Er det greit at man slår hvis det er første gangen?

Him - du må gjerne være uenig. Men det er ikke min mening jeg skriover her - det er hva som er erfaringen krisesentrene har om familievold. Dermed er det ikke stort å være enig/uenig i.

Resten av innlegget ditt bærer - unnskyld noe direkte formulering - preg av at du rett og slett ikke vet så mye om dette temaet. Hvilket er helt ok, sålenge du ikke hevder det motsatte.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Him - du må gjerne være uenig. Men det er ikke min mening jeg skriover her - det er hva som er erfaringen krisesentrene har om familievold. Dermed er det ikke stort å være enig/uenig i.

Mener du at krisesentrene hevder at familievold som regel starter som fysisk vold?

Opprinnelig lagt inn av smilefjes

Resten av innlegget ditt bærer - unnskyld noe direkte formulering - preg av at du rett og slett ikke vet så mye om dette temaet. Hvilket er helt ok, sålenge du ikke hevder det motsatte.

Jeg vet en god del om vold, selv om jeg selv ikke har levd i et voldelig forhold.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Him - du må gjerne være uenig. Men det er ikke min mening jeg skriover her - det er hva som er erfaringen krisesentrene har om familievold. Dermed er det ikke stort å være enig/uenig i.

Resten av innlegget ditt bærer - unnskyld noe direkte formulering - preg av at du rett og slett ikke vet så mye om dette temaet. Hvilket er helt ok, sålenge du ikke hevder det motsatte.

Er det sånn altså? Jeg har også inntrykk av, når man leser artikler og intervjuer med mishandlede kvinner, at det ofte starter med mer eller mindre snikende psykisk kontroll og mishandling, slik at når slagene begynner, er kvinnene gjerne mindre motstandsdyktige psykisk.
Jeg har en venninne som har valgt flere menn som har drevet psykisk mishandling av "mildere" grad og også vold. Jeg har alltid vært en samtalepartner, og i et tilfelle konfronterende part mot mannen, men det er utrolig vanskelig, fordi det er så kompliserte mekanismer som gjør at hun blir, at hun godtar, at hun unnskylder, at hun er fullstendig klar over alt jeg hamrer inn i hodet hennes, men går inn i det på nytt og nytt med åpne øyne.
Jeg pratet faktisk med mannen min om dette med første slag. Vi har også diskutert det før, og jeg er veldig klar på at jeg er typen som ikke ville blitt psykisk nedbrutt eller funnet meg i mer enn ett slag, fordi jeg ikke hadde latt det gå så langt. Men, så skisserte jeg følgende scenario; at mannen min som jeg har kjent i 9 år, aldri har slått, plutselig skulle ha slått meg, gjerne da voldsomt provosert av en eller annen grunn. Jeg måtte innrømme at jeg sannsynligvis hadde gitt ham en sjanse, fordi han aldri har mishandlet psykisk eller fysisk, så en personlighetsforandring over natten ville vært rimelig usannsynlig, det at det da skulle ha fortsatt utover det.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Er det sånn altså? Jeg har også inntrykk av, når man leser artikler og intervjuer med mishandlede kvinner, at det ofte starter med mer eller mindre snikende psykisk kontroll og mishandling, slik at når slagene begynner, er kvinnene gjerne mindre motstandsdyktige psykisk.
Jeg har en venninne som har valgt flere menn som har drevet psykisk mishandling av "mildere" grad og også vold. Jeg har alltid vært en samtalepartner, og i et tilfelle konfronterende part mot mannen, men det er utrolig vanskelig, fordi det er så kompliserte mekanismer som gjør at hun blir, at hun godtar, at hun unnskylder, at hun er fullstendig klar over alt jeg hamrer inn i hodet hennes, men går inn i det på nytt og nytt med åpne øyne.
Jeg pratet faktisk med mannen min om dette med første slag. Vi har også diskutert det før, og jeg er veldig klar på at jeg er typen som ikke ville blitt psykisk nedbrutt eller funnet meg i mer enn ett slag, fordi jeg ikke hadde latt det gå så langt. Men, så skisserte jeg følgende scenario; at mannen min som jeg har kjent i 9 år, aldri har slått, plutselig skulle ha slått meg, gjerne da voldsomt provosert av en eller annen grunn. Jeg måtte innrømme at jeg sannsynligvis hadde gitt ham en sjanse, fordi han aldri har mishandlet psykisk eller fysisk, så en personlighetsforandring over natten ville vært rimelig usannsynlig, det at det da skulle ha fortsatt utover det.

Hvordan er du så sikker på det, Lykken?
Jeg skjønner nemlig ikke hvordan en kan være så bastant sikker i sin sak. Selv om man kjenner mekanismene bak er det lett å la seg lure. Slike mennesker er jo eksperter i å lure andre trill rundt.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Hvordan er du så sikker på det, Lykken?
Jeg skjønner nemlig ikke hvordan en kan være så bastant sikker i sin sak. Selv om man kjenner mekanismene bak er det lett å la seg lure. Slike mennesker er jo eksperter i å lure andre trill rundt.

