Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg er i det dumme hjørnet kjenner jeg, for jeg er litt usikker på hva antikirkemotstandere er. De som er i mot kirkemotstandere? Og hvem i debatten er isåfall kirkemotstandere? Jeg har ikke sett noen.

Det er motstandere av de som er mot kirken. Kanskje det faktisk ER noen her, når jeg tenker meg om.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er motstandere av de som er mot kirken. Kanskje det faktisk ER noen her, når jeg tenker meg om.

Dette blir rett og slett for dumt Sitron. Den båssettingen blir rett og slett lavmål...

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Dette blir rett og slett for dumt Sitron. Den båssettingen blir rett og slett lavmål...

Og som vanlig tar du ting fullstendig ut av kontekst. Gå i skammekroken med deg!

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Og som vanlig tar du ting fullstendig ut av kontekst. Gå i skammekroken med deg!

Ok jeg leste ikke alt som var skrevet siden jeg var her inne tidligere.... Sorry.

På tide å legge seg...

[Acsa]

rine, en relatert lettere avsporing fordi prikker ikke egner seg til lengre debatter - hvis du tenker deg veldig, veldig nøye om, kan du ikke se problemet med at et fag hvis læreplan slår fast at "I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse", setter opp en alminnelig forkynnende gudstjeneste som en integrert del av faget for å etter sigende oppnå læringsmålene i faget?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

rine, en relatert lettere avsporing fordi prikker ikke egner seg til lengre debatter - hvis du tenker deg veldig, veldig nøye om, kan du ikke se problemet med at et fag hvis læreplan slår fast at "I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse", setter opp en alminnelig forkynnende gudstjeneste som en integrert del av faget for å etter sigende oppnå læringsmålene i faget?

Jo. Absolutt. Det ser jeg problemet med. (Fikk ikke med meg at det var begrunnelsen for å gå i kirken.) Det jeg derimot ikke ser på som vanskelig er at noen skoler velger å ha en time i kirken før jul fordi det er en tradisjon og fordi det er en viktig del av den norske kulturarven. Så lenge det er mulighet for fritak for de som har ikke ønsker det, ser jeg rett og slett ikke problemet. Mulig jeg er dum, eller så er det "alle andre" som er det. Satser på det siste.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jo. Absolutt. Det ser jeg problemet med. (Fikk ikke med meg at det var begrunnelsen for å gå i kirken.) Det jeg derimot ikke ser på som vanskelig er at noen skoler velger å ha en time i kirken før jul fordi det er en tradisjon og fordi det er en viktig del av den norske kulturarven. Så lenge det er mulighet for fritak for de som har ikke ønsker det, ser jeg rett og slett ikke problemet. Mulig jeg er dum, eller så er det "alle andre" som er det. Satser på det siste.

Wouldn't bet on it.

[Lilith]

Sitat:

Eller kan det rett og slett ha seg slik at man innerst inne skjønner at elevene som går i kirken mest sannsynlig har en veldig koselig time med masse juleksos, julesang og julestemning og synes det er dumt at ens eget barn går glipp av det pga et prinsipp.

Jeg har en utmerket hukommelse, og hver eneste kirkebesøk fra andre klasse og oppover var en pine, de gangene jeg ikke klarte å overbevise min mor om å få være hjemme den dagen i stedet. Jeg opplevde det som ytterst ubehagelig og litt skremmende og sitte der å høre hva presten sa om Gud og Jesus og alt dette andre som jeg ikke ville ha noe med å gjøre. I første klasse synes jeg derimot det var umåtelig interessant og dro hjem og gråt hver kveld i et par uker og trygleba for mamma fordi jeg visste at hun ikke var kristen og kom til å komme til helvete.

Barna mine har vært med på gudstjenester så langt, fordi de har vært for små til å egentlig få med seg noe som helst, men fra i år synes jeg de er så store at de ikke har noe der å gjøre. Ikke før de er store nok til å kunne møte forkynnelse med sunn skepsis og evne til å trekke egne slutninger på det planet. Skolen har gjort MER enn nok ved å vie en hel uke til skapelsen (noe jeg faktisk synes er helt uhyrlig med tanke på hvor unge de er og at de på dette tidspunktet aksepterer alt som sannhet. Hvorfor kunne de ikke hatt om big bang først og så religionenes oppfatning av hvordan jorden ble til, etterpå?).

