Å stå i rulletrapp / på rullebånd

[bina]

Denne tråden minner meg om en reklamefilm. Masse folk som sitter på en buss, og så er det en som har kjempehøy musikk i øra, og alle andre fortyrres av dette. Folk sukker, himler med øynene, kommenterer, og en tar det opp med bussjåføren. Akkurat i det man hører sirener bak bussen er det en som prikker vedkommende på skulderene og sier: "Du, gidder du å skru ned musikken, det er sinnsykt høyt", hvorpå vedkommende straks beklager og skrur ned musikken.

Folk irriterer seg over hvordan andre står i rulletrappa. Kan man ikke bare si "unnskyld, kan jeg få komme forbi"? De aller fleste flytter seg hvis man spør. Akkurat DET syns jeg er et rart fenomen, det at nordmenn ser ut til å kvie seg fryktelig for å si ord som "unnskyld", og i hvertfall for å be noen om noe. Så i stedet for å be andre om å flytte seg litt, slippe fram, så står man bak, hoster, kommenterer høyt til sine barn, og irriterer seg grønn.

Hvorfor det egentlig? Hvis jeg vil fram, er ikke det mitt eget ansvar? Så hvis noen blokkerer for meg, så spør jeg dem på en høflig måte om jeg kan få komme fram. Samme gjør jeg på butikker, hvor folk parkerer handlevognene helst på skrå, slik at det er umulig å passere. Det er jo bare å spørre?