Nei, jeg er ikke absolutt sikker, min venninne f.eks er en svært sterk person med sterke meninger, men hennes bakgrunn, barndom etc gjør at hun har andre preferanser for valg og annen ballast. Så det er ikke sånn at jeg mener at jeg er sterkere enn andre kvinner, men slik jeg kjenner meg selv så skal det mye til, jeg har alltid vært svært tydelig på krav, meninger, grenser svært tidlig i forhold, og har trukket meg ut når jeg ikke har blitt møtt slik jeg ønsker. Men, jeg har aldri vært borti menn som har mishandlet meg psykisk eller fysisk, så jeg kan ikke uttale meg bastant. Når du så resten av innlegget mitt også, så står det at jeg mest sannsynlig hadde tilgitt et slag fra mannen min, under gitt forutsetninger, og på den måten stiller meg da lagelig til for at det kunne ha fortsatt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Hvordan er du så sikker på det, Lykken?
Jeg skjønner nemlig ikke hvordan en kan være så bastant sikker i sin sak. Selv om man kjenner mekanismene bak er det lett å la seg lure. Slike mennesker er jo eksperter i å lure andre trill rundt.

Det kan jo være at hun har gjennomlevd det. Jeg tror nok at jo eldre man er og jo flere mennesker man har vært borti så er det en god del som har lært seg å kjenne igjen psykopater. Jeg var sammen med en som hadde klare psykopatisk trekk ovenfor meg og jeg kjente igjen typen og kom meg relativt raskt ut, fordi jeg har vært borti psykopater før. Nå synes jeg faktisk ikke at det er spesielt vanskelig å kjenne igjen psykopater og kan med sikkerhet si at jeg ikke hadde latt det gått så langt at jeg ikke hadde kommet meg ut i nokså god behold.

[Pappalille]

Jeg kjenner en kvinne som opplevde at ektemannen hennes etter fem år med fysisk vold står over henne etter å ha slått henne en dag og erklærer at "dette er siste gangen. Jeg skal aldri mer slå deg." Det gjorde han heller ikke, men hun var for evig og alltid redd ham og fullstendig psykisk og mentalt nedbrutt. Det var ikke slik at han bare banket henne liten, det var en blanding av det fysiske og det psykiske misbruket. En uhorvelig effektiv blanding som bandt henne godt og tett på plass i femogtyve år til med denne mannen.

Jeg hadde nok aldri godtatt ett eneste slag, men jeg skal ha meg frabedt at Neket Spitznogle forteller meg hva jeg skal og ikke skal mene om dette eller noe annet. Esme sa det så fint atte.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det kan jo være at hun har gjennomlevd det. Jeg tror nok at jo eldre man er og jo flere mennesker man har vært borti så er det en god del som har lært seg å kjenne igjen psykopater. Jeg var sammen med en som hadde klare psykopatisk trekk ovenfor meg og jeg kjente igjen typen og kom meg relativt raskt ut, fordi jeg har vært borti psykopater før. Nå synes jeg faktisk ikke at det er spesielt vanskelig å kjenne igjen psykopater og kan med sikkerhet si at jeg ikke hadde latt det gått så langt at jeg ikke hadde kommet meg ut i nokså god behold.

Jo, det er helt klart men noen ganger vil selv den mest durkdrevne psykiater bli lurt. Det er jo det som er skummelt med slike mennesker, en kan aldri være helt sikker. Selv har jeg heller ingen problemer med å plukke de som har trekk som helt klart ligger i kategorien for antisosial personlighetsforstyrrelse (tidligere psykopati), men er alikevel ydmyk nok til å se at jeg kan ta feil noen ganger til tross for min erfaring både fra eget liv samt fra mitt yrkesliv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jo, det er helt klart men noen ganger vil selv den mest durkdrevne psykiater bli lurt.

Ja enig, og jeg mente ikke at jeg kan kjenne igjen enhver psykopat nok til at man kan sette en diagnose. Men jeg tror oppriktig at jeg skjønner når noen har psykopatiske trekk ovenfor meg i et forhold og at jeg skjønner hva som skjer nok til at jeg kommer meg vekk. Dette er jo uavhengig om denne personen faktisk er psykopat eller har psykopatiske trekk som kanskje bare kommer frem i interaksjon med enkelte persontyper. Det kan for eksempel godt være at den personen som jeg tenker på kan fungere helt fint i et forhold hvor han ikke blir utfordret på samme måte, og hvor maktbalansen er mer i hans favør.

Det viktigste for alle som er i forhold er å skjønne at om man begynner å få dårlig selvfølelse eller selvtillit så kan det være partneren som har den innflytelsen, og at man gjør en vurdering på hva man skal i så fall gjøre med det.