Karitas abortuttalelse

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Nå vet ikke jeg med deg, men jeg snakket iallefall ikke om den tredje verden. Jeg snakket ut fra mitt ståsted, i den vestlige verden.

Jeg TROR Hattifnattens parallell var at vi fordømmer i voldsomme ordelag den utsilingen av jentefostre som foregår i deler av verden. Men vår egen utsiling er ok.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg TROR Hattifnattens parallell var at vi fordømmer i voldsomme ordelag den utsilingen av jentefostre som foregår i deler av verden. Men vår egen utsiling er ok.

Hvem vi? Og er det myndighetene eller enkeltpersoner i disse landene det er snakk om?

Uansett - hovedpoenget mitt er at man ikke skal fordømme dem som aborterer bort et foster som vil medføre et forringet liv for dem som allerede er tilstede i familien. Foreldre og/eller søsken. Selv om kanskje DU ville greid det glimrende, Polyanna, så betyr det ikke at alle andre ville klart det. Og her spiller både fysisk og psykisk helse inn.

[Stillongs]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hvorfor har et 20 uker gammelt foster med Downs mindre verdi eller beskyttelsesrett enn et 20 uker gammelt foster uten et syndrom?

Det har det ikke. Man må søke i nemd om senabort, uansett årsak. Det aborteres også friske foster i uke 20.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Stillongs, her.

Det har det ikke. Man må søke i nemd om senabort, uansett årsak. Det aborteres også friske foster i uke 20.

Downs vil nesten automatisk gi "løyve" til abort i en abortnemd. Alt ellers likt så vil et friskt barn ikke gi det samme. Det betyr at vi tilegner de fostrene ulik verdi og beskyttelsesrett.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Downs vil nesten automatisk gi "løyve" til abort i en abortnemd. Alt ellers likt så vil et friskt barn ikke gi det samme. Det betyr at vi tilegner de fostrene ulik verdi og beskyttelsesrett.

Så og si alle som søker om abort i abortnemd får det godkjent. Jeg tror jeg kan lete frem tallene hvis du er interessert.

[Stillongs]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når argumentasjonen for å ta livet av foster med misdannelsen går på det å gi familien forringede liv føler jeg at spørsmålet er relevant. Hvis man ikke ser seg i stand til å ta vare på et barn med downs syndrom og mener at det er best for barnet at det får dø med en giftsprøyte i mammas mage kan jeg ikke forstå hvordan foreldrene kan se seg i stand til å ta seg av et barn som får store skader under fødselen bare 18-20 uker senere.


Jeg synes også det er sterkt å lese at mange her forhåndsdømmer hvilken livskvalitet barn vil få. Mener dere at alle de fosterne som mottar giftsprøyte ville fått dårlig livskvalitet?

Det er ingen foster i Norge som aborteres med en giftsprøyte i mors mage.

[Harriet Vane]

Hattifnatten: Jeg setter meg absolutt ikke som dommer over folks liv og livets verdi. Jeg er derimot blitt veldig veldig ydmyk overfor folks vonde livserfaringer, og velger å lytte til dem og det de forteller meg når de vurderer sitt eget liv og dets kvalitet.

Det beste hadde selvsagt vært at jeg kunne ha reist i tid og reddet dem. Men det går dessverre ikke. Men jeg skulle ønske det.

[Olympia]

Det er også en interessant diskusjon: Hadde dere tatt abort/delabort eller beholdt alle fostere dersom dere hadde vært gravide med trillinger/firlinger/femlinger?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så og si alle som søker om abort i abortnemd får det godkjent. Jeg tror jeg kan lete frem tallene hvis du er interessert.

Da vrir jeg litt på det (hvorfor følte jeg meg plustelig som en fekter som rygger full fart? )


Svært mange syns det er fælt å abortere et foster etter 12 uker. Mange av de samme syns det er mer akseptabelt å abortere et foster etter 12 uker dersom det har Downs. Jeg holder fast på at vi som samfunn verdisetter disse fostrene (mellom 12 og 20 uker) forskjelling, etter diagnose.


Ellers: Jeg har satt veldig stor pris på denne diskusjonen, som jeg syns, med noen unntak som jeg velger å overse, har vært ført med respekt for hverandre og for at dette er kompliserte verdispørsmål som det ikke er bare å slenge ut av seg A4-svar på. Jeg har "alltid" følt at abortspørsmålet har vært voldsomt tabubelagt. Enten er det en "selvfølge" å være for (Akersgata), ellers er man på lag med Nessa & Co. Få nyanser i et spørsmål som ER nyansert. Så takk!

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Svært mange syns det er fælt å abortere et foster etter 12 uker. Mange av de samme syns det er mer akseptabelt å abortere et foster etter 12 uker dersom det har Downs. Jeg holder fast på at vi som samfunn verdisetter disse fostrene (mellom 12 og 20 uker) forskjelling, etter diagnose.

