Dødshjelp

[Candy Darling]

Jeg leser med stor interesse, for dette er et typisk vanskelig område for oss sosialliberalister. På den ene siden, menneskets frihet til å ta valg. Også vanskelige og til og med dumme valg. På den annen side, samfunnets ansvar for å beskytte Befolkningen.

Jeg må si at det knyter seg litt i meg ved noe av det du sier, Alfa, selv om jeg absolutt respekterer meningene dine.

Sitat:

Fleire vektlegg jo at det å leve får ei heilt anna betydning når ein er dødssjuk. Det handlar ikkje lenger om å nippe rødvin i Provance, levere glimrande resultat på jobb, eller å bestige K2. Brått handlar det om å leve til barnebarnet er fødd- eller tek sine første steg, til sitt eige gullbryllup neste veke eller til å ha opplevd samhaldet kring middagsbordet ein siste gong...

Ja. Sikkert. Eller kanskje? Kanskje for noen er det viktigere at barnebarna skal huske dem slik de var, i stedet for et skremmende gjenferd der forvitringen de siste 4 mnd. visker ut alle andre minner? Kanskje noen synes det er viktigere å få beholde kontrollen, og få ta et ordentlig farvel med sine nærmeste, i stedet for å dø langsomt og pinefullt uten ord og bevissthet, f.eks. ved ALS? Hvem av oss skal bestemme hva som er et verdig liv, og en verdig død, hvis ikke personen selv?

For meg er det selvsagt at et ukrenkelig liv medfører at ingen andre enn personen selv kan bestemme når det skal slutte. Det er ingen tvil i min sjel om at det er en mye større krenkelse å tvinge noen til å leve mot deres vilje. Prinsipielt er jeg helt klart for både assistert suicid og aktiv dødshjelp.

Men så har man andre hensyn å ta. Og jeg leste også Husebøs ord med stor interesse. Og jeg er enig med ham i at dette er vanskelig å sette i system, fordi konsekvensene for samfunnet blir for store. Så foreløpig har jeg landet der.