Dødshjelp

[007]

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

Ja det gjør du. Jeg håper at dersom jeg blir alvorlig syk og det ikke er håp, kun store smerter frem til jeg dør er mulig og avslutte livet på en verdig måte.

Men uansett ønsker du vel å leve de siste minuttene?

Opprinnelig lagt inn av Edvard, her.

Bra, Polyanna! Dette er et helt sentralt argument, som jeg støtter til fulle. Man er kommet et stykke i de store byene, som f.eks. Sunniva hospits i Bergen. Dette krever faktisk spesiell kunnskap/kompetanse, som f.eks leger ute i distriktene, med ansvar for eksempelvis sykehjem, ikke alltid har. Hjemmebehandling av kreftpasienter og andre smertetilstander kommer i samme kategori.

Jeg har opplevd motsatt: at leger ut i distriktene kan ha bedre kunnskap enn kollegaene på sykehusene. Distriktlegen må ta mange beslutninger alene og pasienten blir ofte kun behandlet av denne ene legen. På et sykehus har man flere å lene seg på og ofte mange beslutninger og uenigheter som gir mer usikkerhet enn trygghet til både pasient, sykepleier og lege.

[Juste]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men uansett ønsker du vel å leve de siste minuttene?

Nei ikke nødvendigvis. Jeg ønsker som sagt ikke og ligge de siste dagene/timene i store smerter bare for å leve noen minutter til. Det er ikke menneskeverd for meg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

Nei ikke nødvendigvis. Jeg ønsker som sagt ikke og ligge de siste dagene/timene i store smerter bare for å leve noen minutter til. Det er ikke menneskeverd for meg.

Det er forskjell på å leve og å leve, Juste.

[Edvard]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men uansett ønsker du vel å leve de siste minuttene?


Jeg har opplevd motsatt: at leger ut i distriktene kan ha bedre kunnskap enn kollegaene på sykehusene. Distriktlegen må ta mange beslutninger alene og pasienten blir ofte kun behandlet av denne ene legen. På et sykehus har man flere å lene seg på og ofte mange beslutninger og uenigheter som gir mer usikkerhet enn trygghet til både pasient, sykepleier og lege.

Du misforstår litt mitt poeng, kjære agent. Sykehusavdelinger generelt er ikke noen bedre arenaer mht. dødshjelp, hvor ansvar kan pulveriseres, og beslutninger "skyves over på andre". Jeg vet mye om det å ta ensomme beslutninger som distriktslege.
Mitt poeng var: En profesjonalisering av behandling i livets sluttfase, med riktig medikamentvalg, riktige doseringer, optimalisering av behandlingen for pasienten. En synliggjøring av dette for pasienten selv, og de pårørende. Et støtteapparat, og en veiledningskompetanse, for f.eks. leger i distriktet, som driver blandet landhandel i det daglige.