Er det greit at man slår hvis det er første gangen?

For min del startet det med vold.
Poenget jeg forsøkte å få frem er at volden ikke er et mål. Den er et middel for å nå et måk om kontroll. Oppnår man den kontrollen uten bruk av vold så hender det ofte at volden ikke kommer. For noen trengs det vold for å få kuet partneren.

Poenget var altså at volden ofte opphører når kontrollen er på plass. Fordi den bare har vært et verktøy for å komme dit - og da ikke trengs mer. Det er altså vanlig at den fysiske volden roer seg etterhvert. Og det er der den psykiske runddansen virkelig får fart på seg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For min del startet det med vold.
Poenget jeg forsøkte å få frem er at volden ikke er et mål. Den er et middel for å nå et måk om kontroll. Oppnår man den kontrollen uten bruk av vold så hender det ofte at volden ikke kommer. For noen trengs det vold for å få kuet partneren.

Poenget var altså at volden ofte opphører når kontrollen er på plass. Fordi den bare har vært et verktøy for å komme dit - og da ikke trengs mer. Det er altså vanlig at den fysiske volden roer seg etterhvert. Og det er der den psykiske runddansen virkelig får fart på seg.

Ja, det er jeg helt enig med deg i.

Men som regel er det ikke slik at mishandling starter med at man får juling. Så det blir litt feil å spørsmål synes jeg i hovedinnlegget. Og all vold er ikke mishandling - på samme måte som man kan være mishandlet helt uten at man får juling. Jeg synes det er viktig å være tydelig på dette også, fordi at det finnes mennesker som blir mishandlet på grunn av helt andre trussler. For eksempel de som gifter seg med utenlandske kvinner og som kontrollerer dem i form av at det er mennene som har nettverket, kjenner lover og regler og kan språket. Da er ofte kontrollen total uten det minste snev av fysisk vold.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Er du sikker på at det er den egentlige grunnen?
Synes det utsagnet er å generalisere litt vel mye. Det blir litt som å si at vi som har levd i slike forhold gjorde det ene og alene fordi vi var undelig gode på å tolke, vurdere og justere undervegs i mishandlingen. Slik jeg tolker dette utsagnet blir det en litt lettvint og nedlatende måte å se det på. Til tross for at jeg vet at det ikke var slik du mente det.

Det var sjølvsagt ei overforenkling som eigentleg var retta mot utsagna om at det kjem an på stuasjonen, kor "alvorleg" volden er o.l. Det var ikkje meininga å vere nedlatande.

Det som var det eigentlege poenget mitt er at vold kan komme snikande, og at det kan vere vanskeleg å sjå kvar "akseptable" reaksjonar glir over til å bli vold. Difor har eg som prinsipp at eg aldri, aldri hadde godtatt eit slag.

Når det er sagt så er eg sjølvsagt fullstendig klar over at det ikkje er så lett som å bere gå heller, så det er eigentleg ei forferdeleg hypotetisk problemstilling å drøfte. Det er vel ingen som eigentleg synest at eit slag kan bli tilgitt, og dei som held fram med å leve i voldelege relasjonar gjer det garantert ikkje fordi dei har tilgitt. Heller av frykt for å bli rundjult eller drept om dei går. Å leve i eit slikt forhold, å vite at ein må bryte ut, men frykte for eige liv er noko av det verste eg kan tenke meg. Å aldri, aldri kjenne seg trygg.

Det er vel såleis sjølve omgrepet tilgi det første slaget eg har store problem med å akseptere.