"Kan jeg være så snill å..."

[Elise]

"Kan jeg, vær så snill, få litt kaffe?" Så har man nordnorge eller trønderne eller hva det er som slenger på å-infinitiven i hytt og pine, sånn at det blir "kan jeg, vær så snill, å få litt kaffe?" Som selvsagt blir misforstått til at det skal være "kan jeg være så snill å få litt kaffe?".

[Misteri]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

"Kan jeg, vær så snill, få litt kaffe?" Så har man nordnorge eller trønderne eller hva det er som slenger på å-infinitiven i hytt og pine, sånn at det blir "kan jeg, vær så snill, å få litt kaffe?" Som selvsagt blir misforstått til at det skal være "kan jeg være så snill å få litt kaffe?".

Ja du sa det. Hikker meg ut av denne tråden igjen.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

"Kan jeg, vær så snill, få litt kaffe?" Så har man nordnorge eller trønderne eller hva det er som slenger på å-infinitiven i hytt og pine, sånn at det blir "kan jeg, vær så snill, å få litt kaffe?" Som selvsagt blir misforstått til at det skal være "kan jeg være så snill å få litt kaffe?".

Sorry, den der er nok ikke riktig. Ordet vær står i infinitiv i setninga; vi har ikke ending på infinitiven i Nordland (det kalles apokope). Trøndere har kløyvd infinitiv og vil ha en eller annen a-form på slutten av være i infinitiv, og de trønderne jeg har hørt som har brukt denne formuleringa har sagt Kajnn æ værra så snill... Nå skal det sies at jeg ikke har hørt mange trøndere bruke den, så datagrunnlaget mitt er litt tynt.

[Inka]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

"Kan jeg, vær så snill, få litt kaffe?" Så har man nordnorge eller trønderne eller hva det er som slenger på å-infinitiven i hytt og pine, sånn at det blir "kan jeg, vær så snill, å få litt kaffe?" Som selvsagt blir misforstått til at det skal være "kan jeg være så snill å få litt kaffe?".

Den var asså syyyyyyltynn, du.

)