Lar vi alder begrense oss for mye?

[Divine]

Jeg fyller 40 i år, og har hatt en liten eksistensiell krise nå i vinter. Jeg synes jeg har gått fra å være relativt ung og i etableringsfasen til plutselig å være godt voksen. Jeg får litt noia ved tanken på at livet mitt på en måte er definert nå. Jeg har valgt den mannen jeg skal ha og jeg skal ikke ha flere barn, for eksempel. Jeg kan aldri gå tilbake til den fasen hvor livet ligger som en åpen bok foran meg og jeg ikke aner hva det vil bringe. Alt dette har gitt meg en liten knekk. Men jeg jobber med saken. Hvis jeg luller meg inn i en "livet er snart over"-tankegang nå, vil jeg angre meg som en hund om 20–30 år når jeg skjønner at 40 faktisk ikke var så veldig gammelt.