Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

rine, en relatert lettere avsporing fordi prikker ikke egner seg til lengre debatter - hvis du tenker deg veldig, veldig nøye om, kan du ikke se problemet med at et fag hvis læreplan slår fast at "I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse", setter opp en alminnelig forkynnende gudstjeneste som en integrert del av faget for å etter sigende oppnå læringsmålene i faget?

Jo. Absolutt. Det ser jeg problemet med. (Fikk ikke med meg at det var begrunnelsen for å gå i kirken.) Det jeg derimot ikke ser på som vanskelig er at noen skoler velger å ha en time i kirken før jul fordi det er en tradisjon og fordi det er en viktig del av den norske kulturarven. Så lenge det er mulighet for fritak for de som har ikke ønsker det, ser jeg rett og slett ikke problemet. Mulig jeg er dum, eller så er det "alle andre" som er det. Satser på det siste.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jo. Absolutt. Det ser jeg problemet med. (Fikk ikke med meg at det var begrunnelsen for å gå i kirken.) Det jeg derimot ikke ser på som vanskelig er at noen skoler velger å ha en time i kirken før jul fordi det er en tradisjon og fordi det er en viktig del av den norske kulturarven. Så lenge det er mulighet for fritak for de som har ikke ønsker det, ser jeg rett og slett ikke problemet. Mulig jeg er dum, eller så er det "alle andre" som er det. Satser på det siste.

Wouldn't bet on it.

[Lilith]

Sitat:

Eller kan det rett og slett ha seg slik at man innerst inne skjønner at elevene som går i kirken mest sannsynlig har en veldig koselig time med masse juleksos, julesang og julestemning og synes det er dumt at ens eget barn går glipp av det pga et prinsipp.

Jeg har en utmerket hukommelse, og hver eneste kirkebesøk fra andre klasse og oppover var en pine, de gangene jeg ikke klarte å overbevise min mor om å få være hjemme den dagen i stedet. Jeg opplevde det som ytterst ubehagelig og litt skremmende og sitte der å høre hva presten sa om Gud og Jesus og alt dette andre som jeg ikke ville ha noe med å gjøre. I første klasse synes jeg derimot det var umåtelig interessant og dro hjem og gråt hver kveld i et par uker og trygleba for mamma fordi jeg visste at hun ikke var kristen og kom til å komme til helvete.

Barna mine har vært med på gudstjenester så langt, fordi de har vært for små til å egentlig få med seg noe som helst, men fra i år synes jeg de er så store at de ikke har noe der å gjøre. Ikke før de er store nok til å kunne møte forkynnelse med sunn skepsis og evne til å trekke egne slutninger på det planet. Skolen har gjort MER enn nok ved å vie en hel uke til skapelsen (noe jeg faktisk synes er helt uhyrlig med tanke på hvor unge de er og at de på dette tidspunktet aksepterer alt som sannhet. Hvorfor kunne de ikke hatt om big bang først og så religionenes oppfatning av hvordan jorden ble til, etterpå?).

De har også to bestevenninner som er kristne, og for øyeblikket tror begge barna mine på Jesus og har erklært seg som kristne. Uten å ha det minste ide om hva det faktisk dreier seg om. Jeg tar det vel egentlig ikke så tungt, de tror også på blånisser, julenissen, Karius og Baktus og Tannfeen, men det er bare det at skolen så klart påvirker dem i en kristen retning som føles så feil for meg.

Ja, jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å si, jeg kan bare nikke eller riste på hodet over alle argumentene som folk kommer med her, men jeg ville nå bare si at 1. Barna mine skal ikke i kirken nå som de har kommet i skolealder, men 2. jeg har ikke hørt noe som helst om et alternativt opplegg fra skolen vår. Det synes jeg er trist.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Thula, her.

Jeg har en utmerket hukommelse, og hver eneste kirkebesøk fra andre klasse og oppover var en pine, de gangene jeg ikke klarte å overbevise min mor om å få være hjemme den dagen i stedet. Jeg opplevde det som ytterst ubehagelig og litt skremmende og sitte der å høre hva presten sa om Gud og Jesus og alt dette andre som jeg ikke ville ha noe med å gjøre. I første klasse synes jeg derimot det var umåtelig interessant og dro hjem og gråt hver kveld i et par uker og trygleba for mamma fordi jeg visste at hun ikke var kristen og kom til å komme til helvete.

