Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[Kanina]

Hadde jeg vært prest i et tilfelle som Fadese nevner, ville jeg ikke latt være å vie, men jeg hadde nok ikke respektert ønsket fullt ut. I krikebryllup er det vel vanlig at presten sier en del om hva Bibelen sier om kjærlighet/ekteskap, det er da ikke så fryktelig annerledes annet enn at "dette sier Bibelen/Jesus/etc". Og såpass må man da tåle av religiøsitet når man først velger kirkebryllup, synes jeg.

Vi hadde et stort og staselig bryllup i Oslo Tinghus, og er ikke det minste misunnelig på dere kristne. Høytidelig stemning, fin musikk, tale og vigselssermoni, men det hele var over før noen rakk å bli lei.

[Kanina]

Esme: det kan jeg godt være enig i. Derimot er det en helt annen grunn som kan forklare hvorfor ateister holder seg unna kirker i slike sammenhenger. Av respekt for de som faktisk tror. Min mann ble spurt om å være fadder i en dåp, og siden han er ateist syntes han at det ville være både hyklersk og respektløst overfor kirken. For hans egen del kunne han jo godt gått med på noe som han uansett ikke tror på betydningen av, men å stå og lyve for andre mennesker er ikke særlig fint, religiøs eller ei.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Esme: det kan jeg godt være enig i. Derimot er det en helt annen grunn som kan forklare hvorfor ateister holder seg unna kirker i slike sammenhenger. Av respekt for de som faktisk tror. Min mann ble spurt om å være fadder i en dåp, og siden han er ateist syntes han at det ville være både hyklersk og respektløst overfor kirken. For hans egen del kunne han jo godt gått med på noe som han uansett ikke tror på betydningen av, men å stå og lyve for andre mennesker er ikke særlig fint, religiøs eller ei.

Vi har også fått forespørsler om å være faddere for div. nieser, nevøer, venners barn og slikt, men vi sier nei. Vi kan ikke stå å lyve slik, det ville vært helt feil for oss. (For ikke å snakke om hyklersk, respektløst og ufint som du nevner.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det å la være å være fadder synes jeg er ganske naturlig for en ateist fordi fadderskap faktisk innebærer en forpliktelse. I forhold til ekteskap er forpliktelsen man inngår kun knyttet til ektefellen.

Enig. Jeg ville ikke sagt ja til å være fadder. (Jeg hadde derimot ikke hatt noe problem med å la barnet mitt døpes.)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Enig. Jeg ville ikke sagt ja til å være fadder. (Jeg hadde derimot ikke hatt noe problem med å la barnet mitt døpes.)

Den skjønner jeg ikke. Er ikke dåp egentlig en av de Ultimate Kristne Handlingene?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Den skjønner jeg ikke. Er ikke dåp egentlig en av de Ultimate Kristne Handlingene?

sammen med aC.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Den skjønner jeg ikke. Er ikke dåp egentlig en av de Ultimate Kristne Handlingene?

Jeg ville ikke hatt noe problem med det dersom mannen min ønsket at barnet vårt skulle døpes, mente jeg. Jeg ville ikke tatt initiativ til det selv, og ville ikke båret barnet til dåpen selv, men jeg ville ikke hatt noe problem med handlingen, eller med å delta i feiringen, eller noe sånt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det å la være å være fadder synes jeg er ganske naturlig for en ateist fordi fadderskap faktisk innebærer en forpliktelse. I forhold til ekteskap er forpliktelsen man inngår kun knyttet til ektefellen.

Jeg er ateist og fadder for min niese. Vi spurte presten om det var et problem, og jeg sa at jeg kom til å prøve å hjelpe til å oppdra barnet i takt med kristne verdier (for de er så sammenfallende med mine siden jeg er vokst opp i en kristen familie), men ikke aktivt i den kristne tro og det syntes han var helt ok.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ateist og fadder for min niese. Vi spurte presten om det var et problem, og jeg sa at jeg kom til å prøve å hjelpe til å oppdra barnet i takt med kristne verdier (for de er så sammenfallende med mine siden jeg er vokst opp i en kristen familie), men ikke aktivt i den kristne tro og det syntes han var helt ok.

Er du medlem av statskirken?

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes ofte den som ikke vil noe, er den som bør få bestemme mest, og så synes jeg ofte at den som mener noe sterkest er den som bør få bestemme.

Høres ut som oss det. :klappermannensinpåkinnet:

Nei møtte mannen som 19 åring og under intervjurunden fikk vi tidlig avklart hvorvidt kirkelige sermonier var viktig for ham. "Det er vel noe man blir enig om", sa han diplomatisk, og det ble jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Er du medlem av statskirken?

Jepp. Så lenge prestene også er offentlige embetsmenn ønsker jeg å være stemmeberettiget i lokale menighetsråd.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jepp. Så lenge prestene også er offentlige embetsmenn ønsker jeg å være stemmeberettiget i lokale menighetsråd.

