Har du vært sint på barnet ditt/barna dine?

[Toffskij]

Eh, ja? Hoppende sint, rett som det er, på begge to. Og de er sinte på meg. Her er det hete gemytter og korte lunter på alle kanter.

Jeg hadde også en periode med begge hvor de bare var søte og deilige, jeg tror den sluttet omtrent i toårsalderen med begge.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Og de er sinte på meg.

Det verste som har skjedd her hjemme foreløpig er at jeg ikke får komme i bursdagen til Prototypen.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Det verste som har skjedd her hjemme foreløpig er at jeg ikke får komme i bursdagen til Prototypen.

Jeg blir stadig truet med lignende ting av storesøster.

er en veldig presis beskrivelse av følelsen jeg tenker på.

[Hasselnøtt]

Ja, det har jeg.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Det verste som har skjedd her hjemme foreløpig er at jeg ikke får komme i bursdagen til Prototypen.

Før:
- Da får du ikke komme i bursdagen min!
- Neivel, hvem skal lage bursdag til deg, da? :slem mamma:

Nå:
- Da får du ikke noe godt i bursdagen min, bare sunt!

[Skytte]

Ja, det har jeg vært og det kommer jeg nok til å bli igjen. Det går heldigvis fort over - for oss begge. Vi er nok litt for like enkelte ganger - Poden og jeg.

[Robyn]

Ja, opptil flere ganger.

I helga har de omtrent drevet meg til vannvidd, de har kranglet non-stop føles det som og strikken har vært tøyet lengre enn langt.

Jeg blir ikke sånn adrenalin-/ukontrollert sint, men sint nok til at det helt klart ikke er irritasjon.

Men det tok nok noen år før jeg ble sint på de, de første årene var jeg mer sliten og oppgitt til tider.

[glamma]

Opprinnelig lagt inn av Robyn, her.

Ja, opptil flere ganger.

I helga har de omtrent drevet meg til vannvidd, de har kranglet non-stop føles det som og strikken har vært tøyet lengre enn langt.

Jeg blir ikke sånn adrenalin-/ukontrollert sint, men sint nok til at det helt klart ikke er irritasjon.

Men det tok nok noen år før jeg ble sint på de, de første årene var jeg mer sliten og oppgitt til tider.

Samme her...føler nesten at det går rundt for meg i helgene... planlegger liksom at vi skal ha en koselig helg, alle 3 ungene og jeg, men ender opp med spetakkel og søskenkrangel, og jeg blir sint ja.. Man skal ha en utrolig tålmodighet for å holde ut slikt uten å bli sint, med 3 barn som slåss om oppmerksomheten fra en mor, som prøver å dele den så godt som mulig på alle 3..

[Snø]

Ja, jeg har vært sint. På begge to.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Det verste som har skjedd her hjemme foreløpig er at jeg ikke får komme i bursdagen til Prototypen.

Han har brukt nådestøtet.

Her får jeg noen ganger høre fra snart 3 åringen " Du får ikke bli med meg hjem"

Ellers så har både mor og barn i dette hus relativt kort lunte, så her hender det vi blir både sinte og ganske rasende på hverandre. Heldigvis er vi ikke langsinte, og vi er flinke til å snakke med hverandre i ettertid, om hvorfor vi ble sinna.

[Tangina]

Jeg var nok ikke sint på storebror før han fikk en lillebror. Etter at de ble to og minstemann har lært seg å ytre sin vilje, blir jeg sint titt og ofte. Ikke bare har jeg mindre overskudd til selvbeherskelse, men minstemann er også adskillig mer temperamentsfull enn storebroren. Det er sjeldent et fredelig øyeblikk i heimen, for å si det sånn.

[Gwen]

Jeg må si jeg ble sint på eldstemann når han forsøkte å velte sofabordet (med glassplate) tidligere i dag ja. Det gjøres en del dumme ting og ødeleggelser som jeg instinktivt blir sint for. De gangene jeg er litt zen og tar "jeg er skuffet"-praten så går det nok mer inn på dem.

Ellers er jeg enig med kie - Jeg og storebror har lettere for å "gå i tottene på hverandre" enn resten av familien her. Om det er fordi vi er mest like eller ulike er jeg usikker på.