Hva tenker dere om rusmisbrukere?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg ser på rusmisbrukere som følsomme mennesker som har falt utenfor i samfunnet på et eller annet tidspunkt. De er grunnleggende gode mennesker, men har kanskje ikke hatt det som skulle til for å klare å ha et normalt liv i samfunnet.

Dette er noe av det mest fordomsfulle og fjollete jeg har lest på lenge.

Jeg har jobbet med mange som har hatt en utrolig kjip barndom og endt opp som rusmisbrukere. Men jeg har også jobbet med mange som har hatt en utrolig kjip barndom som IKKE er blitt rusmisbrukere. Å påstå at rusmisbrukere er mer eller mindre følsomme enn andre er ehrm...fjas? de kan ha en sårbarhet, ja, som noen ganger henger sammen med tøffe opplevelser. Noen ruser seg selvsagt som selvmedisinering, og det henger sammen med opplevelsene de har hatt. de fortjener å bli behandlet med verdighet og respekt slik alle mennesker gjør det.

Men at rusmisbrukere er grunnleggende gode? Makan til sprøyt. De fleste rusmisbrukere jeg kjenner til er grunnleggende egoistiske som lever fra rus til rus og prioriterer rusen fremfor alt. Årsakene bak rusmisbruket kan være så mangt, men at man blir/er/kan være et godt menneske av å være rusmisbruker? Spør hvem som helst som har rusmisbrukere i nærmeste familie. Spør barna deres, som de driter i, skader i svangerskapet, lar ligge som underernærte spedbarn med samme bleie i en uke, mens de selv ruser seg. Som de svikter og lyver til gang på gang, som de utsetter for den tristeste barndommen man kan ha. Grunnleggende god? Jeg blir sint når liksomtolerante folk skriver sånne tåpelige ting som er så helt blottet for perspektiv.

Grunnleggende gode? Spør mødrene til rusmisbrukere som er blitt rundstjålet av egne barn gang på gang. Som har lett etter dem i parker og under broer, som aldri har kunnet stole på dem, som blir løyet til og lurt gang på gang.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

De fleste rusmisbrukere jeg kjenner til er grunnleggende egoistiske som lever fra rus til rus og prioriterer rusen fremfor alt. Årsakene bak rusmisbruket kan være så mangt, men at man blir/er/kan være et godt menneske av å være rusmisbruker? Spør hvem som helst som har rusmisbrukere i nærmeste familie. Spør barna deres, som de driter i, skader i svangerskapet, lar ligge som underernærte spedbarn med samme bleie i en uke, mens de selv ruser seg. Som de svikter og lyver til gang på gang, som de utsetter for den tristeste barndommen man kan ha. Grunnleggende god? Jeg blir sint når liksomtolerante folk skriver sånne tåpelige ting som er så helt blottet for perspektiv.

Grunnleggende gode? Spør mødrene til rusmisbrukere som er blitt rundstjålet av egne barn gang på gang. Som har lett etter dem i parker og under broer, som aldri har kunnet stole på dem, som blir løyet til og lurt gang på gang.

Jeg ser hva du sier, men jeg synes det blir feil å blande personlige egenskaper med handlinger som er konsekvens av den svikten rusmisbruket medfører. Om du skjønner.

Du lar ikke ungen ligge med skitten bleie i en evighet fordi du er ond, men så ruser du deg og da gjør du ting du aldri ellers ville ha gjort.

Rusmisbruk gjør mange ute av stand til å ta gode valg. Allikevel dømmes de som om de var i stand til å gjøre det og valgte å være onde istedet. Det er ikke ondskap som er problemet. Det er rusen. Utfallet har jeg derimot ingen problemer med å skjønne at man kan oppleve som ondt.

Ellers så lurer jeg også litt på det synet vi har på valg og valgfrihet. En narkoman med store abstinenser har fått plass i et behandlingsopplegg. Mens suget etter rus river og sliter i personen står jeg eller en annen og nærmest trygler vedkommende om å ta imot tilbudet, mens vedkommende er så sugen på rus at h*n knapt hører hva jeg sier. Og så tror vi at siden vi ikke tvinger denne personen til å ta imot noe vedkommende med stor sannsynlighet ville ha tatt imot uten dette enorme suget, så har vi sikret denne personen frihet.

Hvor fri er man når abstinenser eller "kong Alkohol" styrer livet? Vil tvang til å gjennomføre det personen uten abstinenser ville ha valgt kunne kalles en mer reell frihet? Frihet til å få gjennomført valg uten påvirkning av "kong Alkohol"?

Jeg leste for litt siden Stephen Kings bok "On Writing". Han hadde ganske store rusproblemer og kunne fortelle at situasjonen og den gale damen i boken/filmen "Misery" beskrev hans opplevelse av å være fanget av rusmisbruket.

Vi overlater haugevis av mennesker til "den gale pleieren" og så forteller vi oss selv at vi har ivaretatt deres frihet.

Jeg er ikke sikker på hvor for eller imot jeg er i forhold til bruk av tvang overfor rusmisbrukere, men jeg tror vi bør revurdere vår definisjon av frihet i slike situasjoner.