Skal man ta hensyn til alle allergikere?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Klart det, man må finne andre måter å treffes på. Problemet er de som ikke skjønner at de ikke kommer til å få besøk så lenge de har pelsdyr, og legger alt mulig av såre følelser i det.

Ja, jeg har fått høre at en person som står oss nær har sagt til andre som står oss nær at "Irma gjør det veldig vanskelig for seg selv da. " fordi besøksfrekvensen fra vår side sank etter at det ble anskaffet dyr. Eh, er det så uforståelig at man ikke ønsker å bli dårlig? Jeg tolker den slags uttalelser rett og slett som et uttrykk for at man ikke tror på at man er allergisk.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ja, jeg har fått høre at en person som står oss nær har sagt til andre som står oss nær at "Irma gjør det veldig vanskelig for seg selv da. " fordi besøksfrekvensen fra vår side sank etter at det ble anskaffet dyr. Eh, er det så uforståelig at man ikke ønsker å bli dårlig? Jeg tolker den slags uttalelser rett og slett som et uttrykk for at man ikke tror på at man er allergisk.

Utrolig! Jeg har en venninne som er allergisk mot katt - så allergisk at hun ikke kan komme på besøk, og det har jeg all forståelse for. Jeg hadde aldri vurdert å kvitte meg med katten pga dette, men er veldig opptatt av å møte henne andre steder. Hadde noen i familien (gjerne nær familie vi omgås med) vært allergiske, hadde jeg ikke skaffet meg ny katt etter denne.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ja, jeg har fått høre at en person som står oss nær har sagt til andre som står oss nær at "Irma gjør det veldig vanskelig for seg selv da. " fordi besøksfrekvensen fra vår side sank etter at det ble anskaffet dyr. Eh, er det så uforståelig at man ikke ønsker å bli dårlig? Jeg tolker den slags uttalelser rett og slett som et uttrykk for at man ikke tror på at man er allergisk.

Jeg tror kanskje det er et resultat at av veldig mange der ute dessverre påberoper seg allergier uten å ha det iblant. Type "ååååå, få bort den røyken der borte i gata - jeg døøøør" mens de er dynket i parfyme - og gjerne også uten at de reagerer på røyk når det er fest. Dermed blir de som er veldig stivbeinte satt i samme bås for sosiale egenskaper - og de som faktisk har store allergiplager behandles som vanskelige sosiale idioter. Innmari dårlig gjort.

For min del håper jeg at folk skjønner at vi valgte å ha katt enda det innebærer at de ikke kan besøke oss - og at det likevel ikke betyr at vi ikke liker dem.

[Erica]

Vi har dessverre besteforeldre som ikke tar hensyn til at vi har 2 katteallergikere i familien. (og en av dem er til overmål deres sønn). De bor langt unna, så vi må bo der noen dager når vi først er der. Den eneste måten dette kan fungere noenlunde på er at de tar katten ut i god tid før vi kommer, støvsuger og vasker grundig. Allergikerne må medisineres godt på forhånd med tabletter, astmamedisin og lokalvirkende. Da går det såvidt uten de store reaksjonene. Med en gang katten tas inn reagerer mellomstejenta vår skikkelig, og allikevel hender det at de tar inn katten. For de syns så synd på den. På katten! Jeg blir helt matt jeg, men trøster meg med at dyret er gammelt - så det lever vel ikke så veldig mye lengre.

Det har vært mye såre følelser pga dette i familien, og jeg syns det er helt utrolig.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror kanskje det er et resultat at av veldig mange der ute dessverre påberoper seg allergier uten å ha det iblant. Type "ååååå, få bort den røyken der borte i gata - jeg døøøør" mens de er dynket i parfyme - og gjerne også uten at de reagerer på røyk når det er fest. Dermed blir de som er veldig stivbeinte satt i samme bås for sosiale egenskaper - og de som faktisk har store allergiplager behandles som vanskelige sosiale idioter. Innmari dårlig gjort.

Jeg er en av dem som bidrar til å skape slike holdninger, dessverre. Jeg er høyst moderat allergisk mot pelsdyr og risikerer ikke annet enn røde, sviende øyne og hevelser rundt øynene som følge av nærkontakt med katter. Det holder vanligvis at folk støvsuger stuen og jager ut katten, så blir jeg normalt ikke plaget overhodet.

Det er klart at hvis folk tror at det er det som er standard pelsdyrallergi, så tror de at folk er "hysteriske" når de absolutt ikke vil komme på besøk. Ikke dermed sagt at det ikke er skikkelig dårlig gjort å ta folk på alvor som sier de er allergiske da.

Kan melde om alvorlig astmaanfall i full offentlighet på grunn av parfyme. Det ble til en skademelding det. Jada, hensyn er en fin ting.

Fremmede som iler til for å gi meg hjelp er fint men fy så ubehagelig det er.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tenker som så at om folk ikke gidder å gjøre småting for at vi skal komme på besøk, så får det nesten bare være. Selv om vi har hatt venner som blir sjokkert når de har anskaffet pelsdyr og vi sier at "Sorry, vi kan ikke komme til dere, og vi kan ikke sove over flere ganger".

Så kjent, så kjent. Jeg er allergisk mot pelsdyr, og får astmaanfall hvis jeg er på besøk hvor de har katt og hund. Min svigerfar har alltid hatt katt, men da min svigermor også anskaffet seg en slik pelsdott, og min søster, for ikke å glemme at min svigerinne fikk seg hund - da følte jeg meg ikke veldig verdsatt i familien.

[Blondie]

Jeg synes det blir en tanke fjollete å lene seg tilbake og bestemme seg for at det er allergikeren sitt problem også. I ekstreme tilfeller er det faktisk ikke mulig å ta alle forhåndsregler selv. Filosofen går i samme klasse med en som er så allergisk for nøtter at det er innført totalforbud på trinnet. Det er aldri noen som har reagert på det.

Selv har jeg kun pels- og pollenallergikere i hus, men er faktisk ganske forundret over enkeltes lettbeinte holdninger. Blant annet har vi et vennepar som ble dødelig fornærmet da vi måtte avlyse en hyttetur fordi de insisterte at hunden skulle være med. Datteren vår er allergisk og vi utsetter henne altså ikke bevisst for anfall og ubehag.