Vi er ikke sånne bokmennesker

[him]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jaha? Skjønner at det hjelper å øve, men om man har uttalte _vansker_ så skjønner jeg ikke helt at dette kan stemme.... ? Trodde dysleksi ol ikke hadde noe med øvelse å gjøre.

Jeg vil tro at Ming tenker at dette kan gjøre noe for motivasjonen for å lære og lese. + at man får positive assosiasjoner til lesing. Ikke at man blir teknisk bedre av å lese.

Ellers vet ikke jeg om jeg synes lesing er så viktig. Det er mange ting i livet som er viktig, eksempelvis fysisk mestring, sosialt samspill, ernæring etc. Det er vanskelig hvis man skal ha førsteprioritet på absolutt alt. Jeg har aldri fokusert på lesing til barna, kanskje fordi jeg regner med at jeg "smitter" dem. Jeg er veldig glad i å lese. Ingen i hverken min eller mannen sin familie har hatt lese- og skriveproblemer. Jeg leser høyt for dem hver kveld - men ikke for å lære dem, bare for å ha det koselig sammen. Og datteren min har fått full score på alt av leseprøver i skolen.

Jeg vil tro at det er naturlig å arbeide med de sakene man mener man ligger litt under gjennomsnittet på? Jeg har ofte inntrykk av at når man mestrer en ting til fingerspissene så er det en selvfølge?

Jeg tror heller ikke det spiller en rolle hva man leser, bare at man leser. Jeg håper da for min del at man ikke trenger å lese skjønnlitteratur for å kalle det for lesing. (Ta nå meg som eksempel. Hvordan er det nå med bjørner og parring? Er det mange giftige nakensnegler? Hva vet vi om speilnevroner? Vil jeg noen gang kunne lese et perl script?)