Lar vi alder begrense oss for mye?

[rajraj]

For meg er alder i stor grad en påminner om at kroppen min blir gammel. Og det liker jeg ikke. Det er heldigivs (og forhåpentligvis) lenge igjen til jeg kan forvente store slitasjer ennå, men jeg har fått en forsmak det siste året. En forsmak i form av omfattende ryggproblemer, som har gjort at selv om jeg har følt at jeg kan klare noe (bare jeg tar meg sammen), klarer jeg det ikke. Den følelsen av ikke å ha kontroll over kroppen sin (som jo kan komme av forskjellige årsaker uavhengig av alder) kombinert med vissheten om at du ikke kan regne med full rekonvalens (fordi du rett og slett er for gammel) høres helt håpløs ut, og det har føltes så nære den siste tiden at jeg begynte å grue meg litt til å bli gammel...

Generelt sett ser jeg ikke på alder som en klar indikator på hvilke muligheter eller begrensinger et menneske har. Det er veldig individuelt. Samtidig reagerer jeg hvis jeg ser noen som har bommet totalt på for eksempel sminke (ved at de har på seg en mengde pudder/foundation som sikkert funka mye bedre før de fikk rynker som all sminken kunne samle seg i) eller feriested (backpacking i Australia er helt fint, men må de 40 år gamle damene være med på organisert busstur med en haug 20-åringer?).

Når det gjelder sjarmerende full (vulgær, hva er det?) forbeholder jeg meg imidlertid retten til å fortsette med det uansett alder. (Der synes jeg forøvrig det er verre med 22-åringer, jeg. Synes det er så ungpike-harry og påtatt å skulle være så pokkers "høy på livet" i tide og utide.)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

(backpacking i Australia er helt fint, men må de 40 år gamle damene være med på organisert busstur med en haug 20-åringer?).

...det er vel egentlig sånne holdninger jeg synes er litt kjipt, og som jeg hadde i tankene da jeg brakte dette temaet på bane.

Om jeg, som er et par år unna 40, hadde kost meg på Australiatur og satt meg på en buss sammen med 20-åringer så hadde det vært veldig feil? Hvorfor? Jeg tror ikke jeg ville cramped their style, for å si det sånn.
Jeg ser ikke for meg at jeg hadde satt meg godt til rette med korsstingbroderiet, kamferdropsene og ødelagt den festlige 20-års stemningen med surmagede kommentarer om ungdommen nå til dags, eller noe slikt!

Vi var forresten på hyttetur med jobben for en stund siden - den yngste var lærlingen vår på 18 og den eldste var over 60. Vanvittig morsomt, og vi var en ordentlig samstemt gjeng og fullt på bølgelengde hele veien. Jeg håper ikke jeg vil kvie meg for å være med på en slik tur når jeg blir et par tiår eldre i frykt for at de yngste deltakerne vil synes det er kjipt å ha med meg på lasset bare pga. alderen min.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg ser ikke for meg at jeg hadde satt meg godt til rette med korsstingbroderiet, kamferdropsene og ødelagt den festlige 20-års stemningen med surmagede kommentarer om ungdommen nå til dags, eller noe slikt!

Jeg synes nesten kravet om å være krampeungdommelig, som jeg leser litt mellom linjene et par steder i denne tråden, er nesten enda verre. "Jeg er 60, men jaggu er jeg ikke frisk og leken som en hvilken som helst 18-åring - tjohei!" Skal man bli godtatt som eldre, må man liksom bevise at man ikke er stivnet og gammel til sinns. (Dette skriver jeg bare fordi jeg innser at jeg neppe kommer til å bli barnslig og sprelsk noen gang - jeg er sikkert misunnelig. Men jeg synger karaoke, da! :Partykiller: )

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg synes nesten kravet om å være krampeungdommelig, som jeg leser litt mellom linjene et par steder i denne tråden, er nesten enda verre. "Jeg er 60, men jaggu er jeg ikke frisk og leken som en hvilken som helst 18-åring - tjohei!" Skal man bli godtatt som eldre, må man liksom bevise at man ikke er stivnet og gammel til sinns. (Dette skriver jeg bare fordi jeg innser at jeg neppe kommer til å bli barnslig og sprelsk noen gang - jeg er sikkert misunnelig. Men jeg synger karaoke, da! :Partykiller: )

Men egentlig ikke, heller.
Og gjerne omvendt også - altså poenget mitt er vel helst at man bør føle seg fri til å tilbringe tid med andre uvhengig av alder og gjøre/si/mene ting uanvhengig av alder - og heller etter interesse og type.

Jeg synes ikke det er noe mål å hoppe og sprette rundt og hvine som en fjortis hele livet (om vi kunne få slippe at folk gjør det, så ville det jo vært fint! ). Men jeg synes det er fint om folk føler seg frie til å fylle livet med ting de selv trives med - og om det er broderi når man er 20 eller backpacking når man er 50, spiller ingen rolle.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg synes nesten kravet om å være krampeungdommelig, som jeg leser litt mellom linjene et par steder i denne tråden, er nesten enda verre. "Jeg er 60, men jaggu er jeg ikke frisk og leken som en hvilken som helst 18-åring - tjohei!" Skal man bli godtatt som eldre, må man liksom bevise at man ikke er stivnet og gammel til sinns. (Dette skriver jeg bare fordi jeg innser at jeg neppe kommer til å bli barnslig og sprelsk noen gang - jeg er sikkert misunnelig. Men jeg synger karaoke, da! :Partykiller: )

I motsetning til deg så tror jeg at jeg aldri kommer til å bli voksen. Jeg er barnslig sprelsk og tidvis mer aktiv enn de som er langt yngre enn meg. Det er ikke krampe, det er sånn jeg er.

