Babysyk - skal vi gå for barn nr. 3?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jo, jeg er straks 29, men pga. bukplastikk og brystløft, jobbsituasjon, at jeg ikke kan få to tette pga. vektoperasjonen osv, så går tiden fra meg, føler jeg. Så jeg tror i grunnen toget er gått for min del, men jeg skal snakke med legen om operasjonene og se hva vi kommer frem til. Jeg kan jo risikere å få et handicappet barn også, og selv om jeg SELVFØLGELIG hadde elsket barnet overalt på jord, så er ikke det en situasjon jeg tør å sette meg i akkurat nå, jeg tror jeg skal si meg fornøyd med de to jeg har. Men jeg kommer aldri til å gi slipp på tanken om det tredje barnet som aldri fikk bli født, tror jeg. Det irriterer meg grenseløst at jeg skal tenke sånn! *omprogrammerer hjernen*

Hvorfor er toget gått? Du kan jo utsette operasjonene dine noen år til, Iset?

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Samme her (uthevet). Baby-baby-tiden ser jeg egentlig frem til, men perioden fra de er mobile, men vettlaus og til de er rundt 2 år er slitsomt. Jeg får nesten panikk av å tenke på hvor mye man følger med konstant. Det ene året der en nesten nok til å stoppe meg.

Jeg synes baby- og småbarnstiden er herlig. Ikke det minste slitsom utover unntaksdager hvor man ønsker seg en hybel.

Vi har to, og av og til virker småbarnstiden uendelig lang, som at livet kommer til å forbli sånn og at man aldri blir ferdig. Men det går fort over. Svosj så er ungen jammen meg blitt fem år! *svelger hardt* Jeg tror hemmeligheten bak en ungeflokk (altså mer enn to) er å sove nok. Kommer man seg til køys i skapelig tid, takler man alt så mye bedre.

Vi skal helt klart ha flere barn, jeg gleder meg allerede til å møte nestemann.