Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen

[Lisa]

Sorry men må nok igjen sitere Åmås fra Aftenposten i dag, han sier det så fint synes jeg ang Monsen og tildelingen av denne prisen.

__________________________________________________ _________

Det finnes nok av miljøer i Norge der homofili ennå er et ytterst betent tema – også utenom religionene. Men mange konflikter er blitt underspilt de siste årene.
JEG HAR SKREVET det før og gjentar det gjerne: Til tross for partnerskapslov, ekteskapslov og rivende endringer i både politikkens og kirkens holdning til homofili, er toleransen for legningen og livsstilen ofte bare et tynt liberalt ferniss på overflaten. Fordommer mot og diskriminering av homofile lever og florerer fortsatt, ikke bare i religiøse miljøer. For alt som har med kjønn å gjøre berører et samfunns identitet og kjerneverdier. Dette er utrolig seige strukturer å endre.
Ikke rart at 700 mennesker fylte St. Petri kirke i Stavanger sent søndag kveld for å høre unge Arnfinn Nordbø snakke om hvordan det var å komme ut som homofil i konservative kristne misjonsmiljøer, en erfaring han utga bok om i forrige uke.

Heller ikke rart at striden omkring tildelingen av Fritt Ords store pris til Nina Karin Monsen blir så dyp og følelsesladet som den nå har utviklet seg. Det viser at homofili på ingen måte er et tema som er «greit» i dagens Norge.
Bevegelse i opinionen.

Sosiologen og journalisten Unn Conradi Andersen hevdet i Dagblad-Magasinet lørdag at Monsen representerer «den gjengse folkemening» om homofili. Dette er synsing uten faktagrunnlag. Sannheten er mer interessant: Monsen har så visst flere bak seg enn de fleste tror. Men synspunkter av hennes type er i årevis blitt fremstilt som ekstreme, ikke minst i Dagblad-offentligheten, der til og med en biskop som tror på Gud og Bibelen er blitt fremstilt som en raritet. Men opinionen har beveget seg markant siden partnerskapsloven – stikk i strid med folkemeningen – ble vedtatt i 1993. Den gang var ca. 60 prosent av voksne nordmenn mot den. I dag er dette snudd på hodet, 58 prosent støttet den kjønnsnøytrale ekteskapsloven i en undersøkelse for den kristne avisen Vårt Land i fjor.
Oslos homofile byrådsleder, Erling Lae, kan dermed fastslå paradokset: Det er blitt lettere å være homofil enn kristen i Norge i dag! Tja. Dét avhenger av hvor man befinner seg. Ikke nødvendigvis om man bor i byen eller på landet, men om man er i liberale eller ikke-liberale miljøer, religiøse eller verdsliggjorte.
Sprekker i fasaden.

Det er dessuten lett å svare positivt og «tolerant» når man blir stilt helt generelle spørsmål. Når man derimot konfronterer folk med mer konkrete utsagn og spørsmål, slår den liberale fasaden gjerne sprekker. «Jeg synes homofile menn er frastøtende», sier en av tre norske menn i en fersk undersøkelse. Ja, ganske mange vil trolig (iallfall anonymt) underskrive på Monsens utsagn i Dagbladet søndag om at «det er de heterofile som bygger samfunnet og fører det videre» og at homofile får «farløse eller morløse barn».
Som homofil misliker jeg Monsens meninger like sterkt som hun mine. Likevel støtter jeg fortsatt Fritt Ords tildeling. De kraftigste reaksjonene mot prisen viser en liberal illiberalitet: Man skjønner ikke at det nettopp er minoriteter som til enhver tid er mest avhengig av vidtgående ytringsfrihet. Hvor lett er det ikke å ville forby det man ikke liker.
Striden omkring Nina Karin Monsen viser at det ikke nødvendigvis finnes noen rettlinjet, positiv utvikling, men at små politiske skiftninger kan true allerede vunne politiske rettigheter. Det er prisen for å leve i et fritt samfunn.
Monsens omstridte meninger er skriften på veggen som viser akkurat det.