Tror ikke man skal tilegne folk "krampetendenser" fordi de føler seg spreke. Man blir nok aldri 18 når man er 60, men det kan hende at vedkomne ikke føler seg så mye eldre for det.

[Dronningen]

Festmessig er jeg vel (dessverre??) ikke kommet forbi ut-og-drikke-seg-full-stadiet, det er bare sjeldnere anledningen byr seg. Mens andre jeg kjenner liksom er fordi det for lengst. Vi føler bare at vi er litt "on-hold" når jeg er gravid/ammer, og så er det tilbake til samme greia igjen. Da er det vodka og battery, og man blir sjarmerende eller usjarmerende. Vanskelig å si på forhånd. Å sitte på et utested og drikke og prate er topp, og heldigvis er mannen og jeg helt på bølgelengde der.

Jeg tror nok jeg noen dager oppfatter meg selv som yngre enn jeg kanskje er eller ser ut som. Samtidig kan jeg i prat med folk som er 10 år yngre, merke at jeg er blitt eldre. Jeg merker at jeg tenker og snakker annerledes om en del ting. Men jeg føler meg jo som den samme som jeg var.

Jeg er ellers ekstremt mye tryggere på meg selv enn jeg var i starten av tjueårene, og har det sånn sett bedre. Jeg har derimot 3 barn å bekymre meg over, noe jeg føler gjør meg mer redd og sårbar enn jeg var før.

[Fruktflua]

Jeg lar meg ikke begrense av alder. Jeg er 35 år, men både ser ut, og føler meg som om jeg var 27 år. Jeg nekter å la alder være til begrensing for meg og måten jeg vil leve på.

For eksempel; Jeg tenker at jo mer jeg trener, jo sprekere blir jeg. Jeg tenker ikke at jeg begynner å bli gammel, og at jeg derfor må trene for å holde meg godt/ung. Det finnes ingen fysiske begrensninger i mitt hode mht. alder; Jeg kan klare akkurat hva jeg vil - like lett som om jeg var 25.

Når det gjelder graviditet, så føler jeg at jeg er sunnere og friskere nå enn da jeg bar på mitt siste barn, og at jeg derfor hadde taklet en graviditet minst like godt som sist.

Alder er bare ett tall.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

...det er vel egentlig sånne holdninger jeg synes er litt kjipt, og som jeg hadde i tankene da jeg brakte dette temaet på bane.

Om jeg, som er et par år unna 40, hadde kost meg på Australiatur og satt meg på en buss sammen med 20-åringer så hadde det vært veldig feil? Hvorfor? Jeg tror ikke jeg ville cramped their style, for å si det sånn.
Jeg ser ikke for meg at jeg hadde satt meg godt til rette med korsstingbroderiet, kamferdropsene og ødelagt den festlige 20-års stemningen med surmagede kommentarer om ungdommen nå til dags, eller noe slikt!

Jeg har også kost meg masse med eldre (og yngre også, forsåvidt) kolleger og venner, både på fest og i jobbsammenheng. I det konkrete bussturtilfellet jeg sikter til var det faktisk mer sånn at det var de unge (og et stort flertall også, vet jeg) som la bånd på seg fordi de to 40-åringene var der. Det er jo noe med å la de unge være unge alene også, selv om de ikke var av typen som dro frem kamferdrops ( ) eller var surmagede, på ingen måte. Og jeg mente ikke at backpacking generelt er forbeholdt de under 25, jeg mente denne konkrete bussturen, som var myntet på de 20-åringer, noe som også ble tydelig understreket i reklamen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Jeg har også kost meg masse med eldre (og yngre også, forsåvidt) kolleger og venner, både på fest og i jobbsammenheng. I det konkrete bussturtilfellet jeg sikter til var det faktisk mer sånn at det var de unge (og et stort flertall også, vet jeg) som la bånd på seg fordi de to 40-åringene var der. Det er jo noe med å la de unge være unge alene også, selv om de ikke var av typen som dro frem kamferdrops ( ) eller var surmagede, på ingen måte. Og jeg mente ikke at backpacking generelt er forbeholdt de under 25, jeg mente denne konkrete bussturen, som var myntet på de 20-åringer, noe som også ble tydelig understreket i reklamen.

Ja, jeg skjønner hva du vil fram til her - særlig hvis det var sånn at det var annonsert som en tur myntet på en spesiell aldersgruppe.

Ellers er det vel sånn at vi kanskje er litt for opptatt av å gjøre ting hver for oss - store familie- og nabolagsfester med folk i alle aldre ar ganske vanlig i en del andre land, men heller uvanlig her. Det er kanskje nettopp derfor man føler man må legge bånd på seg som ung når man er sammen med eldre og at de som er godt voksne føler at de må være litt krampeaktig festlige fordi det er yngre til stede?
Jeg synes det er litt synd, jeg da, for selvfølgelig er det naturlig å søke til egen aldersgruppe i mange sammenhenger, men jeg liker godt å være sammen med mange ulike typer mennesker, også aldersmessig.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Om jeg, som er et par år unna 40, hadde kost meg på Australiatur og satt meg på en buss sammen med 20-åringer så hadde det vært veldig feil? Hvorfor?

Jeg ser ikke helt den, jeg altså. Jeg tror i hvert fall ikke jeg hadde reagert på at det hadde vært feil, og jeg ser heller ikke at det er opplest og vedtatt av folk flest heller.