Er noen mennesker født onde?

[Pebbles]

Mennesket er grunnleggende godt.

Etter en rekke opplevelser som ikke er i samsvar med kjærlighet kan man få en ubalanse i systemet som gjør at man blir adskilt fra sin egen naturlige kjerne av godhet, kjærlighet og trygghet. Dette kan føre til destruktivitet - kanskje ofte mest iforhold til en selv (lavt selvverd, sorg, angst, depresjon), men i endel tilfeller også destruktiv adferd mot andre.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Mennesket er grunnleggende godt.

Jeg er på prinsippielt grunnlag uenig. Det vil si jeg anser ikke at motsatsen her er at mennesket er født ondt, men at mennesket er født egoistisk. Født til å overleve. Det å være god og empatisk og hensynsfull er noe vi lærer som en overlevelsesstrategi, fordi den gir oss fordeler og gjør det lettere for oss å overleve.

Men når det er sagt så syns jeg fokuset i denne tråden er litt skjevt. Det snakkes så mye om barndommen. Klart barndom er viktig og bidrar til å forme oss. Men så kommer ungdomstiden, og da tar vi egne valg. Veldig mye utvikling skjer også i den tiden. Det er i ungdomstiden at de som virkelig sklir ut oftest gjør det. Da er vi på et vis "fri" fra våre foreldre, bestemmer mer selv, har friere tøyler. Ergo mener jeg at man faktisk velger. En vanskelig og vond barndom er ikke synonymt med at personen som voksen blir en overgriper, voldsmann etc. Mennesket har fri vilje.

Vi velger selv hvilken vei vi vil gå. Mange som har vokst opp med omsorgssvikt og vold beviser det når de greier å styre livet i en annen retning enn sine foreldre. Andre kan ha vokst opp i et "perfekt" hjem, men likevel tar de uheldige valg.

De aller fleste voldsmenn og overgripere er da også tilregnelige i gjerningsøyeblikket. De VELGER å bruke vold. De VELGER å true andre. Dette gjør de selv om de vet at det er galt. Men i deres logikk fremstår det som det eneste riktige.

Ta f.eks. Josef Fritzl. Han har skapt seg en virkelighet som går på at han sperret datteren inne fordi det var til hennes beste. Til slutt tror han på det selv. Men likevel VET han at det er galt, det er derfor han skjuler det. Han har altså VALGT å sperre datteren inne. Han har også valgt seg en "forklaring" hvor han fritar seg selv for skyld.

Og akkurat det tror jeg er ett av kjennetegnene. De som begår grusomme handlinger vet at det er galt, de velger likevel å gjøre det, og lager seg en forklaring som fritar dem for skyld.

Derav kommer i voldtektssaker; "hun la opp til det selv".

Jeg tror at de fleste personlighetstrekk er medfødt. Så påvirkes vi i barndommen, slik at noen personlighetstrekk får utvikle seg mer enn andre. Og til slutt tar vi valg selv, og blir den personen vi ønsker å være.

Jeg tror som sagt ikke at det er ondskap. Verken medfødt eller utviklet. Jeg tror ikke de begår grusomme handlinger av ondskap. Jeg tror de begår handlingene i ren, skjær egoisme. "Jeg vil, jeg kan, så jeg gjør". Og så bortforklarer man etterpå, slik at ikke samvittigheten blir for påtrengende.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men når det er sagt så syns jeg fokuset i denne tråden er litt skjevt. Det snakkes så mye om barndommen. Klart barndom er viktig og bidrar til å forme oss. Men så kommer ungdomstiden, og da tar vi egne valg. Veldig mye utvikling skjer også i den tiden.

Jeg mener at de som mener at man ikke skal grensesette barna sine i ungdomstiden svikter virkelig sterkt i jobben sin. Ungdomstiden er like viktig som tidligere. Barn slutter ikke å være barn fordi om de skal øve seg på å stå mer på egne bein. Vi voksne skal være sikkerhetsnettet deres, og vi har plikt til å se barna våre og gi dem de rammene, grensene og konsekvensene som de trenger også i ungdomstiden. Når jeg snakker om oppvekst og barndom snakker jeg om barn fra fødsel til 18 år. Og jeg går også ut i fra at når man blir 18 år, så bør man være en del av et samfunn og et nettverk som gir tilbakemeldinger på de handlingene en gjør.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg er på prinsippielt grunnlag uenig. Det vil si jeg anser ikke at motsatsen her er at mennesket er født ondt, men at mennesket er født egoistisk. Født til å overleve. Det å være god og empatisk og hensynsfull er noe vi lærer som en overlevelsesstrategi, fordi den gir oss fordeler og gjør det lettere for oss å overleve.

Du tror ikke menneskenaturen er mer sammensatt enn som så?
Survival of the fittest, and that's it?