Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[Blå]

Nå har jeg prøvd å svare to ganger og jeg blir så sint at det blir usammenhengende. Jeg skal prøve en siste gang.

Rine: jeg er redd for at jeg i trettheten sendte deg en grønn prikk. Jeg regner med at du skjønner fra kommentaren at den skal være rød.

Skolen bør ikke organisere gudstjenester fordi den ikke skal bygge opp under forskjeller. Skolen skal ideelt sett hjelpe barn til å lære å leve sammen uavhengig av hvilken religion de eventuelt har. Det burde være unødvendig at skolen aktivt skal si at "disse barnene er ulike de andre". Jeg har ingenting i mot at det undervises i religion. Jeg har noe i mot at det forkynnes. Ikke fordi det skader mine barn, men fordi jeg ikke ønsker at skolen skal være et sted der man fremhever ulikheter. Jeg vil at den skal være et sted der man legger vekt på det man har felles.

Rine: du skjønner ingenting. Jeg lar mine barn gå til gudstjeneste. Jeg tror ikke at det skader dem. Jeg synes bare at skolen burde holde seg for god til den gammeldagse oppdelingen de nå holder på med. Jeg skjønner ikke hvorfor kristne foreldre ikke selv kan gå i kirken med sine barn dersom de synes det er så viktig. Selv jeg, som ikke er kristen, klarer å gå i kirken med mine. Og jeg synes at det er noe helt annet enn at skolen sender dem dit.

Som en liten digresjon. Jeg bor i en relativt religiøst blandet del av Bergen. Sist gang vi var på familiegudstjeneste var det en søndag da dagens tekst var misjonsbefalingen. Det er vel få ting i Bibelen som har skapt så mye lidelse som ordene "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler". Alle barn som var i kirken den dagen har klassekamerater som ikke er kristne. Jeg vet at presten ikke kan velge hvilken tekst han preker over. Men det viser vel hvor kort man er kommet når man ikke ser at det kanskje ikke er akkurat den søndagen man bør invitere til barnegudstjeneste.