Er noen mennesker født onde?

[Fadese]

Jeg kjenner jeg grøsser langt inni ryggmargen når noen hevder at barn fødes med en medfødt ondskap!

Jeg tror:
De fødes med personlighet og temperament, ja, men man kan ikke skalere dem på en ondskapsskala av den grunn. Og noen har organiske dysfunksjoner som også kan spille inn her.
Fordi vi er ulike, har vi også ulike behov. Og vi utvikler oss i samspill med omgivelsene. I starten av livet vil det primært være foreldre, og gradvis utvides radiusen på miljøet vi samhandler med. Et urolig barn vil for eksempel lettere møtes med frustrasjon fra foreldrene, med det resultat at barnet blir mer urolig og oppleves som "vanskelig" osv. Det skyldes ikke utelukkende miljøet og ikke utelukkende arven. Det er måten de virker inn på hverandre.
Noen har kanskje medfødte egenskaper som gjør at de har et smalere spekter av måter de kan møtes på (klønete forklart, men jeg kommer ikke på noe bedre i farta), og sannsynligheten for at de utvikler antisosiale egenskaper vil være betydelig større enn mange andre.

Når barn utvikler atferdsproblemer har omgivelsene sviktet! Det kan være "klassisk" omsorgssvikt, mobbing og seksuelle overgrep, og men i noen tilfeller kan det også være omgivelsene som ikke har maktet å gi barnet det hun eller han hadde behov for. Møtt for hardt i forhold til hva akkurat dette barnet greide eller for slakke grenser i forhold til hva akkurat dette barnet behovde. Ved organiske skader/sykdommer stiller det seg kanskje litt annerledes, men man går naturligvis ikke rundt og karakteriserer dem som onde da heller.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg kjenner jeg grøsser langt inni ryggmargen når noen hevder at barn fødes med en medfødt ondskap!

Jeg tror:
De fødes med personlighet og temperament, ja, men man kan ikke skalere dem på en ondskapsskala av den grunn. Og noen har organiske dysfunksjoner som også kan spille inn her.
Fordi vi er ulike, har vi også ulike behov. Og vi utvikler oss i samspill med omgivelsene. I starten av livet vil det primært være foreldre, og gradvis utvides radiusen på miljøet vi samhandler med. Et urolig barn vil for eksempel lettere møtes med frustrasjon fra foreldrene, med det resultat at barnet blir mer urolig og oppleves som "vanskelig" osv. Det skyldes ikke utelukkende miljøet og ikke utelukkende arven. Det er måten de virker inn på hverandre.
Noen har kanskje medfødte egenskaper som gjør at de har et smalere spekter av måter de kan møtes på (klønete forklart, men jeg kommer ikke på noe bedre i farta), og sannsynligheten for at de utvikler antisosiale egenskaper vil være betydelig større enn mange andre.

Når barn utvikler atferdsproblemer har omgivelsene sviktet! Det kan være "klassisk" omsorgssvikt, mobbing og seksuelle overgrep, og men i noen tilfeller kan det også være omgivelsene som ikke har maktet å gi barnet det hun eller han hadde behov for. Møtt for hardt i forhold til hva akkurat dette barnet greide eller for slakke grenser i forhold til hva akkurat dette barnet behovde. Ved organiske skader/sykdommer stiller det seg kanskje litt annerledes, men man går naturligvis ikke rundt og karakteriserer dem som onde da heller.

Fadese sa det mye bedre enn meg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Fadese sa det mye bedre enn meg.

Og mye bedre enn meg også!

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Når barn utvikler atferdsproblemer har omgivelsene sviktet! Det kan være "klassisk" omsorgssvikt, mobbing og seksuelle overgrep, og men i noen tilfeller kan det også være omgivelsene som ikke har maktet å gi barnet det hun eller han hadde behov for.

Jeg er veldig enig i det meste du sier, Fadese. Men jeg ville bare si noe i forhold til akkurat dette. Kanskje blir det smør på flesk, siden du jo også nevner organiske sykdommer eller skader.