Barna mine har vært med på gudstjenester så langt, fordi de har vært for små til å egentlig få med seg noe som helst, men fra i år synes jeg de er så store at de ikke har noe der å gjøre. Ikke før de er store nok til å kunne møte forkynnelse med sunn skepsis og evne til å trekke egne slutninger på det planet. Skolen har gjort MER enn nok ved å vie en hel uke til skapelsen (noe jeg faktisk synes er helt uhyrlig med tanke på hvor unge de er og at de på dette tidspunktet aksepterer alt som sannhet. Hvorfor kunne de ikke hatt om big bang først og så religionenes oppfatning av hvordan jorden ble til, etterpå?).

De har også to bestevenninner som er kristne, og for øyeblikket tror begge barna mine på Jesus og har erklært seg som kristne. Uten å ha det minste ide om hva det faktisk dreier seg om. Jeg tar det vel egentlig ikke så tungt, de tror også på blånisser, julenissen, Karius og Baktus og Tannfeen, men det er bare det at skolen så klart påvirker dem i en kristen retning som føles så feil for meg.

Ja, jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å si, jeg kan bare nikke eller riste på hodet over alle argumentene som folk kommer med her, men jeg ville nå bare si at 1. Barna mine skal ikke i kirken nå som de har kommet i skolealder, men 2. jeg har ikke hørt noe som helst om et alternativt opplegg fra skolen vår. Det synes jeg er trist.

Dulter på Thulas innlegg hvor jeg synes hun peker på hvordan ting fungerer i praksis og som jeg kjenner meg godt igjen i.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Dulter på Thulas innlegg hvor jeg synes hun peker på hvordan ting fungerer i praksis og som jeg kjenner meg godt igjen i.

Hva er det hun peker på som fungerer i praksis?

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hva er det hun peker på som fungerer i praksis?

Opplevelsen av hvordan skolen påvirker barna mhp livssyn? Mente ikke "fungerer i praksis" i betydningen "dette har vist seg å virke bra" men "sånn har jeg også oppplevd det i RL".

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Opplevelsen av hvordan skolen påvirker barna mhp livssyn? Mente ikke "fungerer i praksis" i betydningen "dette har vist seg å virke bra" men "sånn har jeg også oppplevd det i RL".

Ja, noen har opplevd det sånn og andre har opplevd det annerledes. Jeg kjenner ikke meg igjen i det hele tatt, og det tror jeg svært få som har gått på større og/eller nøytrale steder på Østlandet gjør.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ja, noen har opplevd det sånn og andre har opplevd det annerledes. Jeg kjenner ikke meg igjen i det hele tatt, og det tror jeg svært få som har gått på større og/eller nøytrale steder på Østlandet gjør.

For meg videregående med 700 elever på Jessheim.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Thula, her.

Jeg har en utmerket hukommelse, og hver eneste kirkebesøk fra andre klasse og oppover var en pine, de gangene jeg ikke klarte å overbevise min mor om å få være hjemme den dagen i stedet. Jeg opplevde det som ytterst ubehagelig og litt skremmende og sitte der å høre hva presten sa om Gud og Jesus og alt dette andre som jeg ikke ville ha noe med å gjøre. I første klasse synes jeg derimot det var umåtelig interessant og dro hjem og gråt hver kveld i et par uker og trygleba for mamma fordi jeg visste at hun ikke var kristen og kom til å komme til helvete.

Barna mine har vært med på gudstjenester så langt, fordi de har vært for små til å egentlig få med seg noe som helst, men fra i år synes jeg de er så store at de ikke har noe der å gjøre. Ikke før de er store nok til å kunne møte forkynnelse med sunn skepsis og evne til å trekke egne slutninger på det planet. Skolen har gjort MER enn nok ved å vie en hel uke til skapelsen (noe jeg faktisk synes er helt uhyrlig med tanke på hvor unge de er og at de på dette tidspunktet aksepterer alt som sannhet. Hvorfor kunne de ikke hatt om big bang først og så religionenes oppfatning av hvordan jorden ble til, etterpå?).

