Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Men kjære deg, man kan da skifte mening underveis? Er et gitt at man skal fastsette dette fra dag én, og aldri fravike? Dette er en argumentasjon jeg virkelig ikke skjønner.

Nødvendigvis må du også være en av dem jeg tenker veldig ulikt fra.

Vi skulle har barn, og tenkte vel på 2. Hadde mannen sagt nei etter vår fantastiske nr.1, så hadde jeg ikke tatt ham på alvor nei. "In your dreams", som ble sagt i en annen tråd her inne. Han var litt usikker dog, eller nr.2, om vi ville klare flere, men hadde ingen gode argumenter hvorfor, så han kjøpte bil som passet til tre barn.

Men nei det måtte ha stått om livet mitt eller noe skulle vi stoppet med 1.

Men ja, livet mitt er ganske planlagt ja. Ikke at uventede ting ikke håndteres, men det meste har gått slik vi har tenkt. Jeg liker å planlegge, organisere og se framover i tid. Det er vel kanskje en trygghet. Det er vel dermed ikke rart at jeg da valgte en mann som passer inn i dette?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Vi skulle har barn, og tenkte vel på 2. Hadde mannen sagt nei etter vår fantastiske nr.1, så hadde jeg ikke tatt ham på alvor nei. "In your dreams", som ble sagt i en annen tråd her inne. Han var litt usikker dog, eller nr.2, om vi ville klare flere, men hadde ingen gode argumenter hvorfor, så han kjøpte bil som passet til tre barn.

Men nei det måtte ha stått om livet mitt eller noe skulle vi stoppet med 1.

Men du klarer vel å sette deg inn i at andre ikke er i samme livssituasjon, har samme bakgrunn og tankesett som deg, når det gjelder barn og familie? Og at man faktisk må/bør være to stk som er enige om barn.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Men du klarer vel å sette deg inn i at andre ikke er i samme livssituasjon, har samme bakgrunn og tankesett som deg, når det gjelder barn og familie? Og at man faktisk må/bør være to stk som er enige om barn.

Ja så klart. Det er jo hele essensen. Å bli sammen med noen som stemmer overens med deg på ting som er viktig i livet ditt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Men nei det måtte ha stått om livet mitt eller noe skulle vi stoppet med 1.

Jeg forstår at man kan ha et sterkt ønske om [flere] barn, og at det kan være en dealbreaker om man ikke er enige. Men det er en fremmed tanke for meg å være så kompromissløs på dette som du høres ut til. Kanskje mest fordi den følelsen jeg får (som jo godt kan være feil, det skjønner jeg) er at du mener du har mer rett til å bestemme hva han skal gå med på enn han har til å bestemme over deg, fordi det er udiskutabelt lettere å leve med å bli overtalt til flere barn enn å bli overtalt til å ikke få flere. I deres tilfelle er det antagelig sånn at du er veldig, veldig, veldig sikker, mens han er "litegranne skeptisk, men OK da", og da er det jo greit. Men det finnes veldig mange andre muligheter for hvordan folk tenker og føler og hva slags situasjoner man havner i, og det jeg reagerte på i innlegg 114 var den ganske nedlatende avfeiingen av andre folks forhold.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Vi skulle har barn, og tenkte vel på 2. Hadde mannen sagt nei etter vår fantastiske nr.1, så hadde jeg ikke tatt ham på alvor nei. "In your dreams", som ble sagt i en annen tråd her inne.

Og akkurat dette synes jeg høres ganske respektløst ut. Å ikke gå med på det uten videre, å kanskje til og med stille et ultimatum ("hvis du ikke vil ha flere barn, så må jeg finne meg en ny mann"), det kan jeg forstå, hvis ønsket/behovet er sterkt nok - men å ikke ta ham på alvor når han sier hva han ønsker og føler? Å si rett ut at det du sier er irrelevant og ikke noe jeg engang vurderer å ta med i betraktning? Det er fremmed for meg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Hadde mannen sagt nei etter vår fantastiske nr.1, så hadde jeg ikke tatt ham på alvor nei. "In your dreams", som ble sagt i en annen tråd her inne.

