Pappaperm - eller familieferie?

[daffy]

Det meste av argumentasjonen for at far skal være alene hjemme i permisjonstiden har som forutsetning at menn er håpløse, umodne og egoistiske pappaer helt til de "våkner" og blir "oppdratt" i pappapermen. Vel, det er ikke alle som velger slike menn som fedre til barna sine. Jeg syns ofte menn blir kraftig undervurdert i slike diskusjoner.

I permisjon med vårt andre barn leide vi en leilighet Frankrike i tre måneder. Babyen fikk da litt over et år permisjon sammen med oss, og begynte i barnehagen siste uken i august. Vi kunne altså strukket permisjonen litt lenger, men da hadde barnet måttet begynne en måned eller to etter innkjøringsopplegget i barnehagen. Hvis vi i det hele tatt hadde fått lov til å la barnehageplassen stå tom i to måneder når vi fikk plass i hovedopptaket da. Virkeligheten er jo ikke akkurat slik at man velger når barnet skal begynne i barnehage ...

Planen vår er at vi skal være en tokarrierefamilie i årene fremover. Med tre små barn, to fulle jobber og hus og alt som følger med. Det skal nok bli travelt, og mest morsomt håper jeg. Men vi så altså permisjonen som en super anledning til å ta en timeout fra hverdagen. Et gullkantet minne som vi kommer til å huske og snakke om resten av livet.

Det var ikke bare rosenrødt selvsagt. Nattevåk og trassalder blir med på flyttelasset selv om man drar til sydligere strøk. Og en to og et halvtåring krever sitt av aktivisering og tilrettelegging for lek med andre barn. Men vi fikk verdifull tid som familie sammen, ikke bare en hektisk ferieuke eller to. Vi fant rytmen på dagene sammen, storebror fikk være sammen med oss og bli skikkelig kjent med lillesøster. Vi var flinke til å gi hverandre egentid til trening og til å slappe av med en bok på balkongen innimellom. Det var kjempefint for forholdet. Naboleiligheten huset jevnlig familie (=barnevakter) og vennerpar som kom på besøk. Så vi var oftere ute sammen som par enn hva vi har vært de de siste årene tilsammen.

Så for oss var dette den optimale utnyttelsen av pappaperm. Men jeg ser helt klart at dette er superindividuelt, og at hver famillie må finne ut hva som er riktig for seg.