Da teller vel ikke "ateismen" sånn egentlig. Hadde du vært utmeldt derimot, så hadde det vel ikke gått. Her snakker vi kontigent.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Da teller vel ikke "ateismen" sånn egentlig. Hadde du vært utmeldt derimot, så hadde det vel ikke gått. Her snakker vi kontigent.

Hm? Hvordan da mener du?

At det at jeg er ateist ikke vises på statistikken? Det er helt ok det, det bryr jeg meg ikke om.

At "kirkeskattepengene" mine går til Den norske kirken? Det synes jeg også er helt ok, fordi de har en enorm byrde med vedlikehold av bygninger, fordi de utfører også tjenester for min familie som begravelser etc, og fordi jeg absolutt ikke har mer sansen for hedningesamfunnet eller humanetisk forbund, og om jeg ikke melder meg inn i noen av disse (og det er ikke aktuelt, for der er det mange gærne fanatikere der) så går pengene uansett til kirken.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det å la være å være fadder synes jeg er ganske naturlig for en ateist fordi fadderskap faktisk innebærer en forpliktelse. I forhold til ekteskap er forpliktelsen man inngår kun knyttet til ektefellen.

Men er det ikke også en forpliktelse overfor Gud? Og det vil i alle fall føles unatrlig å inngå en slik forpliktelse med en gud som vitne, når man overhode ikke tror?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men er det ikke også en forpliktelse overfor Gud? Og det vil i alle fall føles unatrlig å inngå en slik forpliktelse med en gud som vitne, når man overhode ikke tror?

Sånn tenker jeg også. (På den annen side, fryktelig praktisk å ha et vitne som man egentlig ikke mener er der, i tilfelle second thoughts.)

[Blå]

Interessante problemstillinger.

Jeg ser at det er mange som gifter seg i kirken uten å ha et aktivt forhold til den fordi det er pent og hyggelig og tradisjon. Dem om det, tenker jeg. Selv kunne jeg ha giftet meg i kirken dersom det betydde mye for min mann, men det gjorde det heldigvis ikke og jeg synes at den borgerlige seremonien var pen (og rommet var pent) og seremonien var akkurat passe lang.

Når det gjelder dåp så tenker jeg helt motsatt av Skilpadda. For meg ville det vært vanskelig å døpe mine barn. Jeg er ikke medlem av kirken og jeg er kritisk til veldig mye av det kristendomspresset som det har vært i norsk skole. Ettersom mye av det begrunnes med at det er så mange som er medlem av kirken ville jeg syntes det var vanskelig å melde mine barn inn i den, både for dem individuelt og fordi jeg ville vært med på å bygge opp under et press jeg ikke liker. Jeg ville derimot ikke hatt problemer med å være fadder i en dåp. Jeg har riktignok bare vært fadder ved navnefest, men jeg mener at det er foreldrene som definerer hva fadderen er og skal gjøre og bety overfor deres familie og ville takket ja om jeg ble spurt, også ved en kirkelig dåp.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men er det ikke også en forpliktelse overfor Gud? Og det vil i alle fall føles unatrlig å inngå en slik forpliktelse med en gud som vitne, når man overhode ikke tror?

Nei, når man er ateist så er det ingen gud som vitne.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei, når man er ateist så er det ingen gud som vitne.

Nei, det sier seg jo selv. Men blir det ikke da som å sverge ved Julenissen (for å trekke inn en tidligere nevnt sammenligning ).

Hatifnatten forklarer det jo greit. Jeg ville ikke ha følt meg hyklersk om jeg giftet meg i kriken dersom brudgommen var kristen, nei. Da ville jeg jo ha visst at "Gud" betydde noe for oss, gjennom hans tro.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Nei, det sier seg jo selv. Men blir det ikke da som å sverge ved Julenissen (for å trekke inn en tidligere nevnt sammenligning ).

Man sverger jo ikke ved Gud/Julenissen. Man kommer med en erklæring mens Julenissen ser på. Og Julenissen ser som kjent alt, så det må jo være greit, synes jeg (og tror man ikke selv på Julenissen, så gjør det vel ikke noe om andre tilstedeværende likevel tror at han ser alt).

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg ville ikke ha følt meg hyklersk om jeg giftet meg i kriken dersom brudgommen var kristen, nei. Da ville jeg jo ha visst at "Gud" betydde noe for oss, gjennom hans tro.

Det står til og med i Det nye testamente at det er greit for kristne å gifte seg med hedninger, fordi de da blir helliggjort gjennom sin ektefelle, eller noe slikt. (Det står også at det er greit å skille seg fra slike, dersom man skulle komme på bedre tanker etter hvert. )

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det står til og med i Det nye testamente at det er greit for kristne å gifte seg med hedninger, fordi de da blir helliggjort gjennom sin ektefelle, eller noe slikt. (Det står også at det er greit å skille seg fra slike, dersom man skulle komme på bedre tanker etter hvert. )

Så praktisk, da. Alle burde gifte seg med en hedning, så man slipper kvalene ved en evt skilsmisse.