Mat til 1 1/2-åring

[Ru]

Om du lar ham få være med å lage maten da, vil han smake på det da?

Poden elsker å kokkelere, om det så er å røre i en gryte, helle på litt krydder eller skjære gulrøtter og brokkoli. Så lenge han får delta på et vis er han superfornøyd og spiser MYE.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Om du lar ham få være med å lage maten da, vil han smake på det da?

Poden elsker å kokkelere, om det så er å røre i en gryte, helle på litt krydder eller skjære gulrøtter og brokkoli. Så lenge han får delta på et vis er han superfornøyd og spiser MYE.

Jeg vet ikke hvilken Supermann du tror jeg har, men Poden skjønner ikke konsptet "lage mat" ennå.
Jeg tror ikke han har skjønt greia med at det vi gjør ved kjøkkenbenken er det vi spiser like etterpå.

De eneste gangene han kan sitte i ro ved kjøkkenbenken for å "hjelpe" meg er når han har 40 i feber og ikke har spist på 3 døgn.

Han er ikke turbo ellers heller, men å holde seg i ro for å røre, eller krydre har han aldri hatt interesse for.

Har du en supermann?
Jeg kan ikke se for meg at Poden kan holde en kniv, eller skjære kontrolert i noe på leeeeeenge ennå.

[Ru]

Han trenger ikke lage så mye, bare være med å dille litt.
Poden sto lenge og rørte i en bolle med tørre makaroni, og var strålende fornøyd med det!

Og klart han klarer å skjære gulrøtter og andre grønnsaker. Det er bare å gi ham en skarp kniv og litt veiledning det!
Skjære bananer er jo veldig enkelt, det er mykt å skjære gjennom.

Du må slippe ham litt løs cherryberry!

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Du må slippe ham litt løs cherryberry!

Jeg har ingen problemer med å sllippe ham løs altså. Jeg er veldig langt unna å være overbeskyttnede. Men han ser ikke ut til å verdsette det at han får være med på alt han vil. Han vil rett og slett ikke.

Jeg har forsøkt med kniv og banan, men kniven går alle andre steder enn mot bananen, og om jeg skal holde kniven sammen med han blir det krig. Og uansett hvor mye jeg vil slippe han løs så ønsker jeg ikke en blodmasakre på kjøkkenet mitt for at Poden skal skjønne knivkonseptet.

Jeg har forsøkt å gi han en tresak for å røre i gryta, men da brukes røresaken som trommestikke mot alt annet enn maten.

Og jeg skjønner at han selvsagt må få forsøke igjen og igjen til han skjønner hva han driver med tilslutt.

Men så langt har det i hvertfall ikke hjulpet ham til å få i seg middag.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg har ingen problemer med å sllippe ham løs altså. Jeg er veldig langt unna å være overbeskyttnede. Men han ser ikke ut til å verdsette det at han får være med på alt han vil. Han vil rett og slett ikke.

Jeg har forsøkt med kniv og banan, men kniven går alle andre steder enn mot bananen, og om jeg skal holde kniven sammen med han blir det krig. Og uansett hvor mye jeg vil slippe han løs så ønsker jeg ikke en blodmasakre på kjøkkenet mitt for at Poden skal skjønne knivkonseptet.

Jeg har forsøkt å gi han en tresak for å røre i gryta, men da brukes røresaken som trommestikke mot alt annet enn maten.

Og jeg skjønner at han selvsagt må få forsøke igjen og igjen til han skjønner hva han driver med tilslutt.

Men så langt har det i hvertfall ikke hjulpet ham til å få i seg middag.

Hmm... mine unger står pal og ser på - og "kappes" om å finne fram ingredienser, helle oppi, røre rundt...

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg har forsøkt med kniv og banan, men kniven går alle andre steder enn mot bananen, og om jeg skal holde kniven sammen med han blir det krig. Og uansett hvor mye jeg vil slippe han løs så ønsker jeg ikke en blodmasakre på kjøkkenet mitt for at Poden skal skjønne knivkonseptet.

Poden kastet kniven fra seg i raseri her en gang jeg prøvde å forklare hvordan han måtte holde agurkbitene for å unngå å kappe fingrene av seg. Det var nære på at ikke mor ble fingerløs ...
Litt risiko i hverdagen er bare bra!

Om han ikke vil eller gidder, så er det jo selvsagt grei! Det kan dog kanskje være lurt å i hvert fall gi ham tilbudet.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Han trenger ikke lage så mye, bare være med å dille litt.
Poden sto lenge og rørte i en bolle med tørre makaroni, og var strålende fornøyd med det!

Og klart han klarer å skjære gulrøtter og andre grønnsaker. Det er bare å gi ham en skarp kniv og litt veiledning det!
Skjære bananer er jo veldig enkelt, det er mykt å skjære gjennom.