De har også to bestevenninner som er kristne, og for øyeblikket tror begge barna mine på Jesus og har erklært seg som kristne. Uten å ha det minste ide om hva det faktisk dreier seg om. Jeg tar det vel egentlig ikke så tungt, de tror også på blånisser, julenissen, Karius og Baktus og Tannfeen, men det er bare det at skolen så klart påvirker dem i en kristen retning som føles så feil for meg.

Ja, jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å si, jeg kan bare nikke eller riste på hodet over alle argumentene som folk kommer med her, men jeg ville nå bare si at 1. Barna mine skal ikke i kirken nå som de har kommet i skolealder, men 2. jeg har ikke hørt noe som helst om et alternativt opplegg fra skolen vår. Det synes jeg er trist.

Veldig enig i dette innlegget, bortsett fra at vi ikke har kommet til skolestadiet enda. Men det nærmer seg med stormskritt. Har de ikke tilbud om alternativ, så vil vi gi dem alternativ hjemme. Kirke og kirkebesøk føltes etter hvert veldig feil for meg da jeg gikk grunnskolen.

Forøvrig blir det jo interessant å høre hvordan skolen vil presentere kristendommen for barna på skolen vi sokner til. Det vet jeg enda ikke noe om. Men slik vi forteller det hjemme, så er det jo religion som eventyr. Det er jo det. Folk visste ikke bedre og lagde seg forklaringer på ting. Trengte noe å støtte seg til i en til tider tøff og uforklarlig verden. Og den dag i dag er det folk som velger å tro på dette. Men i motsetning til Peter Pan og hans verden, så blir ikke ting sant bare fordi man velger å tro på det.

Og så må vi forsøke å forklare verden, utviklingen, dinosaurer, katastrofer og mennesker så godt vi kan, og håper på å utvikle både forståelse og skepsis for ulike ting de får servert.

[Ulvefar]

Fnatten sa forresten mye bra her et sted også, og viste hvorfor det å forstå forskjellige religioner og livssyn er veldig viktig.
Og er det noe som later til å hindre folk i å forstå andre religioner så er det å ta utgangspunkt i at ens egen åpenbaringsreligion er Sannheten.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Fnatten sa forresten mye bra her et sted også, og viste hvorfor det å forstå forskjellige religioner og livssyn er veldig viktig.
Og er det noe som later til å hindre folk i å forstå andre religioner så er det å ta utgangspunkt i at ens egen åpenbaringsreligion er Sannheten.

Godt sagt og det er jeg helt enig i. Dialog mellom de troende fra ulike religioner vil bygge broer, men så lenge fanatikerne rår er det vanskelig. Det er mange likheter i alle religioner. Jeg passer ikke inn fullt og helt noe sted i min tro....

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Må bare kommentere det med at skolen ikke skal underbygge forskjeller. Det prøver man å unngå. Det kunne likevel ikke falle meg inn å nekte de muslimske barna å gå med hijab på skolen, eller presse dem til å ha svømming fordi de ikke må skille seg ut fra de andre elevene. På noen områder vil det bli forskjeller, kanskje spesielt når det gjelder religion.
Må også tilføye at det, som regel, er flere enn èn elev som er igjen på skolen. Er opplegget slik som skolene nå er pålagt å lage (godt, alternativt tilbud) tror jeg barna som er igjen på skolen kommer til å ha det veldig fint. De to timene i året...

Du kan da ikke sammenlikne en gudstjeneste i skolens regi med hijab på skolen og svømming?! Det er snakk om at det er forkynnelse i skolen - noe det IKKE skal være.
Polyanna sa det så bra.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du kan da ikke sammenlikne en gudstjeneste i skolens regi med hijab på skolen og svømming?! Det er snakk om at det er forkynnelse i skolen - noe det IKKE skal være.
Polyanna sa det så bra.

