Enig med han her?

[Bokormen]

Begge våre begynte i barnehage da de var ett år. Eldste hadde stort utbytte av det med en gang, yngste trivdes, men har nok mer utbytte av det nå som han nærmer seg to. Det er først i den siste tiden han har lekt med de andre barna. De er aktive og sosiale begge to, og definitivt ekstroverte - de liker at det skjer litt rundt dem. Jeg ser jo at noen små blir veldig slitne av å gå i barnehage, og at det dermed røver veldig mye av overskuddet i hverdagen.

Det som dog irriterer meg litt er at de med rolige, forsiktige og/eller engstelige barn som trives best hjemme, og som ikke liker for mye aktiviteter eller andre mennsker, ofte later til å tro at alle barn er slik. Om vi voksne er forskjellige, og har ulike behov, hvorfor skal ikke barn være det? Frøkna vår var ikke gamle jenta da hun selv spurte slekt og venner om å få komme på besøk til dem, overnatte etc. (Jeg er klar over at det går begge veier altså - og at det er irriterende at foreldre til lykkelige barnehagebarn mener at alle burde velge som dem. )