Er det uhøflig å være ærlig?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Du er jo ikke uhøflig fordi du sier nei, men fordi du ikke hjelper meg med å forstå hvorfor.

Så hvis du ikke forstår, er det Skvetten som er uhøflig?

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Ja den er jeg helt med på. Hvis du ville sitte i en firergruppe sammen med min mann og 2 eldste barn, f.eks. som er et reelt eksempel, og ikke begrunnet hvorfor , så hadde du blitt oppfattet som ugrei. Spesielt om det var andre ledige tilsvarende seter. Er det så rart?

Ja? Fordi det var min plass som jeg hadde bestilt? Det var jo ikke jeg som valgte å sitte sammen med dere isåfall, det var dere som valgte å sitte sammen med meg

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Dere mener jeg får dere til å framstå som uhøflige, og dere mener jeg ikke burde sette dere i en slik situasjon ved å ha forventninger til fremmende som ikke alle kan innfri. Men sånn er nå en gang verden. Enten er det greit eller så er det ikke det. Den sjansen tar jeg.

Men du sier jo at du ikke kan godta at det ikke er greit? At hvis jeg sier nei til deg blir jeg oppfattet som ugrei? Jeg skjønner ikke helt at du kan mene at din families behov er større enn andres?
Hva hvis min forventning er å få lov til å ha plassen min i fred?

Men for å være konkret: Mitt behov er f.eks noe så enkelt som at jeg sover på reise. Jeg reiser masse i jobb, og all flytid, togtid, drosjetid, og busstid og noen ganger flyplasstid bruker jeg på å meditere eller sove. Det sekund jeg setter meg i stolen "skrur jeg av hjernen" og har gjerne hvit støy på øret for å få den rette effekten. For andre kan det se ut som jeg "bare sitter der" og som det ikke gjør så mye å forstyrre meg ved å be meg flytte meg. Mitt behov er å få hvile.
Jeg får 3-5 timer søvn per natt hjemme, og er avhengig av å få sove der jeg kan for å fungere. Det er enormt behov for meg.
Men det synes jo ikke på utsiden, og hadde dere avbrutt min meditasjon for å spørre meg om å flytte meg hadde jeg sagt "nei, det passer meg ikke", og "skrudd av" igjen. Fordi det å flytte seg ville for meg innebære at hele rutinen min ble ødelagt, hvilen min hadde blitt ødelagt, og jeg hadde sannsynligvis fått en negativ effekt av det - på mitt liv.
Derfor bestiller jeg alltid vindusseter så jeg får sitte i fred, jeg sover meg gjennom alle måltider, og jeg sier alltid nei til spørsmål om å bytte.
En bråkefamilie foran, bak eller vedsiden av meg gjør meg ingenting, for jeg sover gjennom det aller, aller meste.

Men ikke pokker om jeg sier "nei jeg mediterer" for å rettferdiggjøre det ovenfor andre som mener de kan vurdere bare ved å se på meg at jeg åpenbart ikke har behov for det jeg har bestilt og betalt for.
Da får folk bare synes at jeg er ugrei, men det må da være mulig å se at den som ønsker å ta seg til rette også må ha ydmykhet ovenfor å bli avvist? "Nei, du får faktisk ikke ta deg tilrette på min bekostning" hadde kanskje vært et mer ærlig og forklarende svar? Men så lite høflig ønsker jeg ikke å være.