentlig ansatte er litt bortskjemte. Men det er et "men". Jeg mener at offentlig ansatte er litt bortskjemte i forhold til arbeidstid, pauser og rettigheter. I det offentlige har fagforeningene tradisjonelt sett en sterk posisjon. Og det er her "men-et" kommer inn. For baksiden av medaljen her er at systemet i det offentlige er forferdelig tungrodd. Jeg tror alle kjenner en eller annen som slett ikke burde vært i den jobben som han eller hun er, men fordi man har så sterkt arbeidervern i det offentlige så blir disse "råtne eplene" værende. Og alle vet hva råtne epler gjør med resten av eplene i kurven.

På den arbeidsplassen jeg var lå frustrasjonen ofte tykt i gangene. Over "råtne epler", over at noen enkeltpersoner ga hele arbeidsplassen et dårlig rykte, over tungrodde systemer. Og ja, over at man trodde at det var så mye grønnere over i den private sektoren. Jevnlig sutring over lønna, for eksempel. Jeg husker jeg spurte mer enn en hvorfor de da ikke søkte seg jobb i det private, hvis det var så mye mer lukrativt, men da var svarende svevende og det gikk mye på at den offentlige jobben var lettere å kombinere med familie, mer ordnet fritid, osv.

Forresten kom jeg på en ting til fra min tid i offentlig sektor; stor avstand mellom ledelse og ansatt. De ansatte kjente knapt nok lederne sine, og lederne var noe fjernt noe. Noen som egentlig aldri var der, for de var alltid på møter, kurs eller noe annet viktig. Dette skapte grobunn for utrolig mye misnøye. Det var også minimalt med tiltak for arbeidsmiljøet. Ingen sosiale aktiviteter utenom arbeidstid, for eksempel.

I privat sektor derimot (innen min bransje) er kravene større. Kravene går på faglig dyktighet, på tempo, nøyaktighet og på å levere til rett tid. Ledelsen var mer synlig og tilstedeværende, og lederne tok ting mer på sparket.

For eksempel har jeg på begge typer arbeidsplass opplevd at en ansatt hadde alkoholproblemer. På den private arbeidsplassen resulterte dette i at vedkommende ble kalt inn på sjefens kontor umiddelbart. Så ble vedkommende sendt hjem resten av dagen. På den offentlige arbeidsplassen resulterte det i en eviglang runddans. Man måtte koble inn AKAN-kontakten, snakke med bedriftshelsetjenesten - og dette kom selvsagt lenge etter at ryktene hadde gått i gangen, og til slutt hadde en ansatt tatt opp saken med leder. Leder visste ingenting, for han var jo aldri til stede. Det gikk måneder, og ingenting skjedde.

Og jeg oppfatter at det er litt symptomatisk for forskjellen mellom privat og offentlig arbeidsplass. Privat; ting går fort, du blir raskt ansatt, og gjør du ikke jobben din er du ute før du har rukket å si "oppsigelse". Offentlig; ting går så sakte, det tar tid å ansette, og enda lengre tid å si opp folk.

Men nå pratet jeg meg bort fra temaet.