Sykefraværet er ute av kontroll

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Jeg kjenner ingen som sykemelder seg uten grunn, og en hel del som antakelig burde vært hjemme fra jobben en dag innimellom men går likevel. Jeg kjenner meg mest igjen i det Adrienne og emm beskriver. "Brutalisering" av arbeidslivet er kanskje ikke poppis å snakke om lenger, men jeg ser det. Og for egen del synes jeg det er leit å konstantere at jeg dag etter dag har det så travelt at jeg i løpet av en 7 timers arbeidsdag ikke har husket å gå på do eller spise. Selvsagt er det noen som utnytter systemet, det vil det alltid være. Og selvsagt går fraværet ned i nedgangstider når man er redd for jobben sin, det betyr ikke at det nødvendigvis er det ubegrunnede fraværet som forsvinner.

Men hvorfor rammes de unge mer enn de "eldre". ?

[gajamor]

I fjor var jeg i sykemeldingsstatistikken. Det var svangerskap nr 2 på 2 år, og bekkenløsninga snek seg på i uke 12-13. Jeg kunne presset meg selv til å jobbe noen uker, men ville da blitt tidligere sengeliggende. Likevel ville jeg nok gjort det, hvis det ikke var for at jeg var lærer:
Det var i begynnelsen av skoleåret. Hvis jeg satte i gang med noen klasser, ville de bli nødt til å bytte lærer midt i skoleåret. Hvis jeg fikk sykmelding med en gang, ville elevene slippe å bytte lærer. Tilrettelagte oppgaver? Hva skulle det være liksom? Jeg var ansatt for å undervise, hvis jeg skulle gjøre andre ting, så måtte man ansatt en ekstra lærer. Det fins det da ikke penger til.
Jeg tror det er på samme måte andre steder. Det er ofte enklere og billigere for bedriftene å ha helt sykmeldte folk, enn å lage tilrettelagte oppgaver for de "halvsyke".

I helsesektoren er det helt begredelig. Der tror jeg hovedårsaken til sykefraværet ligger i at de prøver å spare penger. De setter færre og færre på vakt (på sykehjemmet her har de én nattevakt på TO demensavdelinger), og flere og flere blir utslitte og "møter veggen".

[ming]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

I fjor var jeg i sykemeldingsstatistikken. Det var svangerskap nr 2 på 2 år, og bekkenløsninga snek seg på i uke 12-13. Jeg kunne presset meg selv til å jobbe noen uker, men ville da blitt tidligere sengeliggende. Likevel ville jeg nok gjort det, hvis det ikke var for at jeg var lærer:
Det var i begynnelsen av skoleåret. Hvis jeg satte i gang med noen klasser, ville de bli nødt til å bytte lærer midt i skoleåret. Hvis jeg fikk sykmelding med en gang, ville elevene slippe å bytte lærer. Tilrettelagte oppgaver? Hva skulle det være liksom? Jeg var ansatt for å undervise, hvis jeg skulle gjøre andre ting, så måtte man ansatt en ekstra lærer. Det fins det da ikke penger til.
Jeg tror det er på samme måte andre steder. Det er ofte enklere og billigere for bedriftene å ha helt sykmeldte folk, enn å lage tilrettelagte oppgaver for de "halvsyke".

I helsesektoren er det helt begredelig. Der tror jeg hovedårsaken til sykefraværet ligger i at de prøver å spare penger. De setter færre og færre på vakt (på sykehjemmet her har de én nattevakt på TO demensavdelinger), og flere og flere blir utslitte og "møter veggen".

Du har mange gode poenger. En venninne av meg er sykemeldt pga det som sikkert kalles "lettere psykiske lidelser". Hun har vært sykemeldt over et halvt år nå og har virkelig lyst til å prøve seg så smått igjen, men legen vil ikke friskmelde henne ennå av redsel for at hun skal gå på en smell igjen. Hun snakket med arbeidsgiver som gjerne ville ha henne i aktiv sykemelding, men regelverket hindrer henne. Hun kan ikke gå aktivt sykemeldt mer enn 4 eller 8 uker før hun må i full jobb igjen. Deretter undersøkte de mulighetn for at hun kunne gå i en tilrettelagt stilling "oppå" en lengre periode, men siden arbeidsgiver må koste dette selv, utgikk det (kommunalt). Resultatet er at venninnen min går sykemeldt fortsatt... Hun får ikke sjansen til å prøve ut om det er jobben som gjør henne syk eller om hun kunne klare å komme tilbake... Da er det systemet som er for lite fleksibelt.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Men hvorfor rammes de unge mer enn de "eldre". ?

At økningen blant unge er størst betyr ikke at de er mest sykemeldt, da.

Ellers har det de siste 15 årene vært en relativt stor økning i opplevde helseplager blant barn og unge, dokumentert så langt nede som i 11-årsalderen. Det er vel tvilsomt om 11-åringene bare tenker på at det er lett å sykemelde seg. Eller? Større sosiale forskjeller, mer usunn og stillesittende lisstil, økt forekomst av mobbing, økning i selvmordsraten blant unge... Jeg tror det kan finnes flere forklaringer enn dårlig arbeidsmoral, ja. Den gruppa som er 20 -29 nå er vel den gruppa som hadde den statistisk sett "dårligste" ungdomstida ift disse faktorene.

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=320844