Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[ming]

Som Jessica sier, tror jeg landets skoledører står vidåpne også for andre trosretninger som ønsker et samarbeid. Bor man et sted der det finnes moské, synagoge osv er det vel naturlig å besøke disse? Ihvertfall er det vanlig på min skole. Ikke hvert år, da hver enkelt av "de andre" religionene ikke har en like stor plass i faget RLE som kristendommen har, og da disse bygningene ikke finnes i gangavstand fra skolen. Mitt inntrykk er at etikk og filosofi-biten veier ca 1/3 av faget, kristendommen 1/3 og andre religioner og livssyn 1/3. At kristendommen veier tyngre enn f.eks. jødedom, islam, hinduisme, buddisme osv syns jeg er helt naturlig, så lenge kristendommen er statsreligion. En del kunnskap om innholdet i bibelen er unektelig en forutsetning for å ha full forståelse for deler av vårt språk, litteratur, kulturforståelse osv.

Det viktigste er likevel at etikk og filosofibiten har såpass stor plass. Gjennom en filosofisk tilnærming til de ulike religionene hindrer man at undervisningen blir forkynnende og oppmunter barna til å tenke selv og ta egne valg basert på den kunnskapen de får.

Jeg ser julegudstjenesten som en kulturell ting med julespill, julesanger osv. Det er mer tradisjon enn religion som jeg ser det. De fleste barn i Norge vil også en eller annen gang være "nødt" til å forholde seg til kirkelige ritualer (bryllup, barnedåp, konfirmasjon, begravelse) som gjester selv om de ikke er religiøse selv, og da må det da bare være en fordel å ha fått kjennskap til gangen i en gudstjeneste.

[Blånn]

I år har jeg endelig fått gehør for at det skal være et tilbud på skole for de elevene som ikke ønsker å gå på gudstjeneste siste skoledag. Holdningen til rektor har vært at de har ikke vondt av å besøke kirken. Noe som har ført til forholdsvis stort fravær siste dagen. Nå har vi endelig fått en assisterende rektor med vett i skallen og det blir et tilbud på skolen.

Jeg mener personlig at man ikke tar noe skade av å være med på besøk til kirken før jul, men jeg kan jo ikke bestemme over andre foreldre og deres valg. Og min sønn tror jeg hadde fått være med på et tilsvarende arrangement hos en annen religion. Tenk så spennende for ham å oppleve det.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Jeg mener personlig at man ikke tar noe skade av å være med på besøk til kirken før jul, men jeg kan jo ikke bestemme over andre foreldre og deres valg.

Selvfølgelig tar de ikke skade. Det er vel ikke noe argument for at man skal gjennomføre det?

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Selvfølgelig tar de ikke skade. Det er vel ikke noe argument for at man skal gjennomføre det?

Selvsagt ikke. Det er vel heller ikke det jeg sier. Jeg synes det er en fin tradisjon med kirkebesøk før jul. Det er tross alt en gammel norsk tradisjon at man besøker kirken i forbindelse med jula. Men det skal være frivillig og opp til barnets foresatte og barnet om de ønsker at barnet skal delta. Det alternative opplegget mener jeg skal være hyggelig for de barna som er med. På skolen til storebror skal barna være i basen og pynte og gjøre klar for juleavslutningen dagen etter. Hva de gjør der jeg jobber vet jeg ikke, men sfo skal ha regien. De finner nok på noe som er fint for barna! Det skader ikke med kirkebesøk så lenge man har gode alternativer for de som ikke ønsker dette. P.S.: Og dersom jeg har elevene mine når de kommer opp i 5. og 6. klasse kommer vi til å besøke synagoge, moske og hinduistisk tempel.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

De fleste barn i Norge vil også en eller annen gang være "nødt" til å forholde seg til kirkelige ritualer (bryllup, barnedåp, konfirmasjon, begravelse) som gjester selv om de ikke er religiøse selv, og da må det da bare være en fordel å ha fått kjennskap til gangen i en gudstjeneste.

Forskjellen på de ritualene du nevner, og gudstjeneste, er at gudstjeneste er ren forkynnelse. En begravelse er som oftest ikke det, selv om det jo kan forekomme prester som ikke "greier å holde seg".
Hvorfor det skal være så fordelaktig å kunne gangen i en gudstjeneste, skjønner jeg ikke. Da må det i så fall være like fordelaktig å kunne gangen i en tilsvarende seremoni i andre religioner.

Mitt barn har akkurat startet på skolen, og foreløpig har vi fått lapp om én gudstjeneste* nå før jul. Denne er midt i skoletiden, men det står klart og tydelig at foreldrene må følge barnet til kirken. Noe vi ikke kommer til å gjøre.

* Denne gudstjenesten er et tilbud til en liten gruppe elever bare, ikke for "hele skolen".

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Forskjellen på de ritualene du nevner, og gudstjeneste, er at gudstjeneste er ren forkynnelse. En begravelse eller barnedåp er som oftest ikke det, selv om det jo kan forekomme prester som ikke "greier å holde seg".
Hvorfor det skal være så fordelaktig å kunne gangen i en gudstjeneste, skjønner jeg ikke. Da må det i så fall være like fordelaktig å kunne gangen i en tilsvarende seremoni i andre religioner.

Er ikke en barnedåp forkynnelse. Det foregår jo så og si alltid som del av en gudstjeneste. Vanligvis på slutten.

En begravelse er riktignok et eget rituale som holdes utenom vanlig gudstjeneste.

Det er selvsagt nyttig å kunne gangen i andre religioners ritualer, men det er nå en gang de kristne ritualene som er det som veier tyngst i vår kulturarv, og også den kulturarven som de som ikke bekjenner seg til kristendommen møter i det samfunnet de lever i.

En barnegudstjeneste er som oftest ikke så veldig forkynnende den heller, det er jo som oftest tilpasset barna.

Det er mange høytider som feires i desember, og ja det er lange tradisjoner for å feire juleblot. Mange har jo med seg enkelte av de tradisjonene enda (blindfylla), men det meste av det vi feirer er jo basert på kristendommen. Nå er det jo argumenter for at Jesus var født på våren, og andre for at han var født på høsten. Datoen er vel satt for å passe sammen enkelte romerske høytider, og det er jo også mange spor av Hannukah i vår feiring. ikke så rart kanskje at man tar med seg elementer fra sin gamle tro inn i en ny.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Forskjellen på de ritualene du nevner, og gudstjeneste, er at gudstjeneste er ren forkynnelse. En begravelse eller barnedåp er som oftest ikke det, selv om det jo kan forekomme prester som ikke "greier å holde seg".
Hvorfor det skal være så fordelaktig å kunne gangen i en gudstjeneste, skjønner jeg ikke. Da må det i så fall være like fordelaktig å kunne gangen i en tilsvarende seremoni i andre religioner.

Mitt barn har akkurat startet på skolen, og foreløpig har vi fått lapp om én gudstjeneste* nå før jul. Denne er midt i skoletiden, men det står klart og tydelig at foreldrene må følge barnet til kirken. Noe vi ikke kommer til å gjøre.

* Denne gudstjenesten er et tilbud til en liten gruppe elever bare, ikke for "hele skolen".

En barnedåp er en vanlig gudstjeneste der man blant annet sier trosbekjennelsen og ber Fader Vår. Er ikke det forkynnelse?