De har også to bestevenninner som er kristne, og for øyeblikket tror begge barna mine på Jesus og har erklært seg som kristne. Uten å ha det minste ide om hva det faktisk dreier seg om. Jeg tar det vel egentlig ikke så tungt, de tror også på blånisser, julenissen, Karius og Baktus og Tannfeen, men det er bare det at skolen så klart påvirker dem i en kristen retning som føles så feil for meg.

Ja, jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å si, jeg kan bare nikke eller riste på hodet over alle argumentene som folk kommer med her, men jeg ville nå bare si at 1. Barna mine skal ikke i kirken nå som de har kommet i skolealder, men 2. jeg har ikke hørt noe som helst om et alternativt opplegg fra skolen vår. Det synes jeg er trist.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Thula, her.

Jeg har en utmerket hukommelse, og hver eneste kirkebesøk fra andre klasse og oppover var en pine, de gangene jeg ikke klarte å overbevise min mor om å få være hjemme den dagen i stedet. Jeg opplevde det som ytterst ubehagelig og litt skremmende og sitte der å høre hva presten sa om Gud og Jesus og alt dette andre som jeg ikke ville ha noe med å gjøre. I første klasse synes jeg derimot det var umåtelig interessant og dro hjem og gråt hver kveld i et par uker og trygleba for mamma fordi jeg visste at hun ikke var kristen og kom til å komme til helvete.

Barna mine har vært med på gudstjenester så langt, fordi de har vært for små til å egentlig få med seg noe som helst, men fra i år synes jeg de er så store at de ikke har noe der å gjøre. Ikke før de er store nok til å kunne møte forkynnelse med sunn skepsis og evne til å trekke egne slutninger på det planet. Skolen har gjort MER enn nok ved å vie en hel uke til skapelsen (noe jeg faktisk synes er helt uhyrlig med tanke på hvor unge de er og at de på dette tidspunktet aksepterer alt som sannhet. Hvorfor kunne de ikke hatt om big bang først og så religionenes oppfatning av hvordan jorden ble til, etterpå?).

De har også to bestevenninner som er kristne, og for øyeblikket tror begge barna mine på Jesus og har erklært seg som kristne. Uten å ha det minste ide om hva det faktisk dreier seg om. Jeg tar det vel egentlig ikke så tungt, de tror også på blånisser, julenissen, Karius og Baktus og Tannfeen, men det er bare det at skolen så klart påvirker dem i en kristen retning som føles så feil for meg.

Ja, jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å si, jeg kan bare nikke eller riste på hodet over alle argumentene som folk kommer med her, men jeg ville nå bare si at 1. Barna mine skal ikke i kirken nå som de har kommet i skolealder, men 2. jeg har ikke hørt noe som helst om et alternativt opplegg fra skolen vår. Det synes jeg er trist.

Dulter på Thulas innlegg hvor jeg synes hun peker på hvordan ting fungerer i praksis og som jeg kjenner meg godt igjen i.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Dulter på Thulas innlegg hvor jeg synes hun peker på hvordan ting fungerer i praksis og som jeg kjenner meg godt igjen i.

Hva er det hun peker på som fungerer i praksis?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Thula, her.

Jeg har en utmerket hukommelse, og hver eneste kirkebesøk fra andre klasse og oppover var en pine, de gangene jeg ikke klarte å overbevise min mor om å få være hjemme den dagen i stedet. Jeg opplevde det som ytterst ubehagelig og litt skremmende og sitte der å høre hva presten sa om Gud og Jesus og alt dette andre som jeg ikke ville ha noe med å gjøre. I første klasse synes jeg derimot det var umåtelig interessant og dro hjem og gråt hver kveld i et par uker og trygleba for mamma fordi jeg visste at hun ikke var kristen og kom til å komme til helvete.

Barna mine har vært med på gudstjenester så langt, fordi de har vært for små til å egentlig få med seg noe som helst, men fra i år synes jeg de er så store at de ikke har noe der å gjøre. Ikke før de er store nok til å kunne møte forkynnelse med sunn skepsis og evne til å trekke egne slutninger på det planet. Skolen har gjort MER enn nok ved å vie en hel uke til skapelsen (noe jeg faktisk synes er helt uhyrlig med tanke på hvor unge de er og at de på dette tidspunktet aksepterer alt som sannhet. Hvorfor kunne de ikke hatt om big bang først og så religionenes oppfatning av hvordan jorden ble til, etterpå?).

