Ingen kom i begravelsen. (Aftenposten.no)

[Esme]

Det er jo leit at det finnes ensomme mennesker, og jeg er veldig på linje med Pingis, det er verre at man er ensom i live, enn at det ikke kom noen i begravelsen.

Jeg tror at det er en følge av at vi har fått et så sterkt sosialt hjelpeapparat og at vi har fått mindre familier. Familiene er ikke like vant til å ta vare på sine, og kvinner har færre barn. Jeg synes at det er verdt det jeg da, risikoen jeg har for å bli ensom som gammel mot at jeg slipper å ha ørten barn nå og slite meg ut for å ta vare på alle rundt meg.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes at det er verdt det jeg da, risikoen jeg har for å bli ensom som gammel mot at jeg slipper å ha ørten barn nå og slite meg ut for å ta vare på alle rundt meg.

Jeg er aldeles uenig med deg, og har skaffet meg ørten barn. I tillegg går jeg bort til min gamle, ensomme nabo med både kaker og middag med jevne mellomrom.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg er aldeles uenig med deg, og har skaffet meg ørten barn. I tillegg går jeg bort til min gamle, ensomme nabo med både kaker og middag med jevne mellomrom.

Er på linje med deg. Ikke at jeg har ørten barn, men jeg ser verdien i nærhet til storfamilien og mennesker rundt generelt.
Skal prøve å si dette uten å framstå som banal, men kjærlighet mellom mennesker er vel det det hele dreier seg om, er det ikke?

Samtidig ser jeg hva Esme tenker på - man blir ikke akkurat i lystig humør av å tenke på den tjenestepikerollen som kvinner hadde tidligere. Først oppdra sine egne (og det kunne jo ofte være temmelig mange), gjøre alt mulig for sin mann og senere pleie egne foreldre samt svigerforeldre.

Det er en himmel av forskjell på å ta med en hjemmebakt kake på søndagsbesøk i nye og ne og å stå med rumpa i været og skure for alle andre mennesker dagen lang hele livet.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Er det da umoralsk av meg å ta imot arv etter henne fordi jeg ikke kan ha kontakt med henne? (Det er ingen andre som har kontakt med henne som sånn sett "fortjener" en evt arv mer.)

Det er vel mange som får arv fra noen de ikke har kontakt med, og det høres ut som om det du gjør er riktig for å beskytte deg og dine. Så trist at hun ikke vil ta i mot behandling...

Er arv noe man skal gjøre seg fortjent til?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg er aldeles uenig med deg, og har skaffet meg ørten barn. I tillegg går jeg bort til min gamle, ensomme nabo med både kaker og middag med jevne mellomrom.

Du er uenig i at det er en effekt av at vi har bedre sosiale goder og at kvinner er yrkesaktive, det at familien tar seg mindre av eldre enn i andre land? Eller er du uenig at det må være sånn?

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Du er uenig i at det er en effekt av at vi har bedre sosiale goder og at kvinner er yrkesaktive, det at familien tar seg mindre av eldre enn i andre land? Eller er du uenig at det må være sånn?

Nei, jeg er enig i at det er en effekt. Samtidig ønsker ikke jeg å bli helt ensom, derfor velger jeg å få mange barn og bruke litt ekstra tid på dem rundt meg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Nei, jeg er enig i at det er en effekt. Samtidig ønsker ikke jeg å bli helt ensom, derfor velger jeg å få mange barn og bruke litt ekstra tid på dem rundt meg.

Ja, det er jo et valg man må ta. Men jeg er glad for et samfunn hvor det valget er til stede, at kvinner ikke bare brukes til å serve alle andre, så får hver gjøre som de vil.

Jeg er veldig sosial og tenker at om jeg vil ha folk rundt meg når jeg blir gammel, så må jeg gjøre noe for det, jeg kan ikke la være å gi til de rundt og mene at de automatisk har plikt til å besøke meg når jeg plutselig blir ensom.

[GinaK]

Dette var litt som med pappa. Han var nok ensom, jeg vet ikke, hadde ikke snakket med han på 20 år.
Han var fri til å komme når som helst, alt jeg bad om var en unnskyldning.

Jo, det var jeg som ville det sånn. Broren min hadde kontakt med han innimellom - altså de gangene det ble slutt med han og kjæreste, da flyttet han inn der til han fant noe annet.

Alt jeg bad han om var en unnskyldning for hva han gjorde mot meg og broren min i oppveksten, men han mente da at vi var kllin gærne alle sammen og at jeg var hore og jeg vet ikke hva. Dagligdagse ord i min oppvekst, det... Alle vennene våre var hører og pøbler og bare faenskap!
Da jeg var 17-18 år sa jeg til han at jeg ikke ville ha kontakt med han igjen før han bad om unnskyldning men det ville han altså ikke... aldri... tiden gikk og jeg glemte han egentlig.