Jeg er usikker på hva du mener. Jeg synes abort er uheldig uansett hvordan man snur og vender på det. Men jeg synes det er mer akseptabelt jo tidligere aborten foretaes. Både i forhold til moren og i forhold til fostret. Det er at der er mer akseptabelt betyr ikke - for meg - at det er mindre uheldig. Jeg er også veldig fan av angrepillen, hvor det ble argumentert mot at nå ville bare folk "drite" i prevansjon og heller bruke angrepillen. Det har så vidt jeg vet ikke skjedd. Angrepillen har så vidt jeg vet ført til mindre uønskete graviditeter (eventuelt flere aborter, alt etter hvordan man regner abort).

Dette med den samfunnsmessige akseptanse skjønner jeg ikke? Som sagt får nesten alle som søker i abortnemda medhold (5 av 6) og man kan søke om senabort ut i fra fem forskjelige grunner. Ca 30 prosent av søknadene er begrunnet med begrunnet med at fosteret hadde alvorlig sykdom eller misdannelser. Av disse var De vanligste misdannelsene er Downs syndrom, manglende hjerne (anencephali, acrani) og ryggmargsbrokk (spina bifida). En del av fostrene hadde andre misdannelser i tillegg. Mener du at nemda burde ha sagt nei til senaborter hvis barnet hadde downs? For å markere at samfunnet aksepterer barn med downs?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

I gitte situasjoner kan foster uten skader også gi foreldre og søsken det du kaller forringede liv. Mener du at det på bakgrunn av dette skal være like tilgjengelig med senabort også for dem som venter såkalte friske barn?

Når man får barn risikerer man alltid såkalt forringede liv for familien sin. Man vet aldri hva som rammer barnet sitt. Hvis man med sikkerhet ved at man ikke kan ta seg av et barn som gir familien forringet liv, hvordan kan man da forholde seg som gode foreldre til et barn som senere får problemer og skader? Eller er det slik at dere vil adoptere bort barna deres dersom de får funksjonshemminger under fødsel fordi de kan forringe den ellers perfekte familien? Eller har barnet plutselig verdi da?

Nå syns jeg du trekker det langt utover alle støvleskaft, og holder meg for god til å svare på utsagnene dine.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis man med sikkerhet ved at man ikke kan ta seg av et barn som gir familien forringet liv, hvordan kan man da forholde seg som gode foreldre til et barn som senere får problemer og skader? Eller er det slik at dere vil adoptere bort barna deres dersom de får funksjonshemminger under fødsel fordi de kan forringe den ellers perfekte familien?

Tror du virkelig, på ordentlig, at det er noen her som ville gjøre de tingene du antyder? Eller er det bare et forsøk på å provosere?

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg skjønner jo at mange her ikke ser på et foster som et barn. Det er her den store forskjellen ligger. (....)

Inni magen beskytter de fleste av oss dem så godt vi kan fordi vi vet at dette er barna våre (for noen "potensielle barn" )og de vil vi ikke utsette for noe vondt. Når barnet først er ute av magen, enten levende i uke 23 eller i uke 40 er de fleste enig i at barnet skal beskyttes. Noen av oss mener at barn skal beskyttes også når de ligger inni mammas mage.

.

Jeg tror de aller fleste her ser et foster som et barn, men ikke før etter noen uker. Jeg tror ikke alle ser et befruktet egg som et barn, men jeg kan ikke tenke meg at noen her mener at et 34 uker gml foster ikke er et barn.

Jeg tipper de aller fleste også ønsker at barna skal beskyttes i mammas mage. Kan ikke drømme om at det er så mange her som ønsker lovlige aborter sent i svangerskapet.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

I gitte situasjoner kan foster uten skader også gi foreldre og søsken det du kaller forringede liv. Mener du at det på bakgrunn av dette skal være like tilgjengelig med senabort også for dem som venter såkalte friske barn?

Når man får barn risikerer man alltid såkalt forringede liv for familien sin. Man vet aldri hva som rammer barnet sitt. Hvis man med sikkerhet ved at man ikke kan ta seg av et barn som gir familien forringet liv, hvordan kan man da forholde seg som gode foreldre til et barn som senere får problemer og skader? Eller er det slik at dere vil adoptere bort barna deres dersom de får funksjonshemminger under fødsel fordi de kan forringe den ellers perfekte familien? Eller har barnet plutselig verdi da?

Hvis man skal se på disse problemstillingene ut fra et rent etisk perspektiv, noe jeg opplever at du ønsker sterkt i denne debatten, kan man da også stille spørsmål om på bekostning av hva og hvem, og til hvilken pris (menneskelig)skal man gi livreddende behandling til nyfødte som har handikap/skader? Hvis man er prinsipiell motstander av abort, uansett på hvilket tidspunkt i svangerskapet, har man da også tatt stilling til dette? Legevitenskapen har kommet langt, og snart er nærmest "hva som helst" mulig ved hjelp av medisinsk behandling. Hvis man er i mot å ta liv gjennom abort, men har den oppfatning at naturen skal gå sin gang, bør ikke da disse prinsippene videreføres på barn som allere har kommet til verden, eller er det greit å ta i bruk alle mulige slags behandlinger for å redde dette livet? Dette er vanskelige teoretiske og etiske problemstillinger, men jeg lurer på om du har et like klart standpunkt her som i forhold til abort?