De har også to bestevenninner som er kristne, og for øyeblikket tror begge barna mine på Jesus og har erklært seg som kristne. Uten å ha det minste ide om hva det faktisk dreier seg om. Jeg tar det vel egentlig ikke så tungt, de tror også på blånisser, julenissen, Karius og Baktus og Tannfeen, men det er bare det at skolen så klart påvirker dem i en kristen retning som føles så feil for meg.

Ja, jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å si, jeg kan bare nikke eller riste på hodet over alle argumentene som folk kommer med her, men jeg ville nå bare si at 1. Barna mine skal ikke i kirken nå som de har kommet i skolealder, men 2. jeg har ikke hørt noe som helst om et alternativt opplegg fra skolen vår. Det synes jeg er trist.

Veldig enig i dette innlegget, bortsett fra at vi ikke har kommet til skolestadiet enda. Men det nærmer seg med stormskritt. Har de ikke tilbud om alternativ, så vil vi gi dem alternativ hjemme. Kirke og kirkebesøk føltes etter hvert veldig feil for meg da jeg gikk grunnskolen.

Forøvrig blir det jo interessant å høre hvordan skolen vil presentere kristendommen for barna på skolen vi sokner til. Det vet jeg enda ikke noe om. Men slik vi forteller det hjemme, så er det jo religion som eventyr. Det er jo det. Folk visste ikke bedre og lagde seg forklaringer på ting. Trengte noe å støtte seg til i en til tider tøff og uforklarlig verden. Og den dag i dag er det folk som velger å tro på dette. Men i motsetning til Peter Pan og hans verden, så blir ikke ting sant bare fordi man velger å tro på det.

Og så må vi forsøke å forklare verden, utviklingen, dinosaurer, katastrofer og mennesker så godt vi kan, og håper på å utvikle både forståelse og skepsis for ulike ting de får servert.

[Ulvefar]

Fnatten sa forresten mye bra her et sted også, og viste hvorfor det å forstå forskjellige religioner og livssyn er veldig viktig.
Og er det noe som later til å hindre folk i å forstå andre religioner så er det å ta utgangspunkt i at ens egen åpenbaringsreligion er Sannheten.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Veldig enig i dette innlegget, bortsett fra at vi ikke har kommet til skolestadiet enda. Men det nærmer seg med stormskritt. Har de ikke tilbud om alternativ, så vil vi gi dem alternativ hjemme. Kirke og kirkebesøk føltes etter hvert veldig feil for meg da jeg gikk grunnskolen.

Men om det ikke føles feil for barna dine, får de lov til å gå da? Jeg bare spør fordi jeg er nysgjerrig på hvordan folk tenker om dette, altså. Vi er ikke personlig kristne selv og har ikke noe stort forhold til kirken, men jeg husker ikke noe ubehag ved gudstjenester da jeg var liten, overhodet ikke. Jeg har alltid følt meg trygg i kirken og syntes det var koselig, selv om jeg ikke er kristen. Dersom mine barn tydelig viser eller sier at de synes det er ubehagelig å gå i kirken, får de selvsagt lov til å la være. Men jeg kommer ikke til å automatisk holde dem borte fra kirken. Gjør egentlig ikke noe nummer utav dette i det hele tatt. Vi kommer nok til å prate endel om det slik at jeg får hørt deres egne synspunkter.

[Polyanna]

Hopper litt av det siste her, og skyter inn at det er en utrolig stor forskjell på å delta i en julegudstjeneste og å gå på besøk i en moske. Det første er religionsutøvelse, om enn veldig soft, det andre er sightseeing. Så sant de ikke er MED på en id-feiring, inkludert å være med på bønn og bøying mot Mekka og hva det nå enn innebærer, så er det en "titte-inn"-øvelse. BMs vinkling var fin. Den hadde nok fått mange foreldre til å klikke i vinkel og kryss, noe som i seg selv taler for forslaget, på sett og vis.

For min egen del har jeg tatt utgangspunkt i at "det gikk bra med meg" (oppdratt med santalmisjon, ten-sing, bedehus og kirkegang) og har derfor en relativt pragmatisk holdning til det å "utsette" ungene for forkynnelse. Men jeg har ikke noe problemer med å se at de som har andre erfaringer føler annerledes.