Barn er ikke alt

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Uttrykk som dette gjør at det ihvertfall blir mer tabu å snakke om emnet.

Hvorfor det? Det hun beskriver er en sinnstilstand som jeg oppfater som depressiv, negativ og ødeleggende. At man til tider kan bli dørgendes sliten av å ha barn er jo ingen hemmelighet. Men det er noe helt annet å se på sitt eget barn og ønske at det ikke fantes (for å sette det på spissen.)

Jeg var overhodet ikke forberedt på hva det innebar, følelsesmessig, å være mor. Jeg trodde det var et tantebarn man var litt ekstra glad i. Og morsfølelsen slo meg i bakken på en måte jeg aldri kunne forestilt meg.

Det jeg sier er at selv om jeg selvfølgelig kan kjenne på følelsen av at jeg trenger rom rundt meg, at det til tider kan være slitsomt med alt ansvaret og at jeg kan blir frustrert over at jeg ikke bare kan ta hensyn til meg selv men må ta hensyn til noen andre også, så ville jeg aldri valgt dem bort.

Jeg syns det er helt legitimt å klage over at det er slitsomt med barn, for det er det så absolutt. Men det er en lang vei fra det og til at en del av deg ønsker at du aldri hadde fått de barna du har.