Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

Esme skrev det på en klok måte og jeg er 100 % enig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke det er selve personen du har problemer og fordommer mot, da. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke er det selve personen du har problemer og fordommer mot. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Kanskje ditt og kanskje datt - ja. Men det å anta at man selv vet best og at mannen er hensynsløs og altså ikke vet best, det er jo en smule nedlatende, og så videre? Ikke noe godt utgangspunkt for et godt forhold, mener jeg.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Kanskje ditt og kanskje datt - ja. Men det å anta at man selv vet best og at mannen er hensynsløs og altså ikke vet best, det er jo en smule nedlatende, og så videre? Ikke noe godt utgangspunkt for et godt forhold, mener jeg.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

Hva bygger du det på?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Eh, nei. Å ville ha flere barn er ikke hensynsløst. Men det å stille ultimatum ovenfor partneren sin, når man allerede har en familie som man skal ta seg av, det synes jeg er hensynsløst. Jeg synes det er en helt grei ting å gjøre dersom man ikke har barn fra før av, men dersom man har et barn, så skal man først og fremst tenke på hva som er bra for det barnet.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Nei, det var ikke ønsket om flere barn som var hensynsløst. Det var måten du fremstilte hvordan du ville opptrådt i en slik situasjon som ble oppfattet som hensynsløst og lite respektfult overfor parteren din. Stor forskjell!

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

Ja, det er sikkert oftest menn som sier nei. Og hvis det likevel blir et barn til, så greier de stort sett å tilpasse seg det, akseptere den nye situasjonen. Det er jo bra, ikke sant?

Men det betyr jo ikke at man av den grunn skal overkjøre menn? Det er ikke hensynsløst å ville ha flere barn, det er hensynsløst å tvinge det igjennom hvis mannen ikke vil - og med argumentasjon om at han ikke vet best eller at det ikke er så farlig.

Hva hvis det var motsatt? At mannen din absolutt ville ha et barn til, og du ikke ville? Hadde det da vært greit at han stilte det som ultimatum, syns du? Gi meg et barn til, ellers finner jeg meg en annen partner?

Jeg syns at det å stille ultimatum i et forhold er bortimot det samme som å si at forholdet er over.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

For meg høres det i så fall ut som om kvinner etter din mening tar svært lett på det å få barn. Det er jo tross alt ikke som å kjøpe seg et par sko. For meg var det iallefall veldig big deal og jeg ville aldri tenkt at "det ikke var så farlig" å få et til. Det er et merkelig syn å ha på å sette til verden et nytt liv, forandre livet til flere mennesker og alt som hører med det å få flere barn.

Ellers er jeg litt overrasket over at du mener menn ofte sier nei. Det har jeg aldri oppfattet at har vært en alminnelig greie.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror.

Så til en mann som ikke ønsker flere barn fordi han rett og slett ikke makter/har kapasitet, er det bare å si: "Neida, kjære, dette vet jeg bedre enn deg, så selv om du ikke vil ha barn, skal vi ha et til. Ja, for ellers kan ikke vi ha noe lykkelig samliv sammen, skjønner du. Og det blir så bra skal du se!"

Uten å utlevere for mye: Vi har vært igjennom disse diskusjonene over en lang periode nå. Vi har det utrolig bra sammen, men dette har vært en vanskelig diskusjon fordi det ikke finnes noen kompromier. Mitt ønske om flere barn er sterkt, men det er helt absurd for meg å bryte opp det veldig bra livet vi har fordi jeg måtte ut og finne en ny mann å få barn med. Jeg synes du, Electronica, viser en total mangel på evne til å sette deg inn i andres situasjon. Jeg synes du er arrogant og nedlatende og overbevist om at ditt synspunkt er fasit.

