Æresdrap på norsk

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Mener du virkelig at de såkalte familietragediene ikke bærer preg av planleggelse?

Jeg skjønner hva Bina mener, æresdrap blant muslimer bærer mange ganger preg av planlegging, gjerne flere familiemedlemmer sammen, og mange vet om det på forhånd. Ikke dermed sagt at drap av psykopater eller menn i psykisk ubalanse også dreper blant disse. Men de norske drapene bærer ofte ikke preg av samme type planlegging, men f.eks saken i Bergen var jo det, men ingen andre innblandet.
Jeg synes heller ikke tragedie er et så feil ord i slike sammenhenger.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes heller ikke tragedie er et så feil ord i slike sammenhenger.

Det er selvsagt alltid en tragedie om noen blir drept. Sånn sett er æresdrap også tragedier. Og alle andre drap.

Men å ufarliggjøre menns henrettelser av kvinner ved primært å bruke begrepet "tragedie", det er jeg ikke med på.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Men de norske drapene bærer ofte ikke preg av samme type planlegging, men f.eks saken i Bergen var jo det, men ingen andre innblandet.

Mange av partnerdrapene er svært godt planlagt ja, og det er heller ikke affekt, f.eks som den politimannen som skjøt ekskona utenfor skolen (husker ikke helt) til barna hennes. Strafferettslig er disse så godt som alltid tilregnelig i gjerningsøyeblikket og det betyr at de visste at de gjorde noe galt.

Vi lærer småbarn at selv om det er sinte, føler seg tråkket på eller ydmyket så er det ikke lov til å slå andre barn. Men voksne menn som overhodet ikke er truet på livet, men som bare har blitt forlatt skal liksom ha litt lov til å ta livet av noen? Er dere hakke gal?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Mange av partnerdrapene er svært godt planlagt ja, og det er heller ikke affekt, f.eks som den politimannen som skjøt ekskona utenfor skolen (husker ikke helt) til barna hennes. Strafferettslig er disse så godt som alltid tilregnelig i gjerningsøyeblikket og det betyr at de visste at de gjorde noe galt.

Vi lærer småbarn at selv om det er sinte, føler seg tråkket på eller ydmyket så er det ikke lov til å slå andre barn. Men voksne menn som overhodet ikke er truet på livet, men som bare har blitt forlatt skal liksom ha litt lov til å ta livet av noen? Er dere hakke gal?

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal bli tolket dithen at man mener det er lov å drepe noen eller at man mener en norsk mann er mer unnskyldt, selv om man mener begrepene ikke er helt på jordet. Jeg ser fortsatt ikke at tragedie unnskylder noe som helst, men det beskriver at hendelsen er dypt tragisk. Men for all del, jeg kunne godt ha sagt trikkedraptragedien også.
At de rettslig er tilregnelige og at de vet hva de gjør, planlagt, betyr ikke at det ikke er noe grunnleggende galt med dem. Det er mulig det er noe seriøst galt med alle som begår æresdrap også (eller, det må det jo være), men de er jo tuftet på at det er forventet av dem av kulturelle/religiøse årsaker, og man kan vel ærlig talt ikke si det om norsk kultur. At familie og andre forventer at menn skal drepe utro kvinner/kvinner som har oppført seg usømmelig.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

At familie og andre forventer at menn skal drepe utro kvinner/kvinner som har oppført seg usømmelig.

Forskjellen er vel at istedet for forventer så forstår man det istedet. Dermed blir det klare paralleller. Og når det som tidligere nevnt viser seg at mange i umiddelbar nærhet til offer og gjerningsmann har forventet at noe skulle skje, så er det også klare paralleller. Forskjellen er bare at her deltar man ikke i planleggingen, man står istedet og ser på mens man lurer på når det skjer.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Forskjellen er vel at istedet for forventer så forstår man det istedet. Dermed blir det klare paralleller. Og når det som tidligere nevnt viser seg at mange i umiddelbar nærhet til offer og gjerningsmann har forventet at noe skulle skje, så er det også klare paralleller. Forskjellen er bare at her deltar man ikke i planleggingen, man står istedet og ser på mens man lurer på når det skjer.

Og så er man med på rettferdiggjøringen av det etterpå, ref. nabokommentarene og kommentarene til artikkelen.