Jeg så han aldri igjen før han var død den dagen politiet ringte og sa at han var død. Jeg spurte om hvorfor de ringte meg og mannen sa at de alltid ringer til datter (pga følelser.) Jeg må innrømme at jeg først sa at jeg ikke ønsket å rydde opp etter han, men angret selvfølgelig (følelser) og sa at jeg kommer.....

Når det gjelder arven vi fikk så føler jeg overhodet ikke at jeg var sleip som fikk den etter all faenskapen han lagde for meg, broren min og mamma i de nesten 20 årene jeg hadde kontakt med han.
Vi ordnet med en skikkelig begravelse, han ligger begravet i samme grav som farmor og farfar og hele steinen fikk fin ny gullinskrift. Vi betalte vedlikehold av gravstedet i 20 år frem i tid.

De som møtte i begravelsen var mamma (selv om de ble skilt fra han for over 20 år siden, broren min og meg. Vi ringte rundt til hans kusiner men ingen ønsket faktisk å komme...

Det virker kanskje hardt, men jeg har blitt banket opp/slått/fiket til fra jeg var baby og gråt kanskje litt for mye (!) til jeg var 14 år og truet med politianmeldelse om han noengang rørte meg igjen.. etter det ble det ord... Huff, jeg kjenner jeg ikke har godt av å tenke for mye på dette..

[Esme]

Jeg synes ingen skal ha dårlig samvittighet for å ta imot arv uansett. Det er et tilbud man kan si ja eller nei til, og avdøde har jo full rett til å testamentere bort en del av arven, så om de ikke har gjort det, så er det avdødes vilje at arvereglene skal følges.

Jeg har arvet fra grandonkler og grandtanter som jeg ikke kjente så godt og de var barnløse så de hadde nå full anledning til å gi pengene til andre. Jeg tar i mot med lett hjerte.

Å ikke betale for begravelsen, dersom man har råd til det, og boet dekker det synes jeg er gjerrig og jeg synes det er unødvendig å forsyne seg av felleskassa til det. Kommunen dekker det for de som ikke har råd, og her er det å få etter behov som skal gjelde sånn moralsk sett.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, det er jo et valg man må ta. Men jeg er glad for et samfunn hvor det valget er til stede, at kvinner ikke bare brukes til å serve alle andre, så får hver gjøre som de vil.

Jeg er veldig sosial og tenker at om jeg vil ha folk rundt meg når jeg blir gammel, så må jeg gjøre noe for det, jeg kan ikke la være å gi til de rundt og mene at de automatisk har plikt til å besøke meg når jeg plutselig blir ensom.

Ja. Jeg tror egentlig vi har vært enige hele tiden.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Ja. Jeg tror egentlig vi har vært enige hele tiden.

Bortsett fra at jeg er alt for pragmatisk til å bruke tid på gamle naboer som neppe kommer til å besøke meg når jeg blir gammel. Jeg satser på yngre, ikke-røykende, veltrente mennesker med lang forventet levetid.

[Filifjonka]

Gina:
Det fins noen mennesker som ikke dør ensomme helt uten grunn, ja.

[kharadra]

.....

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kharadra, her.

Noen mennesker er rett og slett ensomme også.

Absolutt, og det er et problem i samfunnet at det finnes mange ensomme i alle aldersgrupper. Det finnes ensomme studenter, det finnes mange ensomme menn, spesielt i grisgrendte strøk, som aldri får sjansen til å få en familie og lever hele livet ensomt. Ikke for å sette grupper opp mot hverandre, men jeg synes det er enda tristere enn gamle som ofte har levd et ok liv, og så er de sist i venne og slektsflokken og dermed blir ensomme.

Alle kan ikke ta seg av alle, og det er viktig å se gamle også, men jeg tenker at jeg får bidra i min aldersgruppe, og er nøye på å be venner som er single til middager og fester, og ikke bare invitere par og andre småbarnsforeldre som det er så lett å gjøre.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Alle kan ikke ta seg av alle, og det er viktig å se gamle også, men jeg tenker at jeg får bidra i min aldersgruppe, og er nøye på å be venner som er single til middager og fester, og ikke bare invitere par og andre småbarnsforeldre som det er så lett å gjøre.

Du sier det jeg også tenker: alle kan være noe for enkeltindividet, vi kan ikke redde verden men bør ta oss tid til å se ut fra vår egen navle.