Sv: Barnevernet
Smilefjes: Ja, det er et viktig poeng. De jeg har jobbet med er voksne folk som har hatt en jævlig barndom. Alle kjenner de folk med samme bakgrunn som er døde, og de har dødd av selvmord, risikoadferd eller rus.
De som har overlevd kan deles i ulike kategorier:
1) Det er de som snart vil følge etter de som er døde; rusmisbrukere, uteliggere, suicidale osv.
2) Så er det de som er helt på kanten; i fengsel, behandlingsinstitusjoner, ulike tiltak med og uten rusproblemer. De kan vippe begge veier, overleve eller ikke, det kommer an på hjelpen de får.
3) Så er det den gruppen som klarer seg sånn ganske, de har svak tilknytning til arbeidslivet, har kanskje vært innom rus, innom fengsel, men stort sett har de vært på rette siden av loven. De er ofte syke av posttraumatisk stressyndrom. Fibromyalgi er også veldig vanlig. Angst er vanlig. De er mye sykere enn hva som er vanlig for sin aldersgruppe.
4) Så er det den mest forunderlige gruppen, de har eller har hatt gode jobber, god utdanning og er løvetannbarn av aller sterkeste sort. De har trosset alt gang på gang og klart seg.
Gruppe 4 er ganske få og selv om de kanskje tjener bedre og har bedre hus enn de andre, så er de ikke forskånet for sin egen barndom. De får kanskje angst, fibromyalgi eller rusproblemer de også. Men de går til psykolog istedetfor å ruse seg. De legger seg inn på Modum bad i stedet for å lure fastlegen til å skrive ut enda mer Vival.
Gruppe 3 klarer seg også ganske ok, men på et eller annet punkt, oftest når deres egne unger flytter ut, så brytes forsvarsverket og de faller sammen. det hender også med en del damer når de får barn selv. En setning som gikk igjen var: "Da jeg fikk barn selv ble det enda mer uforståelig at noen kan behandle sine egne barn slik jeg ble behandlet."
Jeg tror ingen her har fantasi til å forestille seg de tingene som enkelte foreldre har gjort mot barna sine i Norge etter krigen og frem til i dag. Og det skal dere være glade for. Jeg sluttet aldri å bli sjokkert over hvilke ondskap og sadisme enkelte er utstyrt med. Eller dumskap. Eller hang til rus. Bruk av vold.
Det finnes hus i Norge der det har vært rene torturkammer i kjelleren, hvor fedre voldtok og torturerte sine barn. Det finnes mødre som flyttet fra sted til sted og solgte ungene sine til menn som kunne gi dem husrom. Det finnes foreldre som lot storebrødre voldta småsøstre, uten å gjøre noe med det. Det har vært familier som hadde besøk av politiet hver helg i forbindelse med fyll og vold, der ungene ikke fikk hjelp. Det finnes fedre som legger ungene sine i potten når de spiller kort. Det finnes foreldre som er så ruset at ungene aldri har rene klær eller matpakke.
Og nei, man kan ikke ha en sånn jobb over lang tid. Nesten to år var mer enn nok.  Man mister fullstendig troen på menneskeheten og jeg har ingen respekt for foreldre som sådan.
Man må som samfunn ta et valg. Man kan si at OK, det viktigste er at folk får lov til å være foreldre på sin måte, det vil kanskje gå til helvete med noen, men greit med de fleste og privatlivets ferd er det viktigste. Eller man kan si at et vanskjøttet, mishandlet eller voldtatt barn er ett for mye. Og legge opp til tettere oppfølging av foreldre og barn, sørge for at terskelen for å melde bekymring blir lavere, skolere helse-, barnehage- og skolepersonell mer i skillet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt, og ikke minst følge opp risikofamiliene mer. Er det rus og/eller psykiatri og egen erfaring med barnevernet er risikoen stor for at det ikke går bra. Og det må må må bli forbudt å nekte å ta i mot hjelp fra barnevernet.
__________________
“Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.”
― Dorothy L. Sayers
|
28-01-09, 22:29
Hybrid visning