For når det kommer til atferdsvansker så er det jo også slik at 100% tilrettelegging til enhver tid i noen tilfeller ikke lar seg gjennomføre. Jeg vil ikke si at det da faller under betegnelsen "svikt". Ta for eksempel barn med autisme og hvordan de kan reagere ganske sterkt dersom noe uforutsett skulle skje. Har omgivelsene da sviktet hver gang dette skjer? Er det i såfall overhodet mulig å ikke svikte disse barna på et eller annet tidspunkt og i en eller annen grad?

[Nora H]

Fadese sier så mye bra her.

Ingen fødes onde. Vi fødes forskjellige med ulike behov.

Så vidt jeg vet er spørsmålet som stilles i HI like kontroversielt i fagmiljøet som blant lekfolk, og det finnes forskning som støtter begge påstandene. Likevel synes jeg det er interessant å tenke på de etiske problemstillingene som disse spørsmålene utløser. For hvis det skulle være slik at noen blir født antisosiale/psykopatiske, hvordan skal vi da forholde oss til disse barna? Skal vi forsøke å identifisere de så tidlig som mulig, og i så fall, for å gjør hva med dem? Og i hvilken grad kan vi holde dem ansvarlige for sine antisosiale/"onde" handlinger, hvis de er født med en tendens til å handle uten empati og innlevelse? Burde de straffes mildere enn folk flest, for eksempel?

Vanskelig, vanskelig..

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg er veldig enig i det meste du sier, Fadese. Men jeg ville bare si noe i forhold til akkurat dette. Kanskje blir det smør på flesk, siden du jo også nevner organiske sykdommer eller skader.

For når det kommer til atferdsvansker så er det jo også slik at 100% tilrettelegging til enhver tid i noen tilfeller ikke lar seg gjennomføre. Jeg vil ikke si at det da faller under betegnelsen "svikt". Ta for eksempel barn med autisme og hvordan de kan reagere ganske sterkt dersom noe uforutsett skulle skje. Har omgivelsene da sviktet hver gang dette skjer? Er det i såfall overhodet mulig å ikke svikte disse barna på et eller annet tidspunkt og i en eller annen grad?

Jeg er ikke uenig!

[Apple]

Selv om jeg er sliten etter en lang dag, så er jeg vel mer opplagt en natt til lørdag.

Først og fremst er jeg enig i at ondskap er et dårlig begrep, men det var det H.I brukte i overskriften. Jeg fortsatte å bruke det fordi vi ofte snakker om "ondskap i verden" og "onde handlinger".

Det er ikke slik at jeg tenker dette om de fleste som begår kriminelle, eller grusomme handlinger for den saks skyld. Jeg har jobbet i psykiatrien i 10 år og har så langt ikke møtt noen som jeg har tenkt har vært født onde. Dette til tross for at flere av dem har begått forferdelige handlinger.

Jeg er heller ikke skråsikker på noe som helst når det gjelder dette, men jeg hadde behov for å snu diskusjonen litt. Det de fleste av dere skriver og mener er jo allmenn kunnskap nå, og ingenting å være uenig i. Jeg ville at diskusjonen skulle tas litt videre, at vi kunne undre oss over om det kunne ha seg slik at enkelte egenskaper var medfødt. Jeg synes generelt det er interessant å vite mest mulig om hvordan hjernen fungerer og jeg lærer stadig noe nytt.

Jeg tror ikke de som heller mot denne teorien av fagfolk mener at en 1 måned gammel baby ligger der og er full av ondskap.

Jeg synes det er riktig å trekke inn patologi i dette, da avvikende atferd også karakteriseres som patologisk atferd.

Det som nærmest kommer "onde mennesker" som man tenker i dag er vel personer med antisosial personlighetsforstyrrelse, eller psykopati, som man kalte det før. Man tenker at dette også har en biologisk årsak, i tillegg til de årsakene Fadese og andre nevner. Bla så finner ma ofte visse EEG-avvik, høyerer fysiologisk smerteterskel og økt behov for stimulans utenfra. (Cullberg, 1994)

Man har i adopsjonsstudier kunnet konstatere en genetisk faktor i noen tilfeller av psykopati. Man kan også se at noen typer hjerneskader påvirker dette.

Jeg tror egentlig ikke noe helt bombastisk, men jeg synes det er en interessant vinkling som jeg vil vite mer om.