Du må slippe ham litt løs cherryberry!

Jeg vil bare, kanskje til kirsebærs eventuelle forsvar, si at barn er forskjellige. Hadde ztjerna fått en bolle med makaroni hadde den gått rett i gulvet. Enten snudd opp ned eller en og en makaroni. Skjære med kniv er han ikke i nærheten av. Han sitter generelt sett ikke stille. Han vil hoppe, klatre, åpne, lukke, og krype under.

Dersom ztjerna ikke vil ha middag får han ikke restene til kvelds. Vi praktiserer at det er lov å ikke like noe, og det er lov å ikke ha lyst på noe.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Dersom ztjerna ikke vil ha middag får han ikke restene til kvelds. Vi praktiserer at det er lov å ikke like noe, og det er lov å ikke ha lyst på noe.

Men dere gir han ikke noe annet alternativ enn middag når det er middag?

Og er det greit hvis poden bare vil spise tomat til middag når tomat er en del av middagen vår?

Jeg syns dette er så vanskelig.

Stesnuppa er liksom malen på hvordan vi ikke vil ha det. Hun spiser ingenting, og er vant med å få egen mat. Hun spiser ingenting av grønnsaker, frukt, bær...ikke noe særlig rent kjøtt, ikke fisk som ser ut som fisk.
Vi vil ikke at Poden skal havne i den greia der.

Han spiser veldig variert pålegg på skiva si da. Men altså ikke noe varm mat.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Men dere gir han ikke noe annet alternativ enn middag når det er middag?

Nei når det er middag får han middag. Men ja, det er absolutt helt i orden at han foreksempel bare spiser mais til middag. I allefall så liten som han er nå. Vi fokuserer på at måltidene skal være hyggelige, og at maten skal inntas frivillig.

[Tallulah]

Jeg var selv et kresent barn og måtte spise opp maten min, hvis ikke fikk jeg servert det kaldt til kvelds. Er det noe jeg vet jeg ikke skal gjøre med mitt barn er det nettopp det. Jeg ønsker ikke at måltidet skal forbindes med kamp, en vond situasjon og nedverdigelse. Jeg ser virkelig ikke noe poeng i å kjøre en sånn linje. Hva skal det være godt for egentlig?

Det betyr ikke at jeg bare serverer det Lille B ønsker der og da. Han får den samme maten vi spiser, han får ofte forskyne (forsyne?) seg selv, bestemme hva slags grønnsaker han vil ha osv. Selvsagt legger vi noe til rette for at han skal spise. F. eks. er han veldig glad i grønne bønner og babymais, så det hender ofte vi har det til maten. Vil han ikke ha mat i det hele tatt sier vi i fra at han kan sitte litt sammen med oss allikevel og som regel spiser han litt. Hvis ikke får han gå fra bordet og jeg serverer kanskje en brødskive eller litt frukt til barne-TV. Han får altså ikke noe i stedet for middag i middagsituasjonen, men noe til kvelds.

Måltider skal være hyggelige. Jeg syns også Lille B skal ha en viss medbestemmelsesrett på hva han skal spise. Innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig.

Som regel kommer det at han ikke vil spise av at han rett og slett ikke er sulten nok. De spiser ofte litt frukt i barnehagen i tre-tida, eller han spiser det som er igjen i matpakka på vei hjem.

[Søster]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Men dere gir han ikke noe annet alternativ enn middag når det er middag?

Og er det greit hvis poden bare vil spise tomat til middag når tomat er en del av middagen vår?

Sånn gjør vi. Fritt fram å spise så mye eller lite en vil av det som er på bordet. Vi pleier ta på en liten porsjon ordinær middag til ham som utgangspunkt, også får han styre litt selv med hva han velger å spise og hvilket tilbehør han vil ha.

Jeg er ikke bekymret om han har spist seks oliven og en neve raspet ost, det er da sunt?

Har får gå fra bordet når han vil, og komme tilbake og spise mer hvis han ombestemmer seg. Men ikke ta med mat bort fra bordet og ikke ta med leker opp på bordet.

Dette fungerer bra for oss, sånn sammenlagt spiser han passe mye og variert, selv om det kan være småspiste uker hvor vi må ha is i magen for å ikke bli bekymret. Andre uker igjen, spiser han som en liten hest. .

Jeg skal ikke si så mye mer, fordi jeg trodde nok at flere av dere som lar barna styre ville være uenig! Og det er nå greit for meg - jeg la bare inn min kommentar til Kirsebær!

- at de ikke alltid har matlyst - såklart den varierer, men de får da bestemme mengden mat som skal opp på tallerkenen selv, reglene er ikke helt superrigide. Men jeg klarer å se forskjell på motstanden når de ikke er sultne (fordi da sier de det ofte på en mer "ordentlig" måte enn når det er tull. Mange ganger avtaler vi at det er nok å spise halvparten og så lar vi det bli med det. De blir da ikke servert restene til kvelds.