Det var vel snakk om at man absolutt ikke måtte skille seg ut. Da blir det relevant å trekke inn hijab (selv om det ikke er skolen som organiserer hijab-bruken,)mitt poeng var bare at det alltid vil være noen som skiller seg ut, og gudstjenesten er ikke det mest stigmatiserende.
Joda, jeg ser at både du og Polyanna sier at det ikke IKKE SKAL være gudstjeneste i skolen. (Var det så bra sagt, da?)
Da må jeg bare presisere: Det er ikke Bård Vegard Solhjell som skjuler seg bak nicket her. Jeg har ikke bestemt at det fremdeles skal være mulig å gjennomføre skolegudstjeneste. (Det kan virke som om noen her er av den oppfatning. )Jeg har bare ytret min mening om saken, som alle andre her har gjort. Det hadde jo vært litt merkelig om alle var enige om alt, kjedelig også, dette er jo et diskusjonsforum.

Dere kan jo lese litt mer om saken her Jeg vil også benytte anledningen til å gjenta (for 20 gang?) at jeg ikke er uenig i noe av det som står her:

Fritak fra aktiviteter m.m. i opplæringen.
I følge opplæringsloven §2-3a skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Den enkelte skal sikres rett til fritak fra aktiviteter som han eller hun oppfatter som støtende eller krenkende ut fra egen religion eller eget livssyn, i tillegg til aktiviteter som blir oppfattet som religionsutøvelse eller tilslutning til annet livssyn. Dette er en generell regel som gjelder i forhold til opplæringen i alle fag, herunder RLE – faget. I andre ledd i §2 – 3a er det presisert at det ikke kan kreves fritak fra kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen.
Foreldrene, eller den enkelte elev, hvis han eller hun er over 15 år, gir skriftlig melding om fritak. Det er ikke nødvendig å grunngi melding om fritak. Dersom skolen i et konkret tilfelle kommer til at det ikke kan gis fritak, kommer saksbehandlingsreglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven til anvendelse.
I rundskriv F-15-07 fra Kunnskapsdepartementet blir skolene er bedt om følgende for å sikre at undervisningen i RLE er i samsvar med menneskerettighetene:
• Vise spesiell aktsomhet overfor de laveste klassetrinnene når det gjelder deltakelse i religiøse aktiviteter. Deltakelse i skolegudstjeneste eller andre religiøse aktiviteter er ikke en del av RLE-faget.
• Praktisere retten til fritak, særlig fra kristendomselementene i faget, med stor romslighet. Skolene må være særdeles tilbakeholdne med å overprøve foreldrenes meldinger om fritak.
• Legge til rette for tilpasset opplæring innenfor læreplanen.
• Sikre at retten til fritak blir reell og effektiv gjennom å ha tilgjengelige for foreldrene detaljerte undervisningsplaner i god tid før undervisningen gjennomføres.
• Gi god informasjon til foreldrene og elevene om de nye bestemmelsene.

http://www.holumskogen.skole.as/Plan...20info/RLE.htm

Kopierte det mest sentrale (men la ved linken, slik at jeg ikke blir beskyldt for å ha forfattet det selv... )

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Veldig enig i dette innlegget, bortsett fra at vi ikke har kommet til skolestadiet enda. Men det nærmer seg med stormskritt. Har de ikke tilbud om alternativ, så vil vi gi dem alternativ hjemme. Kirke og kirkebesøk føltes etter hvert veldig feil for meg da jeg gikk grunnskolen.

Men om det ikke føles feil for barna dine, får de lov til å gå da? Jeg bare spør fordi jeg er nysgjerrig på hvordan folk tenker om dette, altså. Vi er ikke personlig kristne selv og har ikke noe stort forhold til kirken, men jeg husker ikke noe ubehag ved gudstjenester da jeg var liten, overhodet ikke. Jeg har alltid følt meg trygg i kirken og syntes det var koselig, selv om jeg ikke er kristen. Dersom mine barn tydelig viser eller sier at de synes det er ubehagelig å gå i kirken, får de selvsagt lov til å la være. Men jeg kommer ikke til å automatisk holde dem borte fra kirken. Gjør egentlig ikke noe nummer utav dette i det hele tatt. Vi kommer nok til å prate endel om det slik at jeg får hørt deres egne synspunkter.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men om det ikke føles feil for barna dine, får de lov til å gå da?

Ja, og om de f.eks. vil døpe seg og konfirmere seg kirkelig i ungdomsalderen, så er dette også noe som må være greit. Livssyn er personlig og individuell.

Men vår versjon av kristendommen hjemme vil være som nevnt tidligere.