Pappaperm - eller familieferie?

[tink]

Helten er en svært flink pappa og ektemann på alle måter, likevel er vi begge glade for at han fikk kjenne litt på hverdagen hjemme alene med ettåringen i noen uker i vinter. Med førstemann hadde vi ikke den samme muligheten fordi jeg var student.

Jeg kjenner oss ikke igjen i beskrivelser som "mor lar ikke far slippe til" eller "far er en umoden dust som trenger opplæring" (han ville jeg ikke fått barn med).

Samtidig ser jeg argumentet til moonson om det å være sammen, alle sammen i lengre tid. Det er ikke like gyldig for oss, fordi mannen er lærer og vi hadde masse tid sammen om sommeren med begge guttene da de var babyer og jeg var i permisjon. Vi reiste riktignok ikke langt unna til et spennende sted, men fikk god tid til å være masse sammen alle 3 og 4 (i fjor sommer).

På grunn av den samme lærermannen og hans ferier hadde vi opprinnelig tenkt å bestille oss et par uker til syden i hans permisjonstid, fordi vi vanligvis aldri kan reise utenom høysesong/skoleferiene. Men vi utsatte det til sommerferien i år ettersom det ikke var så mye å spare likevel.