Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Generell diskusjon

Lar vi alder begrense oss for mye?

Generell diskusjon Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 26-03-09, 22:17   #11
Pebbles
By the Sea
 
Pebbles sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2007
Innlegg: 12.571
Blogginnlegg: 186
Pebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme omPebbles har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Lar vi alder begrense oss for mye?

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Mja. Joda. Men alder er en stor del av hvordan andre oppfatter deg. Sjarmerende full på firmafester defineres ganske annerledes når man er 22 og "høy på livet", enn 52, nyskilt og "desperat".

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men jeg venner meg bare ikke til å være ... ikke ung lenger. Jeg klarer ikke å tenke på meg selv som voksen. Nå er jeg temmelig barnlig av meg også, som i leken og fnisete og tidvis vulgærfull, så jeg blir veldig overrasket når det går opp for meg at jeg er ganske mye eldre enn personer jeg føler meg jevnaldrende med.

Det er litt slike ting jeg tenker på også.

Hvorfor er det ille om man blir vulgærfull når man ikke er 22 lenger? Det er jo en opplest og vedtatt "sannhet" at det ikke passer seg når man er ordentlig voksen (), men what the heck?! Hvorfor skal man ikke få kaste sg litt uti ting og slippe å være så fryktelig stilfull og kontrollert selv om man har rundet 30?

Jeg føler meg på bølgelengde med mange midt i tjueårene, og blir alltid litt overrasket når det går opp for meg at de nesten føler seg som en generasjon yngre. Man utvikler seg jo (heldigvis) gjennom livet, så jeg er jo ikke den samme nå som da jeg var 25 - men det jeg har opplevd/lært/utviklet meg på gjennom de 12 årene ville jeg på ingen måte vært forruten, og jeg synes jo ikke jeg trenger å føle at jeg har "mistet" noe selv om jeg ikke er i 20-årene lenger? Jeg har fortsatt samme blikk på livet og samme humor og føler jo ikke akkurat at jeg ikke kommuniserer med folk som er ti år yngre eller ti år eldre enn meg.
Man er på bølgelengde med folk avhengig av hvilken type de er, ikke alder. Det merker jeg veldig godt i min lærerhverdag også. Jeg har elever jeg er ordentlig på bølgelengde med og som fint kunne vært mine venner, om det ikke var for at de var tenåringer og ikke voksne. Og jeg morer meg av og til godt (i det skjulte, selvfølgelig ) over "gamlisungdommene" - gutter og jenter på 16-17 år som har rukket å bli ordentlig grinebitere allerede.

__________________
"I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." - Maya Angelou -
Pebbles er ikke aktiv   Svar med sitat
 

Trådverktøy
Visningsmåter

Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 10:28.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2026, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no