Hva tenker dere om rusmisbrukere?

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg mener at det blir søkt å si at man ikke har et valg, vi har alle valg. Disse valgene er noe av det som står sentralt i behandlingen av rusmiddelavhengighet, det å ansvarliggjøre individet. Det er faktisk ikke manglende omsorg eller vold, manglende nettverk eller voldtekt som gjør en til avhengig. Avhengigheten kommer av at vedkommende "medisinerer" bort noe som er ille, den letteste veien ut, for veien gjennom psykiatri og kanskje barnevern er en lang og tornefull en.

Men det er forskjell på å ha et valg når man står i en situasjon og får tilbudt en verktøykasse, og det å være i en situasjon og totalt mangle verktøyene.

At alle har samme reelle valget er bullshit. Noen blir født friske og med en sterk personlighet og lærer alt de trenger av sine foreldre. Andre har vært veldig uheldig med kortene sine allerede ved fødselen, og er fortsatt uheldig med kortene videre også. Å tolke andres ståsted ut fra egne sko funker aldri. Vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige personligheter og forskjellige opplevelser med i bagasjen og forskjellige livssituasjoner. At man har valgt å være der man er er en ganske arogant holdning og man feiler i å se mennesket. Det er utrolig viktig å anerkjenne smerten og maktesløsheten som enkelte kan oppleve. Har man ikke verktøy (lært andre måter å håndtere/se på verden/reagere på), så har man ikke et reelt valg heller.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Men det er forskjell på å ha et valg når man står i en situasjon og får tilbudt en verktøykasse, og det å være i en situasjon og totalt mangle verktøyene.

At alle har samme reelle valget er bullshit. Noen blir født friske og med en sterk personlighet og lærer alt de trenger av sine foreldre. Andre har vært veldig uheldig med kortene sine allerede ved fødselen, og er fortsatt uheldig med kortene videre også. Å tolke andres ståsted ut fra egne sko funker aldri. Vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige personligheter og forskjellige opplevelser med i bagasjen og forskjellige livssituasjoner. At man har valgt å være der man er er en ganske arogant holdning og man feiler i å se mennesket. Det er utrolig viktig å anerkjenne smerten og maktesløsheten som enkelte kan oppleve. Har man ikke verktøy (lært andre måter å håndtere/se på verden/reagere på), så har man ikke et reelt valg heller.

Jeg ser hva du skriver og forstår det tildels, men når man har disse verktøyene da eller gir andre fullmakt til å ta valg for seg?
Være seg behandlingsinstusjon eller Medaton/Subutex.
Hvor mange ganger skal man da la misbrukeren selv misbruke sjansen sine uten at man tenker tanken at her er det bare å kaste inn årene og gi opp?

Det er det jeg mener med valg. Alle kan på et eller annet grunnlag ta sine valg så lenge man vet om/kjenner til valgmulighetene. Kanskje man ikke er klar for et nyktert liv akkurat nå, men hvor mange ganger skal man da tillate at man sier nei, sprekker eller lar vær å møte opp til urinprøver. Skal man da bare fortsette å pushe på behandling og rehabilitering?