Jeg må bare spørre litt hva du mener før jeg kan si noe om det. Men mener du at den som vil ha flere barn alltid skal kunne bestemme? Om en kvinne hadde fått fødselsangst og ikke villet hatt flere barn og mannen hadde svart henne på den måten, hadde det vært en grei holdning synes du?

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nå drar dette ut i langdrag, og plutselig har jeg blitt en som tvang mannen min til å få barn og som er både hensynsløs og diverse.

Du har vel egentlig ikke blitt verken det ene eller andre, og det er heller ingen som påstår at du har tvunget mannen din til noe som helst.

Jeg reagerte på utsagnet jeg har uthevet i sitatet under. Hvis du hadde opptrådt på den måten overfor mannen din i et såpass viktig spørsmål så ville det vært hensynsløst.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Vi skulle har barn, og tenkte vel på 2. Hadde mannen sagt nei etter vår fantastiske nr.1, så hadde jeg ikke tatt ham på alvor nei. "In your dreams", som ble sagt i en annen tråd her inne. Han var litt usikker dog, eller nr.2, om vi ville klare flere, men hadde ingen gode argumenter hvorfor, så han kjøpte bil som passet til tre barn.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg reagerte på utsagnet jeg har uthevet i sitatet under. Hvis du hadde opptrådt på den måten overfor mannen din i et såpass viktig spørsmål så ville det vært hensynsløst.

Tror du han hadde kjøpt ny bil om han hadde vært ekstremt negativ? Og er det ikke naturlig å tro at jeg ville visst noe om sinnstilstanden hans på forhånd, og hva jeg kan tillate meg å si?

Nå var jo dette en hypotetisk situasjon, og veldig usannsynlig, og derfor også et svar som dette. I realistiske problemstillinger ville jeg nok voktet tungen min bedre.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Tror du han hadde kjøpt ny bil om han hadde vært ekstremt negativ? Og er det ikke naturlig å tro at jeg ville visst noe om sinnstilstanden hans på forhånd, og hva jeg kan tillate meg å si?

Igjen, det er ditt eget utsagn og måten du fremstiller hvordan du ville opptrådt jeg reagerer på. Det fremsto som et generelt utsagn i innlegget ditt. Hvordan dere har kommet fram til antall barn og hvor mange dere har er forøvrig irrelevant her. Jeg betviler slett ikke at dere er skjønt enige om det, og godt er det.

[Lykken]

Electronica, det går litt på hvordan du framstiller det, akkurat som andre har valgt feil partner fordi det kan være uenighet om antall barn, og at det er grunn til at de har tatt noen uoverveide og lite gjennomtenkte valg i livet fra begynnelsen av. Selv om noen (les:du) har planlagt og kontrollert livet ditt og at det har blitt nøyaktig slik du har tenkt, betyr ikke at andre som møter på uante problemer og kompromisser gjennom livet er så annerledes alikevel. Og det at du setter antall barn foran veldig mye annet er ikke dermed det som gjelder for alle. Jeg aner en nedlatenhet og manglel på forståelse for andre.
Jeg og mannen som eksempel har fått to barn, det siste tidligere enn jeg kunne tenkt meg, men det ble en avtale etter mye press og mas fra mannen. Det gikk fint, men det kunne godt dårlig også, jeg hadde dårlige erfaringer fra førstemanns fødsel og første leveår. Så diskuterte vi et tredje barn og hadde lyst om hverandre til forskjellige tider og ble ikke helt kloke. Nå er vi enige om at vi ikke skulle ha. Det hadde blitt feil om en av oss skulle presset oss til dette, da det for meg og for resten av familien ville betydd en stor forandring og et annet liv i årene framover.