Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[noen]

Vi giftet oss i kirken vi sogner til, men uten andre gjester enn forloverne vår + barna. Vi ønsket en velsignelse av ekteskapet og valgte en sermoni i kirken fordi vi tror. Hadde vi ikke vært medlemmer av statskirken/ikketroende ville vi ikke giftet oss i en kirke.

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg har inntrykk av at en god del gjør det, ja. Jeg kjenner i alle fall flere som sier at de synes kirka er en fin ramme for bryllupet, sjøl om de ikke anser seg som kristne. Litt forsiktig har de bedt presten om å ikke vektlegge det kristne budskapet så veldig mye i vielsen, sjøl om det naturligvis har vært noe.

Hadde jeg vært prest, ville jeg ikke viet et par som kom med et slikt ønske.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Litt avsporing/reflektering/jabbing: Er det egentlig rart at ateister gifter seg i kirken? For dem så finnes det jo ingen gud, det er jo bare et pent, tradisjonsrikt bygg. Da synes jeg det er mer logisk at noen som er av annen religiøs tilknytning heller har kvaler med å bruke et annet religiøst bygg.

Jo, men sermonien har jo et kristent budskap og vielsen gjennomføres av en prest, og da virker det rart for meg at noen velger dette hvis de ikke tror på det som blir sagt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Hadde jeg vært prest, ville jeg ikke viet et par som kom med et slikt ønske.

Hvorfor i all verden ikke? Det må da være helt kurant å si noe om hva man ønsker at skal bli vektlagt i talen presten skal holde under vielsen? Den religiøse delen av selve ritualet kan man jo ikke fjerne ved en kirkelig vielse, men at man ytrer ønske om hvorvidt man ønsker det religiøse aspektet vektlagt i talen eller ikke, det må da virkelig være greit. (Jeg ville syntes det var veldig merkelig om "vår" prest skulle drevet forkynnelse eller snakket spesielt mye om bibelske forhold eller Gud i vår bryllupstale, siden jeg selv ikke er religiøs. Heldigvis kjente hun oss godt nok til å si ting som ga mening for oss. Hun var i det hele tatt veldig opptatt av akkurat det.)

[Kanina]

Hadde jeg vært prest i et tilfelle som Fadese nevner, ville jeg ikke latt være å vie, men jeg hadde nok ikke respektert ønsket fullt ut. I krikebryllup er det vel vanlig at presten sier en del om hva Bibelen sier om kjærlighet/ekteskap, det er da ikke så fryktelig annerledes annet enn at "dette sier Bibelen/Jesus/etc". Og såpass må man da tåle av religiøsitet når man først velger kirkebryllup, synes jeg.

Vi hadde et stort og staselig bryllup i Oslo Tinghus, og er ikke det minste misunnelig på dere kristne. Høytidelig stemning, fin musikk, tale og vigselssermoni, men det hele var over før noen rakk å bli lei.

[Kanina]

Esme: det kan jeg godt være enig i. Derimot er det en helt annen grunn som kan forklare hvorfor ateister holder seg unna kirker i slike sammenhenger. Av respekt for de som faktisk tror. Min mann ble spurt om å være fadder i en dåp, og siden han er ateist syntes han at det ville være både hyklersk og respektløst overfor kirken. For hans egen del kunne han jo godt gått med på noe som han uansett ikke tror på betydningen av, men å stå og lyve for andre mennesker er ikke særlig fint, religiøs eller ei.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Esme: det kan jeg godt være enig i. Derimot er det en helt annen grunn som kan forklare hvorfor ateister holder seg unna kirker i slike sammenhenger. Av respekt for de som faktisk tror. Min mann ble spurt om å være fadder i en dåp, og siden han er ateist syntes han at det ville være både hyklersk og respektløst overfor kirken. For hans egen del kunne han jo godt gått med på noe som han uansett ikke tror på betydningen av, men å stå og lyve for andre mennesker er ikke særlig fint, religiøs eller ei.

Vi har også fått forespørsler om å være faddere for div. nieser, nevøer, venners barn og slikt, men vi sier nei. Vi kan ikke stå å lyve slik, det ville vært helt feil for oss. (For ikke å snakke om hyklersk, respektløst og ufint som du nevner.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det å la være å være fadder synes jeg er ganske naturlig for en ateist fordi fadderskap faktisk innebærer en forpliktelse. I forhold til ekteskap er forpliktelsen man inngår kun knyttet til ektefellen.

Enig. Jeg ville ikke sagt ja til å være fadder. (Jeg hadde derimot ikke hatt noe problem med å la barnet mitt døpes.)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Enig. Jeg ville ikke sagt ja til å være fadder. (Jeg hadde derimot ikke hatt noe problem med å la barnet mitt døpes.)

Den skjønner jeg ikke. Er ikke dåp egentlig en av de Ultimate Kristne Handlingene?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Den skjønner jeg ikke. Er ikke dåp egentlig en av de Ultimate Kristne Handlingene?

sammen med aC.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Den skjønner jeg ikke. Er ikke dåp egentlig en av de Ultimate Kristne Handlingene?

Jeg ville ikke hatt noe problem med det dersom mannen min ønsket at barnet vårt skulle døpes, mente jeg. Jeg ville ikke tatt initiativ til det selv, og ville ikke båret barnet til dåpen selv, men jeg ville ikke hatt noe problem med handlingen, eller med å delta i feiringen, eller noe sånt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det å la være å være fadder synes jeg er ganske naturlig for en ateist fordi fadderskap faktisk innebærer en forpliktelse. I forhold til ekteskap er forpliktelsen man inngår kun knyttet til ektefellen.

Jeg er ateist og fadder for min niese. Vi spurte presten om det var et problem, og jeg sa at jeg kom til å prøve å hjelpe til å oppdra barnet i takt med kristne verdier (for de er så sammenfallende med mine siden jeg er vokst opp i en kristen familie), men ikke aktivt i den kristne tro og det syntes han var helt ok.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ateist og fadder for min niese. Vi spurte presten om det var et problem, og jeg sa at jeg kom til å prøve å hjelpe til å oppdra barnet i takt med kristne verdier (for de er så sammenfallende med mine siden jeg er vokst opp i en kristen familie), men ikke aktivt i den kristne tro og det syntes han var helt ok.

Er du medlem av statskirken?

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes ofte den som ikke vil noe, er den som bør få bestemme mest, og så synes jeg ofte at den som mener noe sterkest er den som bør få bestemme.

Høres ut som oss det. :klappermannensinpåkinnet:

Nei møtte mannen som 19 åring og under intervjurunden fikk vi tidlig avklart hvorvidt kirkelige sermonier var viktig for ham. "Det er vel noe man blir enig om", sa han diplomatisk, og det ble jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Er du medlem av statskirken?

Jepp. Så lenge prestene også er offentlige embetsmenn ønsker jeg å være stemmeberettiget i lokale menighetsråd.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det å la være å være fadder synes jeg er ganske naturlig for en ateist fordi fadderskap faktisk innebærer en forpliktelse. I forhold til ekteskap er forpliktelsen man inngår kun knyttet til ektefellen.

Men er det ikke også en forpliktelse overfor Gud? Og det vil i alle fall føles unatrlig å inngå en slik forpliktelse med en gud som vitne, når man overhode ikke tror?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men er det ikke også en forpliktelse overfor Gud? Og det vil i alle fall føles unatrlig å inngå en slik forpliktelse med en gud som vitne, når man overhode ikke tror?

Sånn tenker jeg også. (På den annen side, fryktelig praktisk å ha et vitne som man egentlig ikke mener er der, i tilfelle second thoughts.)

[Blå]

Interessante problemstillinger.

Jeg ser at det er mange som gifter seg i kirken uten å ha et aktivt forhold til den fordi det er pent og hyggelig og tradisjon. Dem om det, tenker jeg. Selv kunne jeg ha giftet meg i kirken dersom det betydde mye for min mann, men det gjorde det heldigvis ikke og jeg synes at den borgerlige seremonien var pen (og rommet var pent) og seremonien var akkurat passe lang.

Når det gjelder dåp så tenker jeg helt motsatt av Skilpadda. For meg ville det vært vanskelig å døpe mine barn. Jeg er ikke medlem av kirken og jeg er kritisk til veldig mye av det kristendomspresset som det har vært i norsk skole. Ettersom mye av det begrunnes med at det er så mange som er medlem av kirken ville jeg syntes det var vanskelig å melde mine barn inn i den, både for dem individuelt og fordi jeg ville vært med på å bygge opp under et press jeg ikke liker. Jeg ville derimot ikke hatt problemer med å være fadder i en dåp. Jeg har riktignok bare vært fadder ved navnefest, men jeg mener at det er foreldrene som definerer hva fadderen er og skal gjøre og bety overfor deres familie og ville takket ja om jeg ble spurt, også ved en kirkelig dåp.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men er det ikke også en forpliktelse overfor Gud? Og det vil i alle fall føles unatrlig å inngå en slik forpliktelse med en gud som vitne, når man overhode ikke tror?

Nei, når man er ateist så er det ingen gud som vitne.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei, når man er ateist så er det ingen gud som vitne.

Nei, det sier seg jo selv. Men blir det ikke da som å sverge ved Julenissen (for å trekke inn en tidligere nevnt sammenligning ).

Hatifnatten forklarer det jo greit. Jeg ville ikke ha følt meg hyklersk om jeg giftet meg i kriken dersom brudgommen var kristen, nei. Da ville jeg jo ha visst at "Gud" betydde noe for oss, gjennom hans tro.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

I krikebryllup er det vel vanlig at presten sier en del om hva Bibelen sier om kjærlighet/ekteskap, det er da ikke så fryktelig annerledes annet enn at "dette sier Bibelen/Jesus/etc". Og såpass må man da tåle av religiøsitet når man først velger kirkebryllup, synes jeg.

Det er vanlig å lese noen utvalgte bibelsitater, og vi for vår del valgte ut dem vi ville ha i samarbeid med presten på forhånd. (Og fjernet de som står i det vanlige forslaget, om å forlate sin far og sin mor og bli mange og oppfylle jorden, og sånt.) Presten sa at i prinsippet kunne vi fjerne alt unntatt selve den offisielle ekteskapsinngåelsen, og legge til hva vi ville, og hun var altså veldig opptatt av at det skulle bli en seremoni slik vi ville ha den, og at hun skulle si ting som var viktige og gav mening for oss. (Jeg antar at hun også ville kuttet ut bibelvers i det hele tatt dersom vi hadde bedt henne om det; jeg er forsåvidt enig med deg i at såpass religiøsitet må man "tåle", men samtidig synes jeg det er fint om det kan være opp til hver enkelt hvordan man skal føle og flagge religiøsiteten sin.)

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Vi hadde et stort og staselig bryllup i Oslo Tinghus, og er ikke det minste misunnelig på dere kristne. Høytidelig stemning, fin musikk, tale og vigselssermoni, men det hele var over før noen rakk å bli lei.

Bare for å understreke at vi aldri ville ha valgt å gifte oss i kirken pga all orgelmusikk i verden. Jeg har selvsagt ikke noe i mot at folk gifter seg i kirken hvis de føler at det er riktig for dem.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvorfor i all verden ikke? Det må da være helt kurant å si noe om hva man ønsker at skal bli vektlagt i talen presten skal holde under vielsen? Den religiøse delen av selve ritualet kan man jo ikke fjerne ved en kirkelig vielse, men at man ytrer ønske om hvorvidt man ønsker det religiøse aspektet vektlagt i talen eller ikke, det må da virkelig være greit.

Må det det? Det er vel det jeg har motforestillinger mot, at teksten skal tilpasses de som ikke-kristne som vil gifte seg i kirken fordi det er pent der. Jeg synes at mange «shopper åndelighet» (ikke veldig godt uttrykk, men jeg mangler noe bedre) og bruker kirkens sermonier når det passer dem selv fordi det er pent/noe alle gjør/fordi svigermor forventer det osv. For meg blir det veldig feil, og hvis jeg var prest ville jeg ha motforestillinger mot å vie noen som egentlig ikke ønsket det kristne budskapet.