Ali Farah til angrep på samfunnet og ambulansesjåføren

[kie]

Tanken som murret i bakhodet da jeg leste kronikken her var at dette muligens er skrevet av en som ikke omgir seg med andre enn de som ukritisk heier når slike teorier fremsettes? Altså; kronikken virket litt virkelighetsfjern, til tross for at det sikkert også lå et og annet poeng i den. Men det druknet i alt det unyanserte, ukritiske og uempatiske.

Jeg vil anta at enhver kritikk av kronikken som sådan også vil tolkes som en bekreftelse og understreking av påstandene i den.

Jeg synes det rett og slett er guffent å lese så mye selvrettferdighet og angrep som reaksjon på en persons beskrivelse av en svært vanskelig situasjon også. En persons beskrivelse av livet etter at man har gjort en alvorlig feil. En feil man også innrømmer.

Men jeg har som regel alltid problem med å "svelge" når folk i selvrettferdighetens navn hamrer løs på sine "forbrytere" selv når disse ligger nede for telling.

Rettferdighet er en fin ting. Selvrettferdighet er kvalmende.

Det er ikke greit å bruke offerrollen til å være selvrettferdig drittsekk mot andre. Min støtte til Farah i ambulansesaken og at det at han ble forlatt var en stor urett, den er der fortsatt. Selv om jeg altså tar avstand fra det han utsetter ambulansesjåføren for nå. For å si det mildt. Man fritas ikke for folkeskikk og medmenneskelighet selv om man har blitt begått urett mot.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er ikke greit å bruke offerrollen til å være selvrettferdig drittsekk mot andre. Min støtte til Farah i ambulansesaken og at det at han ble forlatt var en stor urett, den er der fortsatt. Selv om jeg altså tar avstand fra det han utsetter ambulansesjåføren for nå. For å si det mildt. Man fritas ikke for folkeskikk og medmenneskelighet selv om man har blitt begått urett mot.

Nei det er ikke "greit". Men problemet for ambulansesjåførene er jo ikke Ali Farah, det er jo alle de vanlige norske som ble fullstendig i heksejaktmodus.

Og så tror jeg helt ærlig at de som kommer til å hisse seg mest opp over Ali Farah sin kronikk var de som stod først i den andre mobben også.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og så tror jeg helt ærlig at de som kommer til å hisse seg mest opp over Ali Farah sin kronikk var de som stod først i den andre mobben også.

Det gjelder i alle fall ikke meg. Jeg er bare tilbøyelig til å delta i denne "mobben". Jeg turte ikke skrive innlegg den gangen den andre mobben var rådende.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei det er ikke "greit". Men problemet for ambulansesjåførene er jo ikke Ali Farah, det er jo alle de vanlige norske som ble fullstendig i heksejaktmodus.

Og så tror jeg helt ærlig at de som kommer til å hisse seg mest opp over Ali Farah sin kronikk var de som stod først i den andre mobben også.

Kanskje. Det er i alle fall den lynsjestemningen og selvrettferdigheten som byr meg imot. Det gjelder selvsagt begge sider.

Samtidig må det være lov å snakke om en sak som dette. Det er vel mest nådeløsheten som blir vist når selvrettferdigheten tar over som jeg ikke skjønner. Eller liker.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei det er ikke "greit". Men problemet for ambulansesjåførene er jo ikke Ali Farah, det er jo alle de vanlige norske som ble fullstendig i heksejaktmodus.

Og så tror jeg helt ærlig at de som kommer til å hisse seg mest opp over Ali Farah sin kronikk var de som stod først i den andre mobben også.

Hvilken mobb snakker vi om? De som ville lynsje ambulansesjåførene? Hvorfor skulle de ville lynsje Farah nå?