- belønning med tv ol - vel, det fungerer særdeles godt! Nå er det ikke slik at de får se på ditt eller datt som en belønning, de får bare ikke gå fra bordet før de har spist opp. Når det nærmer seg tiden for barne-tv blir de gjort oppmerksom på det og det bruker å hjelpe. Greit at du ikke tror på det apan, men mine tre barn har et godt forhold til mat, de spiser det meste av grønnsaker og kjøtt/fisk, så det må da bety at det fungerer? I tillegg har vi hyggelige måltider hvor alle deltar. Måltidene hos oss er absolutt ikke slik som glitterchicks har sine "mat-barndomsminner" fra...

- vitsen med at de i enkelte tilfeller må spise restene til kveldsmat, er fordi de ikke skal begynne å forlange annen mat istedenfor middagen. Jeg liker ikke å kaste mat og det håper jeg ungene lærer også.

Fra noen av kommentarene tegner dere litt et bilde av en sjefsmor som laster på hauger av mat og forlanger at smitt og smule spises opp. Der er ikke jeg!

Men jeg nekter å være curlingmor og tillate ungen min å gå til og fra bordet og selv bestemme 100% hva han/hun skal spise den dagen. Det er unger for små til og de utvikler kresne, sære vaner på den måten. Det er nå min mening, og jeg ser ikke vitsen i at jeg skal gjøre ungene mine en slik bjørnetjeneste.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Men dere gir han ikke noe annet alternativ enn middag når det er middag?

Og er det greit hvis poden bare vil spise tomat til middag når tomat er en del av middagen vår?

Ja, det er greit hos oss, men har vi feks spaghetti med kjøttsaus og revet ost får han en mengde ost som virker rimelig ift resten av porsjonen og han får ikke da lov til å spise BARE ost resten av måltidet (altså forlange mer og mer ost). Vi har jo også bare en viss mengde av ting, så det går ikke å spise helt urimelig mengder av kun 1 ingrediens.

Vi pleier også å "tipse" litt om at det finnes annen mat på tallerkenen, for han er litt periodeopphengt i ting. Akkurat nå er det veldig stas med broccoli, og det er jo supert, men da pleier vi gjerne nevne "skal du ikke prøve laksen også" og snu laksesiden av tallerkenen litt mot ham. Da kommer han gjerne på at han har noe annen mat også. Dersom han da sier nei er det greit.

Jeg gidder ikke kommentere din praksis videre, TBM, annet enn at det ikke er tilfelle at vi som ikke praktiserer ditt regime er curlingmødre som lar barna styre alt. Det er vel ingen av dem som har svart her som lar barnet styre 100% hva de skal spise den dagen. At man spiser 1 brødskive ekstra med leverpostei til kveldsmat istedenfor feks pasta til middag, kan vel neppe kalles komplett selvstyring. Jeg vil også bemerke at hovedinnlegger og flere av oss som har svart har barn på rundt halvannet, og med dem forhandler man ikke i den detaljgrad du skildrer. Min sønn klarer iallfall ikke fortelle meg hvor mye mat han tror han orker.... Den dagen han blir 4 år håper jeg selvfølgelig også at han sitter ved bordet til han har spist opp og ikke stadig lar mat ligge igjen.

Ellers vil jeg nevne at jeg også har en det ikke går an å la hjelpe til på kjøkkenet foreløpig.... Det er veldig forskjell på barn. Her legges det puslespill eller sees i bøker på kjøkkenbordet under middagslagingen isteden og det fungerer bedre enn de gangene jeg forsøkte meg på aktiv deltagelse fra ham.

[him]

Jeg har hørt samme historien som Dragen om at det er evolusjonsmessig fordel at ungene begynner å bli skeptiske til ny mat når de blir mer mobile. Hvis du er spesielt interessert kan jeg sikkert hoste opp en link til deg også.

Det vi har gjort her i huset er: Regelen er at all mat skal ligge på tallerkenen deres (ikke nødvendigvis i "kontakt" med hverandre) og så spiser ungene det de har lyst på. Som regel glemmer de at de ikke skulle smake og eter litt forskjellig. Det eneste de er gørrskeptiske til er sjømat; reker, krabbe, hummer, kreps ol. Har inntrykk av at de synes det ser uappetittelig ut - og vel, man kan vel ikke klandre dem? Men det smaker jo deilig, da!

Selv spiste jeg sikkert kun brødskive med sjokade i alle fall til jeg gikk ut av ungdomsskolen, men i dag spiser jeg alt. Synes det er utrolig morsomt å spise alt mulig rart. Mannen min er blitt servert alt mulig, men han er nesten bare glad i kjøtt. Tror tildels hvor "matglad" man blir er avhengig av hvor god smak- og lukte-sans man har.