Jeg skjønner mer og mer at jeg tenker veldig ulikt fra Electronica.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

Nå er ikke jeg mann, men som sagt er det jeg som egentlig er fornøyd med to barn, og mannen som gjerne vil ha nummer tre - gjerne med en gang. Jeg er ikke et sekund i tvil om at vi blir like glad i nummer tre, eller at vi ikke greier oppgaven. For meg handler det mer om tid (alenetid med hver barn), oppfølging, hverdagskabalen, bygge på eller flytte, bytte bil. Et tredje barn vil i så måte få større praktiske og økonomiske konsekvenser for oss enn de to første var. Men hadde jeg hatt veldig lyst på et barn til, og om jeg var av dem som elsker å gå gravide, føde og ha baby i hus, da hadde jeg sikkert blåst i disse tingene, og satt igang igjen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Vet best, hva da? Hva som er best for mannen din? Hvordan kan du "vite best" i en sak der det ikke finnes noe rett og galt og man bare er heldige hvis man har sammenfallende syn?

Og hvorfor ville du eventuelt ønske å lage (flere) barn med en hensynsløs mann???

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Det er den som setter fram ultimatet som er ødeleggende for familien, uansett om det er den som nekter å ha barn, eller den som ønsker barn.

Selvfølgelig kan det være både den ene eller den andre som er hensynsløs. Hensynsløs er når man ikke er villig til å diskutere men faktisk sier at om man ikke får det som man vil, så blir konsekvensen at familien blir oppløst.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Når du skriver "hva blir det neste, liksom" tolker jeg det som spydighet fra din side.

Videre handler det ikke om jeg er enig i selve budskapet - jeg vet nemlig ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg var i den situasjonen - jeg skjønner derimot at noen kan føle det sånn. Jeg forstår hvor vanskelig det må være, hvor tungt det må føles, og hvor sterkt man må kjenne det på kroppen for å faktisk forlate partneren in pursuit of happyness. Jeg har ingen problemer med å forstå partner- eller ekteskapsbrudd som følge av diverse uenigheter, og uenigheter ifm antall barn føyer seg bare inn i rekken som nok en årsak.

Men jo, jeg opplever deg som veldig nedlatende og arrogant i måten du ordlegger deg på. Nå er jeg neppe den rette til å uttale meg om akkurat det, men du skriver om forskjellene på en sånn måte at jeg ikke kan noe for det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Når du skriver "hva blir det neste, liksom" tolker jeg det som spydighet fra din side.

Ja du tolker. Jeg skrev det for å vise at dersom jeg hadde hatt en partner som kom med et ultimatum, så hadde jeg ikke klart å tro på at det var bare for denne ene gangen, men tenkt at om man har evnen til å gjøre det en gang, så kommer det noe senere også. Det var ikke ment som en nedvurdering av hvor sterkt barneønske kan være. Du kan godt ta deg bryet en gang og spørre om hva folk faktisk mener før du blir så personlig.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men jo, jeg opplever deg som veldig nedlatende og arrogant i måten du ordlegger deg på. Nå er jeg neppe den rette til å uttale meg om akkurat det, men du skriver om forskjellene på en sånn måte at jeg ikke kan noe for det.

Jeg er klar over at du ofte synes jeg er nedlatende ovenfor deg. Det har tildels med måten du tolker ting på, tildels med at jeg anser deg ikke for noe tandert vesen jeg må være svært forsiktig med.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er klar over at du ofte synes jeg er nedlatende ovenfor deg. Det har tildels med måten du tolker ting på, tildels med at jeg anser deg ikke for noe tandert vesen jeg må være svært forsiktig med.

Selv om jeg oppfatter deg som nedlatende og spydig er tærne mine korte og jeg tar meg ikke nær av noe av det. Men jeg leser hva du sier, og når jeg leser innlegget ditt (det første jeg kommenterte) en gang til, innser jeg kanskje at jeg hadde vrangbrillene på. :selvinnsikt:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Selv om jeg oppfatter deg som nedlatende og spydig er tærne mine korte og jeg tar meg ikke nær av noe av det. Men jeg leser hva du sier, og når jeg leser innlegget ditt (det første jeg kommenterte) en gang til, innser jeg kanskje at jeg hadde vrangbrillene på. :selvinnsikt:

Det er helt riktig oppfattet det, jeg kan godt være nedlatende og spydig når jeg blir sint. :enda bedre selvinnsikt: